Dere som mener at de med migrene bare ligger på et mørkt rom og lider, og at det er det eneste som nytter....

[Anonym bruker]

Si meg, har dere migrene selv?

 

Jeg har aldri kunnet gå på et mørkt rom, for jeg er alene med barn. Jeg har måttet takle det, uansett migrenemedisiner eller ikke. En må bare av og til, og da klarer en det.

 

Jeg kan til og med sitte på nettet mens jeg har migrene, for det er ikke noe annet jeg kan. Våken og med må jeg være....

 

Jeg har brukt Imigran og Maltax(?).

 

Jeg vet ei som er uføretrygdet pga migrene, men hun er med på ALLE aktiviteter til barna sine likevel. Hun MÅ. Sånn er livet. Ikke alle har den luksusen å kunne lukke seg inne alene på et mørkt rom.

[Anonym bruker]

Akkurat. Og HI i det andre innlegget må prøve å ta seg sammen/finne ut om det er noe annet som plager henne/skaffe seg medisiner som hjelper (litt i alle fall).

[Anonym bruker]

Da har du lurt legen godt. Applaus til deg! Har migrene, og eneansvaret for småbarn. Når migrenen kommer, blir jeg kvalm og smertene er så ille at tårene triller. Nei, jeg er ingen pyse, men migrenen slår meg helt ut. Det mest effektive er et mørkt rom, men om barna er våken må jeg ta til takke med sofaen, og dempet belysning. Om jeg ikke får den stunden til å komme meg på, så fungerer jeg heller ikke som mor.

[Anonym bruker]

Jeg har migrene med aura, og fikk det for litt over 10 år siden, i forbindelse med en fødsel. Jeg er ikke uføretrygdet i hele tatt selv, men vet ei som er det.

 

Jeg ønsker meg ikke migreneanfall, for de går bare ut over meg selv.......

 

Jeg har da ikke lurt noen lege! Hvorfor sier du det? Eneste som hjelper på smertene, er migrenemedisin, og om det da ikke er migrene, så vet ikke jeg........

 

Ja, jeg blir kvalm, svimmel, uggen i kroppen, og har et hode uten like. Men fungere må jeg bare. Jeg har ikke valg, jeg. Om du har så rolige barn at du kan ligge og slenge på sofaen, så skal du være glad. Jeg har barn med handikap, så jeg kan ikke det.......

 

Jeg får ikke den stunden å komme meg på, jeg. Bare å komme gjennom det, og tenke at der kommer bedre dager uten smerte. Jeg har hatt så kraftige anfall(og fungert uten at mange har merket det), at dagen etter har jeg ikke hatt balanse igjen. Hjernen har vært utslitt(i følge legens forklaring på balansemangelen).

 

En gjør det en må og klarer, men ikke mer.....

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du hva HI, du er nok bare heldig som har en mild type migrene. Min mor har også det. selv om det er forferdelig vondt, så går hun på jobb iog gjør det hun må likevel.

 

Jeg derimot har ALDRI hatt migrene uten å få anfall. Ligger og spyr av smertene. verre enn den verste omgangssyke.. Så jo da.. Det er faktisk noen av oss som ikke har mulighet for å "ta seg sammen".

[Anonym bruker]

jeg fikk skikkelig migrene for to år siden, jeg hadde så vondt at jeg nesten ikke klarte å røre meg uten å kaste opp.

 

min mor er narkoman og min far har jeg ikke kontakt med, og ingen andre kunne ha sønnen min pga han aldri hadde hatt barnevakt før....

heldigvis er han en rolig unge, som ikke måååå fikle og tulle....

 

vi løste det med at han satt å så film mens jeg halvsov på rommet, mørkt å kaldt...

han har alltid hvert selvstendig...

heldigvis sov han mye nettopp disse dagene... (migrena varte i 3 dager)

vi snudde døynet litt, men det kom seg inn igjen etter noen dager.....

 

sto opp laget mat til han, byttet bleie og bytta film....

