Hva gjør jeg med dette?

[Anonym bruker]

For to år siden fikk jeg ei real overhøvling av dama til broderen. Alt var slitsomt og kjett her, folk var for lenge på besøk, prata bare om uinteressante ting, som været, og året i fjor. Ti minuttsbesøk mente ho var nok. Kommer fra en anna kultur og er jo seff påvirka av den. Ungene likte ho ikke så godt så ho så ikke noe vits i å besøke dem. Jeg må si at jeg har aldri hørt makan til kjeft ho brukte på meg, så siden den dagen har jeg ikke snakka noe med ho. Har virkelig følt at jeg ikke har vært bra nok for ho. Dama til andre bror min er godkjent av ho. Det verste er at min eldste bror ikke gidder å gjøre noe med dette (tør) og at jeg ikke lenger føler meg velkommen på min hjemgård. Min far er død for endel år siden så det er de to som styrer der. Jeg løper inn til min mor når jeg er på beøk i frykt for at jeg kan komme til å se inn til bror og svigerinne. Det er også nemlig et problem hvis noen ser inn der. (og gardiner har man jo ikke) Ila disse to årene har jeg forsøkt å be de hit, noen ganger kommer bror min og ho har vel vore med en gang eller noe. Da er ho blid og ganske trivelig, men med en gang ho og jeg blir alene, er ho sur og tverr, dette ser jo da selvfølgelig ikke de andre. Ho ber alle mine venner på kaffebesøk, men vi er ikke invitert. Invitasjon til navnefest kom tre dager før festen. Ja for de har fått et lite barn. Ungen nærmer seg nå ett år og jeg har vel sett ho 3 ganger. Vi bor 20 min unna. Syns jo dette er trist og har håpet ting skulle ordne seg. Første 4 mnd av ungens liv hadde mor og barn vært i hjemlandet til mor, de kom hjem og jeg spurte min bror om vi kunne komme på barselvisitt. Det orket de ikke da, men kanskje senere.. Det jeg fikk høre i ettertid var at de hadde ringt ei felles venninne av oss og bedt dem den samme kvelden jeg hadde lurt på. Det orket de. Vi har små barn begge. Jeg prøvde her for noen uker siden å sende forespørsel om venn på facebook, og ho svarte faktisk ja. Litt senere har ho sletta meg som venn. Jeg spurte også en gang hva det var som gjorde at ho var slik mot meg, og min mor, og da var svaret at vi var så masete.. Da tenker jeg, hvordan kan man bli oppfatta som masete når man snakkes to ganger i halvåret? Dette var før ho kjefta på meg. Nå har vi jo ikke snakket på så lenge. Dette tærer fryktelig på kreftene mine, jeg er mye lei meg og gråter. Vi har alltid vært en tett familie med gode bånd, men dette har endra seg.

Jeg bestemte meg for nå å bare kutte dem helt ut og overse dem, ta tilbake med samme mynt. I dag var det fest i bygda vår og vi var der alle. Ho var så veldig blid at det var ikke måte på. Hilste på alle og var som ei sol. Til og med til meg hilste ho. Jeg overså ho totalt og gadd ikke si noe til hverken ho eller han. Var sikkert dumt, men jeg vet jo at dette er bare blant andre og at alene er ho helt annerledes.

 

Hva gjør jeg med sånne?? Kan ikke skjønne jeg har gjort ho noe..

HJELP!!

[Anonym bruker]

Det er vel heller henne og ikke deg det er noe galt med. Høres ut som om hun trenger en diagnose spør du meg! Lev ditt liv og ikke bry deg med henne. Venner er familie man selv velger!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.. Jeg prøver å droppe dem, men er ikke lett. Har vel kommet fram til at det er det jeg likevel må for å kunne overleve selv. Går utover ungene mine også dette.