Gå til innhold

sjelden jeg blir så oppgitt over folk her inne, men dette er jo helt ABSURD!


Anbefalte innlegg

sikter til dama på "hyl og skrik" tråden. Hun som mener at hun kan ALT om barneoppdragelse og kan svarene på alles oppdragelsespm.

 

Er det bare jeg som får denne dama opp i halsen!?! Mulig jeg er ung og dum førstegangsmor, men jeg har fått med meg såpass at alle barn er forskjellge og reagerer forskjellig på trass og grensesetting. Selvsagt kan foreldre gjøre mange feil, det ser man jo overalt, men jeg ville aldri satt meg opp mine høye hest og sagt at MIN metode og MIN kunnskap var overordnet alle andres...

 

Og det verste, med mindre denne dama er et troll, så er hun så høy på seg selv at hun mener dette helt seriøst, altså at hun kan ALT :/ Skremmende tankegang. Blir ikke mange venner av denne holdningen...

Fortsetter under...

Jeg bare skummet igjennom men ho virka høy på egen kunnskap ja.. Hadde nok ikke taklet å ha henne nær meg ofte..

Det JEG VET er at alle barn er forskjellige. Slitsomt med bedrevitere..

Hun var nok litt for belærende for min smak, ja.. Men.. jeg tror at hun mener at de ALLER FLESTE barn kan nok hyle i flere timer fordi foreldrene har vært inkonsekvente, og det stemmer nok.

 

Jeg har selv æren av å være mor til det staeste lille "krapylet" jeg vet om, og hun er ikke bare - bare, for å si det slik:)

Man kan være så konsekvent man bare vil, men stålviljen er der fortsatt. Og det har den vært siden dag en.

 

Bare ordbruken hennes forteller meg mer enn nok.

 

Skulle ønske det fantes en knapp som måtte skrues på før vi kunne bli gravide. Som først ble trykket på når vi hadde gått gjennom uendelige tester, for å se om vi var skikket til å få barn.

Bare tenk så mye man må igjennom for å adoptere. Mens sånn ellers er det bare å spre beina, og VIPS - man er mor og far....

Gjest Antarctica

Jeg er IKKE ung og dum førstegangsmor, men mor til 3 i ulike aldere, og blir fortsatt overraska, tatt på senga, oppgitt, sint, sliten, you name it over ting som kan skje i heimen. Jeg føler meg erfaren, og blir bedt om råd av andre noen ganger, men INGEN vet alt om barn. Ikke engang om egne barn.

Annonse

Oiiii.. jeg har fått min egen tråd her inne. Kult ;)

 

hehehe... dere har jo totalt misforstått hva jeg mente. En får bare ikke barn som hyler for å få viljen sin i timesvis, dersom en viser TYDELIGE grenser. At barn er ulike, og reagerer ulikt, er greit. Sånn er det med alle mennesker. Men å si at jeg tar feil her, er ikke sant. Snakk med "ekspertene" da, dersom dere har barn som kan hyle i timesvis.

 

Ene barnet mitt har holdt ut(av og på) i faktisk 4 timer en eneste gang for samme tingen. Og det var nattapuppen som skulle sluttes med. Men ikke engang den gangen stod det på i 4 timer non stop. Og det var bare den ene natten, for jeg ga ikke etter og ble heller ikke irritert.

 

Jeg har ikke sagt noe om at det er lett å være så konsekvent som det trengs, men en har faktisk nytte i å stå for det en har sagt. Neste trassanfall blir dermed kortere, for barnet vet at det ikke nytter(det bare prøver seg litt).

 

At barn har stålvilje, betyr ikke at en som forelder kan skylde på det for hvert eneste anfall barna får. Vilje er bra, og vi må lære dem å bruke det rett. Her har jeg gått gjennom hele leksa med egne barn ;)

 

Jeg kan si at jeg skal faktisk ikke ha flere barn, fordi jeg er for gammel og jeg har de barna jeg skal ha. Så slapp av ;)

 

Der finnes forresten mange gode kurs for foreldre med barn med ulike adferdsvansker(som problemer med sinnemestring og trass). Og alle kursene har til felles at FORELDRENE må ta sin del, for det er ikke barnet som bare skal endres. Og endring i barnet kommer med endring i foreldre. Sånn er det bare.

 

 

Hilsen hun dere "forferdelige" dama i andre innlegget ;)

"En får bare ikke barn som hyler for å få viljen sin i timesvis, dersom en viser TYDELIGE grenser."

 

Feil. Du er så bombastisk at du er latterlig. Jeg jobber med psykologspesialister, spesialpedagoger og kliniske sosionomer somalle har årevis av erfaring med barn og mange års spesialisering innen feltet barne-og ungdomspsykiatri. Det er jo påfallende at noen av Norges fremste eksperter lo av påstanden din.

http://www.dinbaby.com/forum/thread/143357799 Det er anno 18:40 og utover...

