Sutring, hyl og skrik dagen lang... Vurderer å pakke sakene mine å flytte ut en stund

[Anonym bruker]

Hvor skrev jeg at jeg har gått på kurs??

Men se igjen hvordan du formulerer deg. Kanskje du bør ta kontakt med en barnepsykolog, da? Om det er så ille som du sier. Kanskje barnet har ADHD?? Eller en annen sykdom, som fører til at han er sånn. Om du mener at du har gjort alt rett, som du sier.

Ikke skjønner jeg hvordan du klarer det, for ingen foreldre gjør alt rett. Må i såfall kun være deg, det.

 

Kanskje du skal pakke sakene og ta med deg barnet på ferie. Kan hende det hjelper. Barn lever i en stressende hverdag. Men du mener at det bare er du som har lov til å være sliten. Egoistisk tenking.

 

Jeg har pakket sakene, og tar med meg mitt trassige barn på ferie. Og jeg GLEDER meg. Vi skal kose oss masse, og dele en herlig avslappende tid sammen.

 

[Anonym bruker]

JEG krangler ikke i 3 timer, UNGEN er sur og sinna i 3 timer. Jeg lar han bare være sinna jeg. jakka er da på uansett

[Anonym bruker]

telleregel, belønningsskjema og og konsekvensskjema! Det er det verste jeg har hørt. Høres ut som du oppdrar en hund. Trodde det var almen kunnskap at webster-stratton ble utviklet for barn med adferdsvansker, ikke alminnelige unger i trassalderen.

[Anonym bruker]

00:23:

"Jeg vet ALT om slikt, og har til og med gått kurs pga barn med sinnevansker. Men 4 timer??? Nei, da er det foreldres feil, og du har deg selv å takke. Du er inkonsekvent, og det lønner seg aldri. Ja, jeg vet du blir provosert nå, men sant er det likevel."

 

Med mindre du er en annen enn kvinnen som skrev dette så bet du deg selv i foten akkurat nå

 

 

 

 

[Anonym bruker]

00:22: Jeg er såå enig med deg! HURRA for sånne som deg!! =) Har gjort det selv, og det tok ikke lange tida før hun skjønte at jakka var en god ting å ha.

 

Sender henne i barnehagen med utallige rare antrekk og, jeg. Unødvendige krangler gidder jeg bare ikke. Var jeg som svarte over her, som har snuppa mi 100 % alene. Jeg tar de "fightene" som er nødvendig.

[Anonym bruker]

Så hvorfor er du da sliten. Når du ikke krangler. Og hvordan får du da på jakka, når du ikke krangler. Kanskje et kurs HADDE vært tingen for deg??

[Anonym bruker]

00:26; Hvor har jeg sagt at jeg krangler i 4 timer?? Tror du leste feil nå...

[Anonym bruker]

00:25 *liker*

Er det ingen som har en ordentlig relasjon til barna sine lengre? Er det eneste som gjelder at "det virker"?

 

HI, ta deg en husmorferie og kos deg! Det har dere sikkert godt av alle sammen Behovsbalanse er faktisk veldig viktig når selvtendighetsalderen virkelig trår til! Mammaer har veldig godt av en pause!

[Anonym bruker]

Her tok det av!

 

Det var ikke meningen å starte en debatt om barneoppragelse. Jeg har flere barn, og er en relativt erfaren mor. Jeg har brukt ca samme oppdragelse på dem, og har da erfart at barnas personlighet har alt å si. Minstemann er utålmodig og sta, og hyler og sutrer mye uansett hva vi gjør. Man kan ikke forvente at et barn på knappe året skal sutre for seg selv på rommet sitt. Da er det bedre at jeg reiser bort noen netter for å samle energi til å ta vare på barna mine. (Og ja, jeg har skaffet meg dem helt frivillig, og er klar over at jeg må passe på dem selv....)

 

HI

[Anonym bruker]

Tonen har roet seg, ja. Du har kanskje skjønt at du har tråkket litt over streken??

