Keisersnitt VS Vaginal fødsel. Hva skal jeg velge?

[Anonym bruker]

Jeg har fødselsangst, har 30 dager igjen til fødsel og er rett og slett livredd.

 

Noe av det verste som kan skje er at fødselen drøyer ut, det oppstår komplikasjoner, ender i haste keisersnitt.

 

Hvis jeg tar keisersnitt får jeg jo en eksakt dato. Men jeg har heller ikke lyst på noe stygt arr, og man bruker vel lengre tid på å komme seg etterpå?

 

Hva ville dere valgt å gjøre?

 

Jeg er oppriktig redd, og vil komme ut av det på best mulig måte.

[Anonym bruker]

Jeg hadde valgt vaginal fødsel rett og slett fordi det er den metode som kan gi færrest komplikasjonener.

Operasjon er siste utvei. Især om du ikke har noen helse issues som tilsier at vaginal fødsel ikke er tilrådelig.

 

Du må snakke med din jordmor/lege om dette. Kanskje dere kan skrive en ønskeliste til fødselen.

 

Tror vel de fleste er redd for tanken på fødsel. Især om dette er din første. Jeg husker selv at jeg var veldig redd. Jeg fødte for tidlig så jeg hadde ikke fått noen forklaring (annet enn fra bøker) om hvordan en fødsel skulle forgå. Man er vel ofte redd for det ukjente.

Av erfaring så kan jeg si at personlig så synes jeg det er mye skummlere med operasjon enn fødsel. Har selv en liten operasjon om 6 md og en stor om 3-4 år og jeg gruer meg helt sinnsykt.

 

Lykke til og husk at størstedelen av fødselene forgår uten drama og komplikasjoner.

[Anonym bruker]

jeg har født to ganger og hatt et planlagt ks.

 

Hvis jeg noen gang skulle hatt nr. 4 (vil aldri skje ;o) så ville jeg DEFINITIVT hatt planlagt ks. Utrolig flott opplevelse, romlig og hyggelig stemning på operasjonen og faren for komplikasjoner er nærmest lik null ved planlagt ks - bare spør en gynekolog eller annen fødselslege som faktisk KAN dette, ikke spør her inne. Her er det skremselpropaganda når det kommer til ks. Jeg har vært her i flere år og det har vært innlegg på innlegg om ks vs vaginal fødsel. Mange glemmer at det faktisk også kan være store komplikasjoner etter vaginal fødsel.

 

Jeg kom meg fort etter ks. Var oppe og gikk dagen etter, 6 dager etter gikk jeg lang tur..

[Anonym bruker]

KS! Kroppen min taklet det veldig bra og jeg var oppe å gikk dagen etterpå. Var på trilletur etter en uke. Du slipper å revne, uforutsette problemer som ender i hastekeisersnitt og problemer med underlivet i ettertid.

[Anonym bruker]

Jeg har vaginale fødsler og keisersnitt og hadde jeg kunnet velge hadde jeg definitivt valgt vaginal fødsel!

 

Jeg måtte ha siste med keisersnitt (legene bestemte) og det var forsåvidt en grei opplevelse, men tiden etterpå var pyton.

 

Så om det ikke er fare for barnets liv så man MÅ ha snitt hadde det aldri vært noe alternativ for meg. Etter en vaginal fødsel er man i ganske fin form etterpå, om det blir en tøff fødsel kan det ta et par dager før man føler seg god, men ikke ukesvis som det gjør etter et snitt.

 

Må vel sies at jeg opplevde litt komplikasjoner etter snitt da, måtte ha blodoverføring, ble syk av bedøvelsen, såret væsket i 5 uker før det lukket seg, har fått et skikkelig heng med hud over arret og arrvevet inne i livmoren gjør at slimhinnene som skal blø ut under mens "henger igjen" så jeg blør i 9-10 dager hver eneste måned.

 

Har hatt tøffe og langvarige fødsler med både sugekopper, revning, klipping osv men var likevel mye friskere etterpå. Å ha det litt tøffere det døgnet fødselen varer er MYE bedre enn den lange restitusjonstiden etter et snitt!