 

Jeg er mamma'n til sønnen som kan skrike/være sur i mange timer når han ikke får vilja si. Jeg er hard som stein og lar han være sur, og jeg er så tydelig som det er mulig å være med akkurat sønnen min. Han begynte trass før han fyllte året, og det er bare sånn han er. Han er viljesterk. Og NEI han har INGEN diagnoser. Hadde vært "lettvinnt" om han hadde det, for da kunne man forklart det med bokstaver og fancy diagnosetermer. Men han er rett og slett bare en bestemt gutt som må ha full forståelse for hvorfor regelen er som den er før han gir seg. Blir nok en fin-fin politiker en dag :P Han har feks aldri kranglet på at man ikke kan røre peisen, for vi lærte ham at den var varm og farlig. Det var fornuftig og han ga seg uten å mukke, men å skjønne at han ikke kan få is når han vil, ikke se på film når han vil, ikke sparke ball inne osv er ulogisk for ham per nå, og dermed så krangler han, i det UENDELIGE.

 

Men jeg aksepterer sønnen min som han er, viljesterk og småsinna ;) Selvom jeg må ta meg en husmorferie når det baller på seg :P

Jeg har også et særdeles viljesterkt barn som kan skrike og sutre i timevis hvis hun ikke får viljen sin. Overser så godt jeg kan, helt uten virkning. Hun er helt umulig å avlede når hun er i det hjørnet. Mine andre barn er ikke slik.

Mistenker at denne Allviteren ikke vet hva et viljesterkt barn er eller er i stand til, derfor bør det hun sier ikke vektlegges.

Er her helt enig med HI som nok er mye klokere enn deg Anno 08:51 som sier du er "gammel" og flerbarnsmor, selv om HI er ung og mor til bare ett barn. Hun har helt rett, barn er ulike, og dine barn Anno 08:51 er nok ikke så veldig ulike dersom alle reagerer likt på dine metoder. Jeg kjenner jeg blir veldig oppgitt over slike mennesker som deg, du er den typen som enten bevisst eller ubevisst kan risikere å få usikre førstegangsforeldre til å føle seg totalt mislykket selv om de faktisk gjør alt riktig.

 

For å gi et eksempel. Etter å ha hatt tre barn som innen de var 1-1,5 år var enkle å legge nettopp fordi jeg og pappaen er beinkonsekvent på dette, anså jeg det som en smal sak og også få dette til med nr 4. Vel, hun er snart 2 år nå, og fortsatt ikke greit å legge. Så godt som hver kveld er det hyl og skrik, ut av sengen og umulius. Vi følger tilbake i sengen uten å si annet enn at det er natt og hun skal sove. Hun får ikke kos, ikke drikke, ikke oppmerksomhet, ikke en ekstra sang, ingenting. Kun inn igjen i sengen. Før hun begynte å gå ut av sengen selv (fram til ca 1,5 år), så stod hun i den og illskrek. Vi hadde da døren halvåpen slik at hun så en av oss og var trygg på at vi var det, og gikk inn jevnlig og sa at det er natt og hun skulle sove. Ikke noe dikkidering der heller. Akkurat det samme som vi hadde gjort med de andre tre, men forskjellen var at de tok poenget etter 3-4 kvelder og la seg fint. Vesla har hold på slik i over 1 år og tar absolutt ikke poenget.

 

Jeg kunne gitt haugevis av eksempler på hvordan noe fungerer bra for mange barn, men så ikke i det hele tatt for ett barn. Sånn bare ut i fra min egen ungeflokk. Jeg tror ikke jeg kjenner så mange andre som er så ekstremt konsekvente som det vi er. Vi er vel nesten litt for konsekvente av og til og burde sikkert løse opp litt, men vi ender likevel med voldsomme trassanfall fra ungene fra tid til annen. Jeg har alltid vært åpen for veiledning og gode råd og har ofte konsultert ulike HS vi har vært knyttet til når jeg har lurt på noe (eller faktisk bhg personale), og gjerne også folk fra BUP når jeg prater med dem i pausene på jobb, men vet du hva? Når jeg har beskrevet situasjonen, og hvordan vi løser det i forhold til det aktuelle barnet, så har jeg fått beskjed om at vi gjør alt helt riktig, men at noen barn bare har større behov for å markere seg og teste grenser enn andre, så vi må bare vente det ut. Og selvsagt roer det seg og går over etterhvert. Fram til neste bølge. Men i mellomtiden kan trassanfallene være både hyppige og langvarige (flere timer) selv om vi er konsekvente og aldri gir etter. På noen av barna mine. Jeg har også et barn som det å være konsekvent med fungerer svært bra, men han er også en mye roligere og mer føyelig type enn de andre barna mine.

