Leiiiiiiiiiiiiiiii

[Anonym bruker]

Er bare dritlei av mitt såkalte "liv". Etter at jeg har blitt alene med barna og flyttet, har jeg ikke fått noen venninner. Mine kompiser har jeg på det gamle bostedet, som det dessverre er uaktuelt å flytte tilbake til. Kommer jo på besøk dit en gang i blant og har det sosialt.

 

I hverdagen har jeg total mangel på alt som heter barnevakt. Samvær med far er ikke mulig, og mine foreldre bor på motsatt kant av landet.

 

Da jeg ikke har klart å skaffe meg venninner, er det eneste alternativ å ha det litt gøy når ungene først er hos besteforeldrene, å gå ut alene. Utrolig "artig" å sitte alene ved et bord på pub eller disko, når andre danser, flørter, prater og har det hyggelig og sosialt. Men det er liksom det livet mitt består av. I tillegg til husarbeid, stell av barn og andre aktiviteter forbundet med barn og hus. Har heldigvis en hobby som tar noe av min tid. Jobber i tillegg 100% og blir en del sliten.

 

Når det kommer til menn, har jeg vært uheldig hele livet. De vil rote, ha sex, eller bare være venner, men ingen vil ha forhold. Samtlige sier samtidig at jeg heeeelt sikkert kommer til å finne meg en mann snart (blir provosert når de sier det samtidig som de ikke vil ha meg selv).

 

Føler at jeg har livet til en 70-åring, pluss ungene. Er utrolig lei og klarer ikke å komme opp, er ganske deprimert mesteparten av tiden.

 

Måtte bare få det ut.

[Anonym bruker]

Har full forståelse for at det kan være tungt, men en av de første tingene jeg lærte meg som alenemamma er at ting trenger ikke foregå på kveldstid og det trenger ikke være alkohol innvolvert. Jeg har, som deg, heller ikke noe hjelp i BF eller i mine foreldre så da må man finne andre løsninger for et sosialt liv som inkluderer barnet.

 

Vi, datteren min og jeg, er ofte sammen med andre småbarnsfamilier. Vi griller, er på stranda, går fjellturer, er ute med båt, drar på shopping og på cafè osv.

Det er utrolig koselig:)

 

Jeg skjønner godt at du noen ganger ønsker å gjøre ting uten barna og når du har blitt bedre kjent med menneskene på ditt nye sted så kan du sikkert finne/få anbefalt en god barnevakt slik at du også kan komme deg litt ut på kveldstid. Men til da så gjør du lurt i å finne på ting med andre som har barn rundt på samme alder.

[Anonym bruker]

Jeg drikker ikke alkohol, bare det er sagt. Barnefamiliene rundt meg består av mor, far og barn og til dags dato har de ikke vært interessert i noe som helst kontakt, siden de fleste her har stor familie og finner på familieting når de først er på besøk, fjellturer og grillturer. Min yngste er ganske liten, noe som også begrenser aktivitetsnivået - og ungene synes det er ganske kjedelig å kun gjøre ting med mamma hele tiden, de vil helst omgås jevnaldrende også.

 

Det JEG er lei av er å sitte alene hver bidige kveld hele året og stirre i TV'en eller PC'en. Aldri noen som ringer eller kommer over. Har tilgang på barnevakt i ny og ne hvis jeg vil, men som sagt - det frister lite å gå ut alene og sitte der og se dum ut. Så jeg kommer meg ut på kveldstid, bare at det egentlig ikke er noe vits med det. Kan ikke reise flere timer til bygda der jeg har vennekrets, siden det tar både tid og er dyrt.

 

Har også vært singel i en del år, og blir frustrert av at menn ikke vil ha noe med meg å gjøre unntatt å rote, ha sex eller bruke meg som hobbypsykolog når det blir slutt med kjæresten osv.

 

men, takk for konstruktivt svar.

 

HI

[Anonym bruker]

Noen fler som har synspunkter?

 

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna dine da?

 

Jobber du? Studerer du?