 

Lykke til med valget ditt, du vet vel at du kan få samtaler om angsten din på sykehuset, og en god jordmor vil ta ekstra godt vare på deg under fødselen. Dette er kvinnekroppen laget for å klare vet du, det er sjeldent noe går riv ruskende galt, du må tørre å stole på kroppen din.

[Anonym bruker]

Alle jeg har snakket med som har opplevd begge deler sier at hadde de visst hvor mye bedre en vag. fødsel var kontra ks så hadde de aldri tatt ks.

 

Jeg har også født vaginalt og det helt uten smertemedisiner, jeg sto i dusjen helt til siste liten omtrent. Du trenger ikke være redd. De fleste fødsler er kjempegreie. Slik som min var. 3 timer tok det fra jeg kom på sykehus til babyen var ute og det var ikke uhorvelig vondt.

 

Jeg var derimot på rom med to stykker med ks, og jeg kunne være oppe å gå, løfte på min baby - det kunne ikke de og de hadde vondt!! Det hadde ikke jeg!

 

Når tiden er inne for å føde så går du inn i din egen lille boble - redsel er borte og du blir en maskin. Noen sa dette til meg, jeg trodde de ikke, men du det stemte da jeg først skulle føde. All redsel var borte.

[Anonym bruker]

Det tok lang tid å bli bra fra vaginal fødsel.

Jeg skal opereres etter vaginal fødsel på grunn av komplikasjoner.

Kommer til å bruke noe tid etter en slik operasjon på å bli bra.

 

Så det er ikke bare keisersnitt som kan gi komplikasjoner.

Men det sies at vaginal fødsel er det beste til både mor og barn.

 

[Anonym bruker]

Helt klart KS...og jeg har gjort begge deler. Ja, vondt i såret i tiden etterpå.....men dog, MYYYE hyggeligere opplevelse med KS. Med vaginal fødsel, som varte i 16 timer, enorme smerter, rifter og komplikasjoner i etterkant var smertene etter KS bagateller.

[Anonym bruker]

Du må velge for deg selv, samme hvor vanskelig det er. Om du spør her inne så vil du bare få en haug med subjektive opplevelser, for alle sitter med ulike erfaringer. Noen har fæle keisersnitt, andre har fæle vaginalfødsler, og tilsvarende med fine.

 

Noe av det vanskeligste med å gå mot en fødsel er at man ikke har kontroll. I dagens samfunn er vi vant til å kunne kontrollere og bestemme det meste. Når det gjelder fødsler og keisersnitt så kan man ikke det. Man vet ikke hvor lang tid det tar og man vet ikke på forhånd om man vil få komplikasjoner. Det eneste som er sikkert er at ungen må ut på et eller annet vis...

 

Snakk heller med en jordmor som har erfaring med fødselsangst. Finn ut av hva som er det beste for deg og babyen. En venninne av meg, med fødselsangst, lagde en plan sammen med sin jordmor. I den planen hadde de med ting som igangsetting, smertelindring, undersøkelser og om det ikke var noen framdrift så skulle det bli keisersnitt etter så og så lang tid. Da klarte venninna mi å slappe av litt, for da hadde hun landet på noe, og hun visste at NOE var sikkert.

 

Ring sykehuset ditt og be om hjelp. Det er ikke første gangen de har fått en slik telefon, og det blir ikke siste.

 

Lykke til! Snart er du mor - fødselen er et skritt på veien dit, ikke et uoverstigelig hinder.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Jeg var ikke klar over at dette spørsmålet hadde dukket opp flere ganger tidligere.

 

Selv har jeg alltid vært av den formening om at man absolutt bør føde naturlig/vaginalt om man kan gjøre det.

Men nå har virkelig skrekken tatt overhånd.

 

Har vært til 2 samtaler på sykehus med jordmor og lege, samt fødselskurs.

Keisersnitt har aldri vært et aktuelt tema, men de siste dagene har jeg tenkt tanken på å forløse barnet på den måten.

 

Har i dag snakket med sykehuset igjen, og fått enda en time til samtale.

