Hvordan sover din baby fra 6mnd, og hva gjør du? Sovetull både natt og dag, 7,5 mnd - noen som har erfaringer, tips og/eller råd?

[Mamma'n og englebaby'n]

Jenta mi har hele tiden vært veldig flink til å sove både om dagen og om natta. Startet som 2 mnd å sove fra 20-7.30. Siste to mnd. (ca.) har hun begynt med noe slags tull som jeg ikke helt klarer å forstå meg på. For å starte med dagene så sover hun plutselig ikke en kort dupp på morgenen og ettermiddagen og en lang i mellom lenger, nå skal hun sove max 30-45 min. Kanskje hun slår til og sover 1t, men det er i grunn ikke ofte. Kan faktisk stille klokken etter henne. Når vi legger henne om kvelden (alltid sovnet fort og greit alene i egen seng uten noe mer enn evt. surving i 30 sekunder) surver hun mye mer når hun legges, og hun våkner opp flere ganger de neste timene og gråter. Om natta våkner hun fra 2-4 ganger, da sitter eller står hun i sengen og hyler.

 

Først tenkte vi tenner, men tennene kom og det vedvarte. Dentinox har ingen effekt. Så tenkte vi utviklingssprang, men hun lærte å krabbe, reise seg opp, sette seg opp og gå med støtte nesten samme dag, og hun sover fortsatt urolig. Jeg har hørt noe om at de kan bli urolige etter de har lært noe nytt fordi de hele tiden vil prøve å f.eks. sette seg eller reise seg når de endelig har lært det, men hvor lenge skal hun holde på hvis det er det som er årsaken? 2,5 uke siden hun mestret det nå.

 

Hun får 3 måltider fast føde om dagen, noen ganger 4, følger vektkurven sin, og skriker selv om hun får pupp, så kan ikke helt skjønne at hun er sulten...? Noen som har erfaring med at babyen ikke tåler enkelte matvarer og at det påvirker søvnen? Hun har daglig avføring, og jeg får ikke inntrykk av at det handler om treg mage. Luft kanskje?

 

Kan de bli sånn om natta av separasjonsangst? Når faren går for å "trøste" ser hun hele tiden mot døra, akkurat som hun venter på meg. Hvis jeg kommer blir hun rolig en liten stund, men selv om jeg tar henne begynner hun å gråte igjen. Noen ganger må jeg ta henne med så hun får sove sammen med meg, jeg er jo helt på felgen av dette her og klarer ikke ta opp en evt. kamp om å sovne igjen i senga før jeg har kommet litt til hektene igjen. Nå handler det meste om at vi begge må sove det vi kan. Men selv om hun får sove sammen med meg hele natta våkner hun ett par ganger og hyler, hun hadde vel ikke gjort det hvis det var kos hun ville ha? Når hun sover med meg sover hun bestandig på armen, nærmere får hun vel neppe kommet.

 

Å la henne ligge å "surve" en liten stund fungerer dårlig, for det er skriking, ikke surving.

 

Har hatt henne med til lege for å sjekke om hun har ørebetennelse da hun noen ganger drar seg i øret og jeg som barn var mye plaget. Han sjekket ører, hals, mage, hjerte og lunger uten å kunne finne noe som helst. Jeg er ingen hysterisk mor, men etter uker med lite søvn blir man etterhvert litt desperat etter å i alle fall finne en årsak slik at man hvertfall vet hvorfor man er våken døgnet rundt. Og det viktigste av alt; å finne ut om hun skriker fordi hun har vondt. Gulpet litt oppkastlignende noen dager, henvist til barnepol for utredning, men har gitt seg med oppkast så tror ikke det er noe reflux.

 

Hva er det som plager henne? Vondt? Sulten? Kosesjuk? Mareritt? Utviklingssprang? MYGGSTIKK??

 

Har prøvd med hevet hodeende, liten hodepute, vann når hun våkner, legging før/senere (legger seg nå ca. 18.30), ikke sove etter 15/16 på dagtid, pupp, ikke pupp, legge henne ned og stryke på henne, har prøvd alt det jeg kan komme på. Håper noen har andre tips, jeg er litt på kanten av hva som er heldig både for baby, samboer og meg selv for øyeblikket - så tar i mot alle kommentarer med stor takk. Jenta selv er også rimelig trøtt på dagtid, sovner både titt og ofte og gnir seg i øynene av trøtthet store deler av dagen.

 

Jeg tror jeg er for trøtt til å prøve å finne ut flere årsaker og løsninger - tenker jo at det sikkert er en periode som går over som alt annet, men om det er noe som helst jeg kan gjøre for å snu detta her så prøver jeg ALT, for nå er jeg sliten!

 

Hun har forøvrig sovet 1t og 15 min siden jeg la henne nå (ble litt senere i dag pga at hun sovnet i bilen og sov til 16.30 - da blir det for tidlig å legge seg 18.30) - kanskje det bare hjelper å legge ut ett innlegg her? Jeg krysser fingrene og banker i bordet hver eneste kveld, en dag må det vel funke?

 

Ha en fin kveld damer, håper dere sover mer enn meg i disse dager!

[Mamma'n og englebaby'n]

Har faste kveldsrutiner som vi har hatt fra hun var bitteliten, med unntak av tannpuss som kom med tennene.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Det er dessverre helt vanlig at babyer våkner litt iløpet av natta, men siden jenta deres har sovet så usedvanlig godt så lenge, er det sikkert litt tøffere å omstille seg til nattevåk plutselig.. Men ihvertfall, jeg synes det kan høres ut som om hun sliter litt med søvnfaseovergangene, som gjerne inntreffer ca 30-45 min etter innsovning, og flere ganger etter det- særlig de første 3-4 timene av natta. Da går babyen over fra tung søvn til lett søvn, og ikke alle babyer klarer denne overgangen alene uten å våkne til- og de kan gjerne skrike høyt, fekte og veive, fordi de rett og slett skvetter litt av denne brå oppvåkningen.

 

Det er ikke bevisst fra babyens side dette her, og skyldes ikke smerter/ mareritt, så jeg har vel egentlig ikke så mange gode råd å komme med dessverre.. Men her må hun ihvertfall rekke å bli trøtt NOK før legging, hvis ikke blir disse overgangene mye kraftigere, og jeg risikerer at hun våkner helt fullstendig. Nå som hun er 9 mnd gammel er det ca 4,5 time våken før legging som funker best, og hvis jeg legger henne etter f.eks 3,5 time (selv om hun gnir seg i øynene, gjesper osv), så blir kvelden som regel veldig urolig, og jeg blir springendes fram og tilbake i ett sett. Så kanskje det blir litt tidlig å legge henne kl 18.30, hvis hun sover helt til kl 16 siste blund?