 

Fint for deg at du bare kan stikke av. Blir sikkert fint for ungen din, også. Har hatt lyst til å stikke av jeg, og. Men gjør jeg det?? NEI!! Fordi jeg har ansvar for jenta mi.

[Anonym bruker]

Roet seg? Tråkket over streken? Hva snakker du om 00.57? Jeg har skrevet hovedinnlegget, og postet to svar som jeg har signert med HI. Om jeg har mulighet til å reise bort noen dager eller ikke vet jo ikke du noe om. Det å ha lyst til å gjøre noe og det å faktisk ha mulighet til å gjennomføre det er to forskjellige ting. Tror ikke barna mine lider noen nød om mamma ikke er hjemme noen dager.

 

HI

[Anonym bruker]

Stikke av? Herregud, få hodet opp av sanden! Barn har godt av å være separert fra foreldre i korte perioder!

Tro ikke at dere er de eneste som er i stand til å ta seg av deres barn!

I dette tilfelle har ungene en far, som ergo må kunne ta seg av barna mens mor tar seg en frihelg!

 

Forbannet at det finnes så mange beleste oppdragere!

[Anonym bruker]

Bar overse den skinnhellige kjærringa HI, hun er ikke plantet godt nok ned i jorda.

 

Alle mødre og fedre blir slitne av barna sine til tider. Og hvis man ha har muligheten er det sundt å komme seg litt bort. I de verste periodene hvor man føler at ingenting man gjør blir riktig, så er det godt med et pust i bakken for å samle nye krefter og få ny giv. Barn kan suge all energi fra en når de er i de verste trassperiodene, særlig hvis man i tillegg har et barn som er viljesterkt og ikke sier "okei da mamma" for hvert nei han/hun får.

 

Du er en GOD mamma som ser at noen ganger blir det for mye. De mødrene som alltid skal krumme ryggen og stå gjennom alt kan fort bli utbrent og utslitt av sine barn. I ALLE tider har det vært avlastning for mor, enten tanter, bestemødre, barnepiker, tjenestepiker osv som kan gi mor et pust i bakken fra unger, og vet du hva, det er en god ide Det er et nytt fenomen det her med at mødre skal være gudinner på jord som skal takle alt med et smil om munnen og latter i stemmen. Før i tiden kom far hjem og banka livskiten ut av ungen hvis han/hun var helt på bærtur, men nå har vi heldigvis lært og tar oss heller en siesta når det røyner på med sinnlidelser hos mor og far fordi ungen hyler støtt.

 

Ta en liten pust i bakken og samle mot og krefter til ny runde. Og barna kan ha svært godt av litt ny input fra andre voksne, for de står jo i kampen like mye som dere. De trenger sikkert litt siesta fra dere like mye som dere trenger siesta fra dem

[Anonym bruker]

Jeg har en TRASSIG 3,5 åring.... I dag skal lillebror og jeg på en 2-dagers tur til mormor, mens 3,5 åringen skal kose seg hjemme med pappa'n.

 

Både sunt og godt for alle parter!! Gleder meg!

[Anonym bruker]

Hohoh her har det tatt av og jeg vet jeg kommer til å tømme bensin på bålet når jeg sier at jeg er enig i at når et barn trasser i 3 timer over en ting så er det noe foreldrene ikke gjør riktig. Barnet trasser så lenge fordi det har fungert før - barnet vet at det får viljen sin bare det hyler lenge nok.

 

Velg dine kamper sier jeg - å krangle med en liten unge om å ha på jakke eller ikke i 20 minus i flere timer sier seg vel selv er helt bak mål.

 

Jeg synes det blir feil å si man vet ALT om barneoppdragelse, det gjør ingen, uanset hvor mange kurs en har gått - mennesker og personligheter vil likevel være forskjellige og det finnes ikke nok kurs i verden til å dekke alle typene. Og jeg har høyere utdanning innen atferdsendring, opplæring og tilrettelegging.