 

Jeg har aldri vært hos psykolog, eller vært så her redd for noe tidligere, så dette er helt nytt for meg. Jeg er rett og slett livredd for fødselen, - smertene, det å ikke ha kontroll, samt eventuelle komplikasjoner.

 

 

- HI

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring med ks,, jeg har hatt to veldig ulike fødsler. en der jeg var slapp og ute av form i mange dager, og en der jeg var i tipp topp form to timer etter ungen var ute. Tror det er store forskjeller både på form og komplikasjoner uansett hva man velger. Men mitt største minus med ks er at du ikke kan løfte noe særlig den første mnd-6uker.

For meg hadde det blitt vanskelig. Må bære bilstol m barn opp ei trapp, må løfte vogn inn og ut av bil, få vogna opp trappa o.l. Venninna mi som tok ks var i fin form og var oope og gikk tidlig, men hun syns dette med bæring var tungvint og ønsket at hun kunne født vaginalt.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror dessverre ikke det er opp til deg å velge dette. Jeg prøvde å få ks med nr tre pga at jeg var så dårlig i svangerskap og ikke trodde jeg kom til å makte å føde varginalt.

 

Var til samtale hos gyn og fikk vite at det skal kun være tungtveiende medisinske grunner til ks da varginal fødsel blir regnet å være mye tryggere og bedre for både mor og barn. Så til syvende og sist er det helsepersonell som tar avgjørelsen og det må vi stole på at de gjør på best mulig måte.

 

Min tredje fødsel ble den aller beste! Jeg fikk lage en fødeplan sammen med jordmor som innebar planlagt fødsel på en fastsatt dato, tidlig epidural og tett samarbeid med jordmor under fødselen. Det gikk raskt og tilnærmet smertefritt - en drømmefødsel:)

 

Ting blir sjelden så ille som vi klarer å innbille oss:)

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Tenk om Man kunne vite hvordan ettertiden blir.. det er ingen fasit.

Man kan dø av begge dele, men som oftest går det bra..

 

Selv har jeg bare hatt vaginale fødsler.. begge med komplikasjoner begge vart tatt ut med sugekopp. Lillebror kom ut med et hode på 39.5 cm + handen først, så hodeomkretsen var 40 cm..

Dette gjorde at jeg fikk store smerter, fikk betennelse i stingene, hadde jo klippet 3 ganger.

Hadde problemer med avføring, sitte vanlig og gå turer i 3 Mnd.

 

Nå etter 4 år har jeg fortsatt smerter i arret under sex og ved dobesøk.

Fikk naturlig depresjoner som først no er borte.

 

Har lyst på ett 3 barn, men SKAL ta planlagt KS.. Uansett hva leger og jordmødre og damer på DIb sier om KS..

Får det å ikke kunne sitte på do er grusomt og ønsker ikke å ødelegge meg mer der nede...

[Anonym bruker]

Jeg har gjort begge deler, og min beste opplevelse var vanlig fødsel. Jeg hadde en rask fødsel og måtte sy mye, men allikvel var det langt bedre. De første dagene sammen med ungen, jeg var helt selvstendig og hadde jentungen oppe i senga sammen med meg. Var så godt å få med seg de første timene. Etter keisersnittet var jeg utrolig sliten og hjelpesløs. Måtte ha hjelp hver gang jeg skulle amme, løfte på guttungen osv.

 

 

[Anonym bruker]

Visste ikke at man kunne velge selv engang, jeg...

 

Men om jeg skulle valgt, hadde det blitt vaginal fødsel..

[Anonym bruker]

Hei.

 

jeg trodde selv det var kjempe vanskelig å få innvilget keisersnitt. Men på den første samtalen jeg hadde på sykehuset sa legen til meg at det var opp til meg hva jeg ville.

Men den gangen var jeg helt klar på at jeg absolutt ikke skulle skjæres i.

 

- HI

[Anonym bruker]

Vaginal m epidural!!! Du får føde naturlig og slipper plager m keisersnittsåret etterpå..