 

Jeg flyttet til ny by i 1999. Er en stund siden. Men var også alene. Riktignok uten barn. Fikk meg en jobb og med jobben, flere venner. Bestevenninna mi ble jeg kjent på jobben og har vi har vært veldig gode venner i 11 år nå.

 

Så fikk jeg barn og 2 år etter fikk vi plass i bhg. Der traff jeg andre foreldrer som jeg fikk veldig bra kontakt med. Og vi har ennå kontakt, siden barna våre begynte på samme skole og spiller fotball sammen.

 

 

 

[Anonym bruker]

Er i fulltidsjobb. Har et barn i småskole og et barnehagebarn.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvor bor du? Selv bor jeg i Oslo uten så mye hjelp rundt meg, men jeg føler ikke at jeg har det så tomt selv om jeg også sitter mye alene.

[Anonym bruker]

Bor i nordnorge i en liten bygd.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er selv alenemor og vet hvordan det føles.

Hva med å invitere alle i bhg med i en park eller lekeplass en søndags formiddag?

Da vil du jo automatisk bli bedre kjent med noen. hvem vet kanskje det er noen andre i samme situasjon.

Jeg har selv gjort det i bhg til tulla mi og de andre foreldrene synes det var ett kjempe hyggelig. Som unnskyldning brukte jeg at det ville være gøy og bli kjent fordi barna jo ville være mye sammen i årene fremover.

[Anonym bruker]

Prøv å få kontakt med noen på jobben. Spør om dem har lyst til å bli med ut og ta en kaffe eller drink en dag. Prøv å ta kontakt med noen foreldrer. Bare begynn å prat med dem. Gjerne om barna deres. Har barna dine fått bra kontakt med andre barn, spør da om dem kan bli med barna dine hjem en dag.

 

Slik gjorde jeg for å få kontakt med andre.

[Anonym bruker]

Mitt problem er at jeg tar kontakt med foreldre, kollegaer osv, men får ikke til å finne på noe sammen. De har ikke tid, eller skal noe annet, osv osv osv. 99% av de som har barn her, er gift/har samboer, så de har ikke det samme behovet.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er også alenemor og gjorde akkurat som du gjorde 11.38.

 

Møtte av og til foreldrer når jeg henter og leverer i bhg, og da kommer vi i prat om barna våre. Jeg har hatt med noen av barna hjem på besøk og blitt bedre kjent med både dem og foreldrene.

[Anonym bruker]

Slik var det i bhg til sønnen min og. Nesten alle er gifte eller samboer. Mange av dem har ikke tid til å finne på noe sammen, derfor begynte jeg å spørre om barna kan bli med gutten min hjem. Mange syns det var en god ide, for da slipper dem å stresser med henting etter jobben. Selv jeg hadde fleksibel arbeidstid, så var ikke noe stress for meg.

 

Og når dem kommer og henter barna sine etter barne tv, så blir vi alltid stående og slår av en prat. På den måten ble vi godt kjent, og har blitt en ganske sammensveiset gjeng...for å si det sånn.

[Anonym bruker]

Mine unger har masse besøk. Men siden det er en liten bygd, kommer ungene som regel alene, eller blir levert i døra. Dvs lite småprat her i gården Selv om jeg elsker å ha huset fullt av unger.

 

HI

[Anonym bruker]

Min erfaring er at de fleste i forhold ikke er interessert i å sosialisere md alenemødre. Kjempedumt spør du meg. Jeg har mange venninner som er alenemødre (er selv gift) og de er nesten bedre å være sammen med. Gjerne mer opptatt av ting og engasjerte. Meningsfylte folk.

 

Var jeg deg ville jeg flyttet sentralt..

[Anonym bruker]

Kan ikke flytte på grunn av jobb og diverse andre grunner. Har lyst til å flytte dit vennekretsen min er, men der er det ikke relevant jobb å få. Har også merket at folk i forhold ikke vil menge seg med alenemødre, kanskje de er redd for at vi legger på mennene deres? Vet ikke helt..

 

 

HI