Er vi virkelig så slemme med hverandre?

[Gjest Vestlandsdama]

Jeg blir sjokkert og til tider ganske lei meg over ting jeg kan lese her inne. Er det anonym-knappen som får frem det verste i mennesker, er det virkelig så liten aksept for andres valg og liv som det virker som?

 

Gud hjelpe den mamma'n som gir uttrykk for at hun er sliten og ønsker litt hjelp/avlastning, som har barnet sitt i barnehage, som lar barnet være oppe over leggetid en sjelden gang, som ønsker seg friske barn(!), som mister tålmodigheten og gjør ting man vet man ikke bør, men som barnet ikke tar skade av, som lar barnet slippe å spise grønnsakene sine hver dag, osv, osv.......

 

Har man det minste problem med sin partner er hylekoret straks på plass og roper flytt, flytt.... Jammen ikke rart det er mye skilsmisser og brudd!

 

Og nå holdt jeg nesten på å glemme den STØRSTE synden av alt - nemlig SKRIVEFEIL! Uansett hvor ubetydelig og liten den er - den må selvsagt blir kommentert umiddelbart - selv om de som bemerker det veldig ofte har feil i sine egne innlegg.

 

I starten syntes jeg det var god underholdning å lese alle de sprø innleggene, men nå blir jeg som regel bare trist - for det er jo stort sett mamma'er som er her inne og tanken på hva sånne mødre kan gjøre med sarte barnesinn skremmer meg.

 

Er vi virkelig så slemme med hverandre når vi kan gjemme oss bak internetts anonymitet?

[Anonym bruker]

Ja, det er åpenbart.

[Anonym bruker]

Jeg ser jo at jeg stilte spørsmålet feil - det jeg mener er HVORFOR er man så slem? Finnes det en bedrevitende bitch i oss alle? Er vi så overbevist om at det kun er vår mening og vår måte å gjøre ting på som er riktig?

 

Hvor er empatien og søstersolidariteten blitt av?

 

HI

[Anonym bruker]

Fordi det er en anonym knapp. Da kan man bare lesse av seg alt man vil. Tragisk!!

[Anonym bruker]

Ja jeg blir noen ganger helt sjokkert av slemheten her inne, men andre ganger blir jeg også varmet av vennligheten har selv vært offer for begge deler. Sist nå i helgen hvor jeg ble kalt både det ene og det andre. Det eneste jeg ønsket var litt sympati og trøst. Ikke råd om hvordan jeg burde og skulle leve livet mitt.

 

Den gangen jeg fikk vennlighet- reddet virkelig forholdet mitt og selvbildet mitt.

 

 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Dette lurer jeg på også HI. Men det virker ikke som noen har noe svar på det .

 

Jeg syns det bare blir verre og verre her inne og når lillebror kommer skal jeg på bim/dib avvenning .He he .

 

Søsteren min kom tilfeldig over et innlegg jeg hadde om nevøen min her inne og hun ble helt sjokkert over hetsen og hvor mye styr de lagde om det .

[Anonym bruker]

Ja det er vist sånn.. Men det værste er når man leser et innlegg som åpenbart er skrevet med humor og de som svarer ikke tar den og svarer i fult allvor.

[Anonym bruker]

Er helt utrolig var folk klarer å lire utav seg! Blir helt dårlig bare på tanken....

[Anonym bruker]

I går og i dag føler jeg at jeg har gjort en blemme, eller egentlig ikke, men her inne var det visst det. Jeg har skrevet hva jeg tenker om hylende og sutrende unger som holder på i timesvis....... Jeg er den "absurde" dama hahahaha(må bare le, for det er egentlig trist at mange ikke tar til seg noe annet enn at de mener jeg er overlegen eller noe. Hva med å søke hjelp? Janteloven lever visst hardt og lenge her i landet.....)

 

Jeg er veldig snill her inne til vanlig(har faktisk ikke gitt stygge uttaler til noen i løpet av mine år her), men dette var et tema som rører nær mitt hjerte blant saker. Kan være du svarte meg anonymt der, men det er likevel en hjertesak for meg:)