Samtidig tar epiduralen de verste toppene. D blir mindre smertefult,kroppen blir ikke så sliten og opplevelsen kan bli positiv og god for deg!!

Lykke til!

[Anonym bruker]

I Norge er det propaganda for vaginal fødsel - fordi det er BILLIG!

 

I land der kvinner virkelig får velge selv, eksempel USA, stiger antallet keisersnitt år for år, rett og slett fordi *planlagt* keisersnitt har få komplikasjoner og man kommer seg fort.

 

Jeg har heldigvis en sykdom som tilsa at jeg burde velge selv, men jeg hadde uansett kjempet med nebb og klør for ks.

[Anonym bruker]

Vaginal fødsel-hvis man kan velge er dette bra for barnet og. Og man kommer seg mye fortere etterpå.Ja det er vondt men da slipper man slike smerter etterpå...og man glemmer jo med en gang:Men lykke til det går så bra. Finnes smertelindring også...prat med en jordmor om dette.

[Anonym bruker]

Så fint for deg at du har såpass kort hukommelse. Det har ikke jeg, fremdeles vonde minner etter vaginal fødsel, 3 år etterpå.

[Anonym bruker]

Det er vanskelig når man har skrekken, men husk at det er dyktige leger og jordmødre på sykehuset:)

 

Jeg var livredd, men dager før fødselen ble jeg helt avslappet. Jeg hadde en fødsel som fra første rie, varte i 26 timer. Jeg hadde 2-4 min mellom hver rie, så det var intenst, men alt i alt så var det en fin opplevelse:-)

 

Nå får du jo svar fra de som har opplevd dårlige fødsler på både den ene, og den andre måten. Men mange fødsler er fantastiske!

[Anonym bruker]

Jeg fødte vaginalt, har blitt voldtatt som barn, og skrekken tok meg litt under fødselen. Men siden JM var klar over det, visste hun også hvordan hun skulle få meg ut av panikken. Hun ba meg åpne øynene og se rundt meg hele tiden, da ble jeg mye mer klar på hvor jeg var og at det ikke var en "farlig" smerte. JA, det gjør vondt, og man blir sliten!! Men jeg kunne aldri vært foruten den følelsen jeg hadde etterpå, når ungen kom på brystet, den varme lille bylten som luktet så utrolig godt!! Jeg har ALDRI, og jeg mener aldri, vært så stolt over meg sel noengang. Jeg følte meg iallefall som superkvinnen etterpå, selvom jeg var sengeliggende første dagen, fikk litt lavt jernlager, men jerntabletter og god pleie hjalp det fort opp igjen, og dagen etterpå var jeg oppe og gikk med lillegull i lobbyen!

 

Jeg kan ærlig talt ikke se at man får den samme følelsen ved et KS, selvfølgelig er man stolt over å ha fått et barn, men jeg ville ikke vært foruten de få sekundene i det han ploppa ut og ble lagt på brystet mitt. Og de timene vi fikk oss 3 etterpå. Hadde ikke hatt mye lyst til å ligge på en annen avdeling med smertestillende og vært i ørska.

[Anonym bruker]

Man er ikke sikret dette øyeblikket med en vaginal fødsel.. Jeg har ingen gode minner fra fødestua, eller fra barsel. Men når det er sagt: for en herlig historie . Kunne godt tenke meg å lese fødselshistorien din!

[Anonym bruker]

Du vet vel at det kan oppstå en god del komplikasjoner ved bruk av epidural?

[Anonym bruker]

KS. Jeg har selv to planlagte ks bak meg (eget ønske), og vil anbefale det på det varmeste:)

 

Håper jeg får oppleve det en 3.gang også

 

Har kommet meg utrolig fort begge gangene. Har passa på ungene mine selv, og det har ikke vært noe problem med løfting av vogn, unge, osv...

De som har født vaginalt skal også være like forsiktig med løfting de første 6 ukene etter fødsel;)

 

Arret vises nesten ikke, og ikke har jeg heng over heller:)

 

Mye bedre med arr under magen synes jeg, enn arr i musa;)

 

Masse lykke til med valget!