 

Likevel så ser jeg mange fyrer seg fullstendig opp når noen hevder at det er en voksenfeil når man blir stående så lenge i konflikt over trivielle ting.

 

Det betyr ikke at man er en dårlig forelder, det betyr bare at man må endre fokus. Hvorfor krangle om å ha på jakke når du f.eks. bare sier at da får du ikke gå ut, og så forklare hvorfor jakken er viktig i så kaldt vær.

 

Har man gitt etter for trass en eller flere ganger så vil trasset bli verre om du prøver å holde stand - helt til det blir bedre. Så en må bare holde ut. På slike barn fungerer ofte positiv adferdsfokus. Ikke gi barnet oppmerksomhet på trasset eller de negative mønstrene (så lenge det ikke er til fare) og gi masse positiv oppmerksomhet på den atferden du ønsker mer av.

 

Barn gir den atferden som gir mest oppmerksomhet. Bare å velge da.

Men lykke til, skjønner godt det er slitsomt og alle trenger pause innimellom og tid for seg selv.

[Anonym bruker]

HAHAHA... TAKK for støtten, og for å forstå hva jeg har prøvd å si, nn 10.25

 

Ja, det var vel bare en feiluttale å si en vet alt, men jeg vet da mer enn tydeligvis mange her inne(sikkert galt å si dette også, men det får gå )

 

Hilsen hun "absurde" oppi her(fikk egen tråd om at det var helt absurd)

 

 

[Anonym bruker]

Ja, du vet, jeg ser jo at du holder deg saklig iallefall. Andre her fyrer seg jo fullstendig opp, men man skal trå varsomt når man forteller en bjørnemor at man kanskje gjør barnet sitt en bjørnetjeneste også

Ingen liker å bli kritisert, særlig ikke mammaer.

 

Men 3 timer trass - da må man se på seg selv og ikke barnet, med mindre barnet har en diagnose og også da må man se på seg selv.

 

Vel - pauser dog, det er ikke så dumt og det er lov å bli lei barna sine innimellom, man er ikke en dårlig mor av den grunn.

[Anonym bruker]

Oioioioi. Her var det masse arroganse og kjerringfakter. Jeg er så glad at jeg driter i hva mennesker som 10:30 mener. Jeg har antagelig ikke levd like lenge som henne; men empati, forståelse og nyansetenkning er heldivis stikkord fra den oppdragelsen som foreldrene mine har gitt meg. Jeg kunne aldri eplet meg til å si at jeg vet "ALT" om noe som helst. Den dagen du anser deg selv som utlært, er du også utdatert.

 

Og dere som mener at man må være tilstede 365 dgr i året.. En fin og nobel tanke, men antagelig helt unødvendig. Barna elsker oss, jada, men at de kan være med barnets far alene noen dager i løpet av et år, tror jeg de har både godt av og tåler helt fint. Pappaene må få slippe til de også.

[Anonym bruker]

Jeg har barn med diagnoser, og det kan vel være det som gjør at jeg ser mer på meg selv. For selv med barn med diagnoser, så kan en ikke skylde på det for å slippe å oppdra, og å se på seg selv

 

Ofte er det vel slik at når en har barn med diagnoser, så blir oppdragelsen enda viktigere. En kan bare ikke slappe av og si det er "trassalder og vilje", og så lene seg tilbake.

 

Å ha barn er ARBEID. Det går ikke av seg selv, og en må hele tiden tenke at den eneste en virkelig kan endre, er seg selv. Og med den endringen får en endring i de rundt seg, også barna... tro det eller ei. Men det krever.

 

Takk for at du mener jeg er saklig, for det er det jeg prøver på. Eneste jeg har virkelig kommentert her som helt bortevekk, er det med jakka og 20 minusgrader.