 

Ser nå at dette svaret sikkert får meg også til å framstå som veldig selvgod (jeg er faktisk ikke det. Håper jeg ;-)), men følte det som viktig å få fram at man faktisk kan være en som etter "boken" gjør ting riktig, men likevel ikke alltid når fram rett og slett fordi barn er ulike og har ulikt temperament og ulik utholdenhet.

Jeg nekter å tro at de lo av påstanden,enten det eller så jobber du ikke med disse ekspertene. Jeg er heller ikke for bombastiske påstander, da vi alle er forferdelige. Men når barn hyler i et sett for å få viljen sin i flere timer i strekk så er det faktisk på tide å se på hvilken metode en bruker som helt tydelig ikke fungerer og prøve å finne ut hvilken metode som fungerer best på akkurat ditt barn.

 

Så kan man samtidig vurdere egen atferd. Skriker jeg like mye tl mitt barn når han skriker til meg? Senker jeg meg til hans nivå og krangler ufruktbart og uten mening? Diskuterer jeg med ungen i alle 3 timene han krangler?

 

Om jeg gjør en eller flere av disse tingene så er det faktisk noe jeg som oppdrager gjør feil. Og om jeg i tillegg gir meg til slutt så har jeg lært barnet en ting - det nytter å skrike lenge, for gjør jeg det får jeg det som jeg vil til slutt.

 

Og jeg jobber innen atferdsendring.

Annonse

Tydelig at den såkallte "allviteren" har truffet en del ømme punkter hos enkelte..

 

Hvis dere ikke er enige, så er dere ikke det da.... la det være med det, dere vet ingenting om henne og hun ingenting om dere..

Dere kaller hun påståelig men fra mitt stådsted er det DERE som er den "kranglete" parten her.. i tillegg så rakker dere ned på hennes påstander mens hun er sakelig mot dere.

 

 

Jeg har 5 barn selv og jobber i bhg. Kan love dere at lik oppdragelse ikke funker på ulike barn.

En av mine unger hadde så fæle og lange hylesekvenser når hun ikke fikk det som hun ville at det var helt forferdelig. Heldigvis gikk det over i 7 års alderen. Men gud den jenta er sta altså. Gav jeg etter? Nei, jeg gjorde ikke det. Gav hun seg? Nei, neste gang det kom en episode så var det påann igjen, og igjen og igjen

Noen barn bare er "verre" enn andre. For de som bare har hatt "enkle" barn er det lett å si at andre har feilet i oppdragelsen ved sine stae barn, men når man har opplevde begge deler, så veit man at det er feil ;)

Ler av deg "som vet alt".

 

Jeg har 3 barn. De er like forskjellige som natt og dag. Vi gjør "alt" etter boka, men jenta vår nekter å sove. Hun nekter også å roe seg. Vi får ikke gjort mer enn det vi gjør nå. Hun er bare utrolig viljesterk og selvstendig. Det er greit det. Det er ikke et problem, vi kommer igjennom det. Du derimot, kommer til å falle hardt ned fra hesten din..

Påstanden din er pisspreik. Du er bombastisk og virker derfor tåpelig. Det var det bred enighet om her idag. Og ja, jeg jobber med disse ekspertene.

 

Det er mange barn med svært sterke personligheter og stålvilje, og for disse ungene hjelper det ikke å være bare konsekvent. Dette hadde du visst om du hadde hatt peiling. Du skriver i din påstand at det kommer an på hvor konsekvent man er, det er direkte feil.

 

Du kan ikke være god i jobben med din holdning. Man må bare håpe du ikke klarer å formulere deg ordentlig.

 

 

11:25

 

Er min påstand bombastisk? I mitt innlegg? Eller tror du jeg er hun andre du kalte bombastisk. Vurder MITT innlegg. Ingen har ledd av meg, for dette er det første jeg har skrevet her inne.

 

Eksperter ville aldri ledd av påstander. De vil til en viss grad være uenig i enkelte påstander, men ikke ledd.

S

elvfølgelig hjelper det å være konsekvent på barn med "stålvilje". Man må kanskje bare endre sine egne metoder. Resten gidder jeg ikke svare på for du snakker til meg som om du tror jeg er noen andre og har lagt deg opp en mening, altså ikke et såkalt ekspert-fokus.

 

Jeg jobber fremdeles innen atferdsvansker og jo jeg er god i jobben min og husk - jeg er ikke hun denne tråden handler om.

 

10:32

Jupp, trodde du var den andre :)

 

Selvsagt kan eksperter le. De er mennesker. De vil ikke le i samtale med klienter, men kan selvsagt le av ppåstander som gjenfortelles på "bakrommet". Det er ingen lov mot det ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...