Irritert på venninne

[Anonym bruker]

Hei, Trenger litt hjelp til å sjekke ut om det er jeg som er dum som irriterer meg. Har nemlig en venninne som har et barn på ett år, vi er flere venninner med barn i denne alderen og vi er alle gift og har menn som stiller opp på hjemmebane. Det er naturlig at ting endrer seg noe når man får barn og at tid og energi ikke strekker til og at fokuset retter sge mer mot familien enn mot venner- i alle fall den første tiden. Hun er ikke tilbake i jobb enda da de ikke har fått barnehageplass. Men det er liksom slik at det føles som om hun bruker barnet som unnskyldning hver gang hun heller vil være hjemme med familien enn å møte andre eks til bursdager eller ut å spise en middag. Da har barnet slått seg vrang eller vil ikke sove. Min venninnes mann er hjemme ved disse tilfellene og fult kapabel til å legge/passe han også. Når de inviterer folk til seg (noe som skjer meget sjelden) minner de alltid på at de har barn så det blir ikke sent. Da føler an seg "halv velkommen" eller i alle fall at man har blitt advart på at man bør passe klokken og kjenne sin besøkstid. Hun vil ikke lenger på en overnattingstur på en natt på en hytte, det blir mest sannsynlig for lang tid borte fra barnet for henne. Nå er barnet over ett år og man kan undre på hvor lenge dette vil vare. Kanskje bør jeg ha mer forståelse for at andre vil løse sine ting på sin måte, men blir kanskje litt lei meg for at vi aldri lenger blir prioritert. Vi kan til nød komme på besøk (veldig kort) når mannen er borte for da kjeder hun seg, men ellers har hun det finere med "bare familien".

Del gjerne erfaringer og tanker.....

[Anonym bruker]

Hehe tror jammen vi har felles venninne jeg:p min venninne måå ha med barnet overalt, kan aldri reise uten denne ungen. Hun vil heller ikke tilbake i jobb, da hun trives så mye bedre hjemme sammen med sin datter (ja hun har sagt dette). jeg skjønner jo at barnet er nr 1, men jeg tenker at det går vell ann å prioritere venner uten ungen også. Denne datteren er så mammadalt at det ikke går ann at jeg og hun snakker uten at datteren avbryter oss 30 sekunder ut i samtalen. Datteren må ha morens fulle oppmerksomhet hele tiden, derfor er det ikke bare bare å pleie ett vennskap når datteren alltid er med (vi får jo bare sett på hverandre før datteren "må" ha oppmerksomhet. Hennes mann legger jenta noenganger, men 98% av tilfellene er det min venninne. og selvom gubben har ferie kan ikke han passe på sin egen datter alene mens vi jentene koser oss. neida, venninna mi må enten ha med ungen ellers får hun ikke reist. Er nemlig ikke bare bare for pappaen heller, ungen skriiiker etter mammaen så fort hun går. så tror pappaen blir litt lei av å ha ungen alene når ting er sånn. det skjønner jeg jo...

 

Er enig med det jeg. ut i fra min erfaring fra eksempelet over.. har du prøvd å ta deg en prat med venninnen din om dette da, sagt at du føler deg halv velkommen? Jeg føler mg veldig velkommen hos min venninne. men syntes det er litt stress når ungen er sånn. har sagt det til henne også. er spent på å se når jenta begynner i barnehage. skal vedde for at venninnen min tar henne ut igjen av barnehagen ...

[Anonym bruker]

Jeg er en slik venninne. Jeg er så mye alene med barnet, så når mannen min kommer hjem fra jobb så ønsker jeg helst å finne på noe alene med han og barnet. Jeg tenker at det er godt for barnet vårt og være sammen med begge to for en gangs skyld.

 

Det er en omstilling å bli mor, men skal jeg være helt ærlig, så tror jeg ting vil forandre seg når vi begge er i jobb igjen. Jeg er fremdeles hjemme. Når man jobber er man mer likestilt ovenfor ungen. Når jeg er hjemme, så er det jeg som kjenner rutinene best og har oversikt, derfor er det jeg som gjør det meste. Og fordi det er jeg som kjenner ungen best, så klarer jeg ikke å overlate ansvaret helt til mannen min ennå..... Dessverre.

[Zalosalutt]

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv!

[EgG]

Det er ikke det at jeg ikke forstår deg, men kjære vene, du sier selv at barnet akkurat er fylt året! Hvorfor har du det så travelt? Kan hun ikke bare få være mor nå? Hun har vært venninne, vært med på det som har skjedd, men nå er livet blitt annerledes, nå vil hun være mor. La henne få tid så kommer hun tilbake.

 

Jeg er også hjemme med snuppa mi og er heller ikke veldig sosial. Hadde ikke prioritert en jentetur fremfor en familietur. Ikke sjans. Det er nå jenta mi er liten. Jentetur kan jeg gjøre siden når snuppa ikke synes mamma er så kul. Jeg synes du skal respeketer at hun vil prioritere familie akkurat nå. Heller ta det du får. Man er forskjellig og har forskjellige prioriteringer og verdier. Hvis du er en god venninne så lar du henne få den tiden hun trenger til å bli trygg på sin morsrolle.

[Anonym bruker]

Jeg forstår venninen din godt jeg og er enig med henne.

Du høres litt furten ut for at du ikke får hennes oppmerksomhet like mye lengre.