Noen som har vært alenemor med 2 barn, som har funnet seg ny mann?

[Anonym bruker]

Jeg har blitt alene med mine 2 små barn. Ser ikke før meg at noe mann vil ha meg når jeg har 2 barn Er det håp for meg? Vil ikke leve resten av livet alene. Er tidlig i 20-årene...

[Anonym bruker]

Hei. Selvfølgelig er det håp, mange er i lignende situasjon som deg. Jeg er 30 år og har to barn fra før og har et barn med den nye mannen i mitt liv. Ikke stress kjærligheten kommer når du minst venter det. Men du, ikke forhast deg inn i et nyttår forhold. Vær sikker på at den nye flammen vil ta godt vare på deg og dine barn. Barna kommer alltid først.

[Anonym bruker]

"resten av livet".... høres jo ut som om du dør snart, og må ha følge.....

 

Slapp av. Du har mange år til å flørte og kose deg. Hvorfor ha en fast mann, når du kan nå gjøre som du vil?

[Anonym bruker]

Jeg er aleine med 3 og har funnet en ny! En kjempehyggelig, klok og snill mann!

[Anonym bruker]

Anonym 21:19, kanskje fordi noen av oss liker stabilitet framfor å ligge med folk uten følelser? Ikke alle liker å rote rundt med forskjellige når man har barn.

 

HI: helt forståelig at du tenker slik. For min del stemmer dessverre dette - jeg er i slutten av 20-årene og har 2 barn fra før. Har gått singel i 3 år og det er ingen utsikter til at jeg finner meg en kjæreste. Men håper at du finner lykken fortere enn meg Lykke til!

[Anonym bruker]

Å flørte litt betyr ikke å ligge rundt, men det er min mening da......

 

Hvorfor er lykken noe en må treffe på? Hvorfor ikke skape sin egen lykke i seg selv? Egentlig ikke så rart en ikke finner lykke, om dere mener at det ansvaret er en evt partners.

[Anonym bruker]

Neida, men ikke alle trives som singel. Alle folk er forskjellige. Og hvis man for eksempel aldri har barnefri, er det veldig lite flott i singeltilværelsen da.

[Anonym bruker]

Hei, jeg ble alene med to små for 2 år siden. Da var barna nyfødte og 2 år gamle.

Jeg vasset i menn, for å si det mildt. Jeg var på den tiden 24 år gammel, og hadde vel ærlig talt aldri hatt problemer med å finne meg en mann, men nå som jeg var blitt mamma til to, så tenkte jeg at det ikke var så lett å finne en jeg ville bruke tiden min på.

 

Jeg hadde noen flørter, en her og en der.. Jeg hadde sex med 1 fast, men plutselig så dukket det opp en herlig mann i nabohuset. Nå har vi vært sammen i 3 år og han er helt super!

 

Det er ikke noe problem å finne en mann selv om man har barn. :-) Lykke til!

[Anonym bruker]

Mente å skrive at jeg ble alene med to små for 4 år siden Tastet visst feil der. hilsen 10:13 ..

 

 

[Anonym bruker]

Anonym over som vasset i menn må være over gjennomsnittet pen i forhold til normalt utseende

[Anonym bruker]

Nei, jeg er faktisk ikke det. Jeg har aldri blitt mobbet, aldri hørt at jeg er stygg, men det er helt sikkert noen som syntes det.

 

Jeg har, kanskje 5 kg for mye på kroppen, men jeg er heldig, så det er pent fordelt. Når jeg kler meg pent, sminker meg osv. så er jeg normalt pen, hverken mer eller mindre.

 

Men jeg har god selvtillit. Ikke den selvtilliten at jeg tror jeg er bedre enn noen andre, jeg VET jeg ikke er det. Men en bunnsolid selvtillit som sier meg at ingen er bedre enn meg heller, og jeg har en bra utdannelse, jeg er oppegående, og jeg smiler MYE.

 

Personlighet er det som sier sitt. Hva du tror om deg selv, det tror også alle andre om deg. Om du selv syntes du er stygg og rar, ja da syntes andre det også. Man er det man utstråler, enkelt og greit.

 

 

[Anonym bruker]

vel, jeg har 2 stk høyere utdanninger, har klart å få meg bra betalt jobb, hus, bil. Er flink med barna, har flere hobbyer jeg er flink til. Vet at jeg er ganske attraktiv, flink til sengs, god til å lage mat og interessant samtalepartner. Jeg vet at jeg er verdt mye. Likevel blir jeg bare brukt til sex når mannfolka selv gidder - ingen vil ha noe med meg å gjøre som kjæreste, venninne eller kompis. Folk ser på meg som dum, stygg, rar og sær.

 

Så ikke alltid det stemmer, anonym 10:25.

[Anonym bruker]

10:25..

 

Jeg har en venninne som kan høres ut som deg, ikke ta det ille opp for jeg sier ikke at du er slik! Men her er mitt eksempel om henne:

 

Når jeg først ble kjent med henne så tenkte jeg at hun var utrolig pen og en nydelig jente som alltid smilte og var glad. Hun var alenemamma til en fin liten tass.

