Dårlig samvittighet for å be om sykemelding..?

[Anders1]

Hei alle.

 

Jeg vet at mange lurer på nettopp dette om de bør sykemelde seg eller bare holde ut og nå er jeg i samme situasjon selv...

Jeg er gravid med mitt første barn og er nå i uke 27. Jeg har ikke hatt store problemer så langt i svangerskapet, men har nå de siste ukene begynt å slite med venstre side av ryggen og det gjør fort vondt der. Jeg har kontorjobb og sitter jo stort sett hele dagen (har spesialstol fra tidligere ryggproblemer) og jeg er helt ødelagt når jeg kommer hjem, noe som da går utover både husarbeid og mann..Jeg har også begynt å sove dårlig, noe som ikke er helt heldig da jeg må stå opp kl 05.45 for å rekke jobb (må kjøre et stykke).

 

Jeg sitter nå og vurderer muligheten for å sykemelde meg 80%, det er nemlig to dager jeg MÅ være på jobb (mandag og tirsdag) frem til vikaren min starter i uke 29.

 

Er det noen som kanskje har andre synspunkter på dette? Jeg får så dårlig samvittighet bare av å tenke på å be om sykemelding, men det er jo ikke verdt å være 100% i jobb for så å ødelegge forholdene hjemme og IKKE MINST humøret mitt?

[Anders1]

Ingen som har noen gode råd/synspunkter angående dette?

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Heisann! Så kjedelig at du sliter såpass mye med ryggen og søvn. Det tærer på med altfor lite søvn og mye vondt. Jeg var heldig i mitt første svangerskap og slapp unna store plager, men i det andre svangerskapet slet jeg både med rygg/bekken og med altfor lite søvn. Jeg var stort sett småsyk hele tiden også. Hadde veldig høy terskel for å sykemelde meg, men fikk til slutt ordnet så jeg jobbet 6-timersdager og dro hjem og sov mens jeg ventet på at mannen og storebror skulle komme hjem fra jobb og bhg. Dette hjalp mye, men burde nok kanskje vært litt tidligere ute. Jeg hadde veldig kort vei til og fra jobb, så 6-timersdager passet veldig godt ifht hvor lenge jeg måtte sitte og at jeg fikk sovet en time eller to på ettermiddagen. Du kan jo prøve en periode med å jobbe to dager i uken som du foreslår og se om det hjelper? I og med du har lang reisevei er det kanskje ikke så praktisk å ha kortere arbeidsdag? Du kan jo endre "prosentsatsen" av sykemeldingen etter hvert som du ser hva som fungerer best også. Jeg syns det var veldig fint å være i jobb så lenge som mulig, så en gradert sykemelding passet meg veldig godt. Håper du finner ut av det og får til en optimal løsning for deg:)

[Anders1]

Nå har jeg akkurat vært i samtale med sjefen og det var helt ok for han at jeg skulle trappe ned til en 60% eller 80% stilling. Jeg føler meg veldig lettet nå samtidig som jeg kjenner samvittigheten gnager litt...Ser frem til mer søvn og mindre sittetid foran denne pcen her!

Jeg har jo også ganske lang vei til jobb, så redusert arbeidsdag er ikke så praktisk da jeg uansett må stå tidlig opp...men krysser fingrene for at det fungerer med to - to og en halv arbeidsdag

[NostraStoria]

Hvorfor i alle dager skal du tenke på jobben din? De greier seg uansett - det du må tenke på er deg selv og din helse. Noe du aldri skal ha dårlig samvittighet for. Nå er det og legen som vurderer sykemelding etter hvordan formen din er - så bestill time og prat med han/hun hvordan du faktisk har det og så kan dere finne ut hva som kunne vært bedre for deg. Humøret ditt er ikke noe å bli sykemeldt for Hehe. Skjønner hva du mener, jeg er sykemeldt selv og det 100%, det går ut over kropp og sjel og gå rundt med mye smerter og være utslitt dag til dag. Ring legen din med en gang!

[NostraStoria]

En annen ting - du må og prøve ut og se om det hjelper for deg med den ordningen du har fått. Når det gjelder sm prosent så kan den fordeles veldig forskjellig siden det går på totalen av timer i uka. Blir du bedre av denne ordningen så er det jo bra, men funker det ikke må du jo bare snakke med sjefen din og prøve å legge det opp på en annen måte. Eller få legen din til å vurdere sykemeldingsgraden.

[Alida*Englebarn]

Et godt råd til deg er å parkere den dårlige samvittigheten din og faktisk vurdere dette på andre grunnlag som kroppen og helsen:-) Deretter legger du det fram for sjefen din som sammen med deg tilrettelegger arbeidsdagen for deg og din situasjon.

 

Den dårlige samvittigheten er inne i hodet ditt og den betyr ingenting for andre, jobben din eller sjefen din. Om du likevel velger å ha med deg Fr dårlig samvittighet er det et valg du selv har tatt. Noen ganger har vi vent oss til å forsvare oss med den dårlige samvittigheten slik at de rundt oss skal ha medlidenhet med oss. Dermed kan den dårlige samvittigheten "tjene oss" godt fordi vi får den medlidenheten, men da er det altså for egen del og vi ønsker å ha Fr dårlig samvittighet med oss, vi ønsker henne velkommen. Det er faktisk en øvelse å rydde henne vekk;-)

 

:-9

[Anders1]

Samvittigheten ligger der, men selvfølgelig er det meg og barnet som går foran jobben!

 

En passende leveregel kan jo være denne: Jobb for å leve ikke lev for å jobbe

[NostraStoria]

Ikke bare det, men husk at jobben din tenker på seg selv og det bør du gjøre også! Ingen som kommer og gir deg en klapp på skuldera for å ha pint deg ekstra for jobbens del altså.

[Anders1]

Du har nok rett i det ja. Jeg får bare så dårlig samvittighet fordi den jobben jeg gjør er det ingen andre her som kan...men det er vel egentlig ikke mitt problem sånn sett..

 

I dag burde jeg nok ikke reist på jobb kjenner jeg, men jeg må gjøre ferdig timelistene her og få levert de fra meg...

Sov nesten ingenting i natt heller og i dag er jeg svimmel, heldigvis fikk jeg legetime i dag for å få laget sykemeldingen, så da skal de få ta blodtrykk og prosent samtidig

 

Ønsker alle en flott dag i regnet, nå skal jeg snart hjem og sove

[Billie Jean]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å be om sykmelding. Helhetssituasjonen din tilsier tvert imot at du kanskje har dratt det for langt, og burde vært delvis sykmeldt allerede. (80% sykmelding tilsvarer bare én dag i uka på jobb, hvis du skal være der mandag og tirsdag blir det 60 %. Hvis du ikke tenkte å jobbe halve dager da)

 

Dersom det at du skal takle jobben 100% i så stor grad går ut over både din fysiske og psykiske helsetilstand er det absolutt på sin plass med en sykmelding. Ja, regn med noen dager med dårlig samvittighet, det er helt naturlig. Men så vil du kjenne at kreftene kommer tilbake og du vil sannsynligvis se at det var det eneste rette (og så lure på hvorfor du ikke har vurdert sykmeldingsalternativet før).

 

Lykke til:)