Min 3,5 åring er så sint! Mye trass og raserianfall.....hjelp meg!!

[Anonym bruker]

Vi har faste rutiner på legging, måltider, morgener før barnehage etc. Så hans hverdag er nokså forutsigbar. Han har en liten søster på 1 år som begynner å "ta mer plass" hvis dere skjønner hva jeg mener.

 

Men han har den siste tiden hatt noen ekstreme raserianfall, han sutrer nesten konstant hjemme m.v

 

Vi er flinke til å ta med han på ting, bare han, mens mormor passer 1-åringen. Pappa'n og jeg bytter på og finner på ting med bare han, drar på lekeplassen hver dag, går på kino, stranden etc...gir han masse oppmerksomhet. Og så har vi det også veldig kos som en liten familie sammen.

 

Men han kan får raserianfall for ingenting, ofte vet vi ikke hva en gang. Vi blir kalt "dumme" og han sutrer ekstremt. Vi trøster, gir grenser, viser at vi bryr oss, tar han med på bestemmelser der det passer og inkluderer han der vi kan inkludere han. Vi SER han.

 

Når jeg er alene blir jeg bare deprimert og kan felle en tåre fordi jeg blir så lei meg, føler jeg gjør alt "riktig", og blir bare deprimert over at han er så vanskelig. I barnehagen forteller ped.leder at han er blid, sosial og en skikkelig lekende gutt....bare at vi hjemme får hjem et aldri så lite monster. Han er selvsagt ikke sånn hele tiden, men akkuart siste par uker har det tynet på voldsomt.

 

Føler meg skikkelig mislykket som mamma.

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at de på 3-4 år kan være ganske umulige:) De har oppdaget at de finnes og at de har noe å si:)

 

Vi har litt det samme problemet. Men hos oss er det mye annet som ligger bak, uten at jeg trenger å komme inn på det her. Når han begynner å sutre, så overser vi han totalt. Her er det null oppmerksomhet å oppspore.

 

Han har og litt han skulle ha sagt i familien, men han får aldri bestemme. Han er en gutt som lett tar hele hånden om du gir han fingeren. Derfor er det viktig å vise hvem som bestemmer...

 

Lykke til:)

[Mamma`n til Will& Ailo]

Tror det er ganske vanlig . Sånn har min gutt vært i 8 mnd nå . Han ble 4 i april .

 

Tror ikke vi gjør noe galt, det er bare sånn det er å være 3-4 år .Men slitsomt JA

 

Her er det også sånn at om han får fingeren så tar han hele hånden ..

[Anonym bruker]

signerere mamma'n til Will Her i huset har vi også en slik en, og han har ikke søsken engang, burde være lykkelig enebarn med full oppmerksomhet fra mamma og pappa, men ingenting er bra nok når han har en dårlig dag Overse surtringa, evnt spil den. Jeg blir nok ansett som rimelig koko, men hvis min sønn er helt rabiat på butikken e.l fordi han ikke får vilja si, så hiver jeg meg på gulvet og surver like iherdig. Da slutter han tvert Hjemme fungerer det ikke på samme måte, for der er vi jo alene, så da overser jeg det galant. Blir han riktig ille forklarer jeg at sånn oppførsel vil jeg ikke ha i stua mi, kjøkkenet mitt osv, og ber ham gå på rommet med den surveleppa. Hardt mor hardt

 

Og det er en fase, ihvertfall håper jeg det

[Anonym bruker]

Hehe, leste du ikke det andre innlegget? Det er da baaaaaaare å telle til ti, og hvis ungen fortsatt trasser er det fordi du gjør noe galt, skjønner du vel!

 

Jeg -som ikke lever i de ufeilbarliges verden- må bare få si at det sikkert er en fase. Er det noe nytt eller har han til dels vært sånn hele tiden? Ett av mine barn er en skikkelig sutreunge og det er vanvittig slitsomt til tider. Men det går altså i faser. Rundt tre-fire år var det sutring dagen lang her i heimen, så gikk det over for så å komme tilbake ved femårsalderen. Har fått forklart at det er helt vanlig med slike faser. Det trenger ikke ha noe med lillesøsteren å gjøre, men det kan være en utløsende faktor.

Ha tålmodighet så godt du kan, og sørg for å få pauser selv, er det beste rådet jeg kan gi..

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg har også hatt sååå lyst til å legge meg ned i butikken og hyle som han .He he . Syns du er tøff som gjør det ..

 

Her får vi forresten høre at vi er slemme og dumme ca 10 ganger om dagen og da svarer jeg bare at ja, noen ganger er det mamma sin jobb

[Anonym bruker]

hehe, det var litt kleint de første gangene, men etterhvert lærer man seg til å overse evnt sjokkerte blikk Det fungerer ihvertfall veldig godt på min sønn. Han får sjokket over å se mamma slik, og han ser hvor "dumt" det ser ut å hyle over ting. Han er fin sånn, så fort han har fått forståelse for en ting, så sitter det klistra, men han er dårlig på å overføre en lærdom til en annen, så alt må behandles som et nytt problem YAY XD

 

Og hvis ikke dte funker tell til ti *knis*