 

Hun har høyere utdannelse, hun er en flink mamma, mye å prate om, og hun er rett og slett en god venninne.

 

Det første året så lurte jeg fælt på hvorfor hun aldri fikk seg kjæreste, for jeg merket jo på henne at det var det hun ville.

 

Vel, nå vet jeg svaret. Hun sier alltid til vennene sine at hun ikke er desperat osv. men det er hun og det lyser tvers gjennom henne. Og hva er vel værre enn en desperat alenemamma? Hun mener hun ikke er det som sagt, men vi ser det alle gjennom henne.

 

 

Hun skremmer menn, ved å snakke om fremtiden sånn ca 5 dager etter at dem ble kjent. Hun mener at menn må tåle dette siden hun har barn, men nei, vet du hva, hun må også ta høyde for at for mange menn så er dette med barn noe nytt og ukjent, hun kan ikke forvente at de skal leke superpappa etter 1 uke.

 

Hun har for høye krav, hun går etter menn som bare ikke er på hennes nivå.

 

Osv osv osv.............

 

Godt å få det UT !!

[Anonym bruker]

Vet ikke hva det vil si å ha høye krav, men jeg får også beskjed fra kompiser og bekjente om å senke kravene og høyne alderen. Dvs de mener at jeg som er i slutten av 20-årene, normalt pen og har høyere utdanning, må ta til takke med menn oppunder 50 år, som verken er pen, hyggelig eller arbeidsomme. Siden de tydelig mener at jeg ikke har sjans på noe annet.

 

Det med å skremme menn. Jeg har aldri forventet at menn skulle leke superpappa. MEN, jeg spør jo ganske fort etter at jeg begynner å flørte med en mann, om han bare er interessert i sex og moro, eller om han vil ha forhold på sikt. Nettopp fordi jeg har blitt skuffet mange ganger og ikke gidder å kaste bort tiden på en som kun er ute etter å bruke ei jente som madrass - jeg synes faktisk jeg er mer verdt enn det.

 

Jeg henger meg ikke opp i utdanningsnivået på menn, status og lignende. Jeg vil ha en som jeg er tiltrukket av utseendemessig (ikke nødvendigvis pen, men med litt sex appeal), som er respektfull, ikke-voldelig, trofast og arbeidsom. Det er faktisk de eneste "kravene" jeg har, kan ikke skjønne at jeg sikter "for høyt". Den ene mannen som jeg traff og som vraket meg, har 3 barn som jeg fikk utrolig god kontakt med - de lekte veldig fint med mine barn, og jeg tok meg litt av dem også, dvs han så at jeg ikke legger ansvaret for MINE barn på han, men klarer fint å fungere som eventuell stemor for HANS barn.

 

Det med desperat - har dessverre aldri skjønt hva som legges i dette norske ordet, siden jeg ikke er norsk selv. Mine bekjente mener at desperat vil si å svare fort på sms som mannen sender, vise interesse ved å sende ham en melding i løpet av en uke, fortelle en mann etter at man har rota litt at du liker han. Man må liksom spille hele tia, ta kontakt bestandig annenhver gang, "spille kostbar" (kostbar??? man skal liksom ikke selge seg selv heller, hva betyr det), og late som man er uinteressert. Tenker slik at hvis man må spille spille hele tiden og late som man er noe annet, så er det forholdet ikke liv laga.

 

Mulig jeg er slik som din venninne, bare jeg ikke ser det. Og at jeg er dømt til å forbli alene resten av livet. Når man verken har venninner eller nære bekjente, er det vanskelig å trene seg på sosial omgang.

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Jeg var tobarns mor.. ble alene da eldste var to og minste ble født (under fødsel)

 

Jeg var i en slik stituasjon at barnefar ikke har noe omsorg for barna.. så de bodde hos meg på fulltid...

Hadde noen kjærester de første årene, men fant kjærligheten i mitt liv da minsten var 3 år. Nå er jeg lykkelig firebarnsmor =)

 

Det er alltid håp!!! Jeg var den gang 25 år, og har ikke vært alene, har ikke manglet på tilbud i det hele tatt...

[Anonym bruker]

Hvor bor dere som vasser i mannfolk? Her jeg bor og nesten i hele fylket er det ingen oppegående kjekke mannfolk som vil ha noe med alenemødre å gjøre. Er litt småmisunnelig der.

[Anonym bruker]

Virker ikke som om det er noe problem å få ny mann om man er alene med 1 eller 3 unger. Har en venninne som sikkert skifter ut typene to ganger i året, og hun er alene med 3 barn. Sikkert ikke så bra for ungene å få en ny "far" så ofte, men nå har aldri de ungene hennes kommet i første rekke..

[Anonym bruker]

Jepp! Jeg fant drømmemannen da jeg var alene med to barn:-) Har nå fått 3 nye barn med han....

[Anonym bruker]

Jeg bor i Oslo...