 

Og de som påstår at de ikke gir etter for trassen, og likevel varer den lenge - gir dere oppmerksomhet(negativ) til den? Det tror jeg nemlig, for ikke engang et barn hadde giddet trasse i timesvis uten oppmerksomhet. Det er ikke bare å ikke gi etter, men litt mer enn som så

 

Hilsen hun "absurde" igjen

[Gjest Yunie]

Omg.. Det var til altviteren.

 

Til alle dere slitne: Jeg er også sliten! Vi drar på ferie.. Seriøst.

 

For lite egentid og tid til å puste er faen meg livsfarlig!!

 

Klem!

[Anonym bruker]

Dere damer....mange her sier at Hi burde ta seg en pause, dra bort og ta en pust i bakken.

 

Men hva skjer når hun kommer tilbake??? Hylingen og skrikingen kommer fortsatt til å være der. Problemet forsvinner ikke fordi Hi drar bort og tar seg en pause.

 

Er det ikke noe som heter å ta tyren ved hornet? NÅ....ikke senere?

 

Bare lurer.

[Anonym bruker]

Enig med deg anonym 11.31.

 

Oi...høres ut som om det er flere her inne som IKKE burde fått barn. Man får barn, men klare ikke å takler barnet....det sier jo litt om hver enkelte.

 

Og du HI...du burde gjøre noe med dette istedenfor å tenke på å reise bort. Tror du virkelig at det hjelper at du reiser bort? Hva skjer når du kommer hjem igjen? Trassen kommer til å være der. Den kommer til å være der helt til DU får gjort noe med det.

 

Herregud, kjerringer alle sammen.

[Anonym bruker]

Ta deg en helg alene med god samvittighet!

Det er vel bare de såkalte "perfekte" mødrene som ikke drar bort. Blir sure og sinte hjemme i stedet for. For det er jo krise å ta et par dager for seg selv..

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg ikke er imot pauser fra barn og hverdag.

 

Men en rømmer da ikke fra problemene? De er jo der når en kommer tilbake, også. OM en ikke gjør noe med det som gjør at en trenger pauser, ja.... da kan det fort bli MANGE pauser, og mange kamper som gjør en sliten. En ond sirkel, med andre ord.

 

Det er en grunn til at en føler for å rømme. Det kan være at en ikke takler hverdagen godt nok(her bør en ofte se på seg selv, og sine egne reaksjoner), eller at en ikke gidder gripe fatt i det som er problemet.

 

For dere med småbarn i trassalder, så er det egentlig enda mer viktig å stå i kampene og prøve å tenke utenfor boksen/boken i hva en gjør i det daglige. For barna blir større, husk det

 

DET er min tanke om dette, og grunnen til at jeg har slått hardt til i mine svar.

 

Hilsen hun "absurde" igjen.......

[Anonym bruker]

Støtter deg jeg 12.15.

 

Sønnen min gikk gjennom den verste trassen. Mye hyling og skriking. Gikk ikke en dag uten. Men jeg sto på mitt.

 

F.eks når vi skal i butikken, så får han ikke det han vil ha, så legger han seg på gulvet og skriker. Og da mener jeg alle-snur-seg-og-ser-på skriking. I begynnelsen, prøvde jeg å overser det. Prøver ikke å gi en reaksjon på det. Slik varte det en god stund. Jeg ble dritlei....for å si det mildt. Tenkte også på å stikke av og ta en laaang pause.

 

Men istedenfor å gjøre det, prøvde jeg en annen metode. Med engang han begynte med sutring eller skriking, gikk vi rett hjem. Selv om jeg var i butikken og skulle handle. Dette gjorde jeg flere ganger. Gikk rett hjem uten å kjøpe noe.

 

Så da han var rundt 3,5 år, tror jeg at han skjønte det. Og det ble slutt på skriking og hyling i butikken. Så nå er det så koselig å handle, for det er ingen problemer der lenger.

 

Jeg har prøvd ut forskjellige metoder i de forskjellige situasjoner, og det funker. Føler ikke lenger at jeg har en behov for å dra bort og ta en pause. Det hjelper å gjøre noe med det der og da. Har hvertfall jeg erfart.