 

å til dere som kaller meg uansvarlig, soverommet var vegg i vegg med stua.

 

han hadde sluttet å putte ting i munn og aldri rørt kokeplater....

[Anonym bruker]

Jaha...

 

 

Det har ikke falt deg inn at migrene, som så mye annet, er en tilstand som kan komme med ulik styrke og ulik karakter/egenskaper?

Enkelte mennesker som har migrene har ganske lette "anfall", slik du tydeligvis har. Det er jo kjempebra!!! Mens andre har forsøkt allverdens medisin og terapi, uten at det hjelper det minste; anfallene er så sterke og drastiske at de ikke har annet valg enn å "legge seg døde" når de kommer!

 

Personlig er jeg i den siste kategorien. Jeg er heldigvis så heldig at jeg får migreneanfall VELDIG sjeldnet nå i voksen alder (hadde dem langt mer hyppig i perioder fra jeg var ca 12-13 til jeg var 20+ ..) Jeg svimer stort sett ALLTID av av smertene, og man kan UTEN unntak slenge på en runde med spying i tillegg. Enhver lyd eller lukt setter i gang brekningsrefleksen i meg, og det eneste (og ja, jeg gjentar: det ENESTE) som da hjelper det minste, er å legge meg flatt på ryggen i et kaldest, stillest og mest luktfritt rom som mulig, med en iskald klut over panna og øynene. Lar ikke dette seg gjøre (f.eks. fordi jeg sitte på en buss el.), så svimer jeg HELT garantert av. Og spyr. Gjerne om og om igjen, til jeg kommer meg for meg selv. Likedan; er jeg alene med barna, må jeg på et eller annet vis få ringt noen som kan komme og ta dem, eller jeg må låse meg selv inne på soverommet sammen med dem, så jeg kan spy og svime av uten at det er fare for dem.

 

 

Ikke skjær alle over én kam...

[Anonym bruker]

Ja nå syns jeg faktisk at hi skjærer alle over en kam her! Det finnes forskjellige styrker på migrene, og folk har forskjellig smerteterskel! Jeg har slitt med migrene selv i mange år, og jeg har priset meg lykkelig over de gangene jeg har hatt lette migrene anfall hvor jeg bare kan legge meg på sofaen mens barna ser på film. Jeg har og opplevd så sterke anfall ute trillendes på barn at jeg har "lagt meg" (altså datt om) ufrivillig inntil husveggen og kastet opp og nærmest hatt blackout..heldigvis kom ei venninne rett rundt svingen og fikk øye på meg og ringte mannen min. Eneste jeg har priset meg lykkelig over, er at jeg faktisk har hatt den muligheten til å kunne legge meg ned når jeg har kjent forvarselet til migrenen. Når man har hatt migrene såpass lenge som jeg har hatt, så vet man hva som fungerer og ikke, og man kjenner kroppen sin og kjenner hvor hardt et anfall man kan komme til å få. Barna mine klarer seg fint foran tven ett par timer mens mor ligger i et stille, kaldt og mørkt rom. Går det for lenge etter jeg kjenner at migrena kommer sigendes, så har jeg gjerne migrenen i flere dager. Og da er det ikke bare å legge seg på sofaen skal jeg si deg!

[Anonym bruker]

Nå ble jeg faktisk litt fandenivoldsk og håper at HI en gang får kjenne hvordan et skikkelig migrene-anfall kjennes ut...

[Anonym bruker]

Jeg har hatt migrene så lenge jeg kan huske. Jeg har gjennomført maaaange års skolegang med gode resultater ++++

 

Før det fantes medisiner, var det ugreit, men nå er det jo så fine medisiner å få!

(tidligere var det paralgin forte som var "migrenemedisin", deretter kom naproxen)

 

Før medisinenes tid kunne rommet svirre rundt og man spøy som en gris. Da var det umulig å fungere så veldig bra. MEN tankene er klare likevel. Man kan gå på autopilot.

 

Det er også mye man kan gjøre med livsstil i forhold til søvn, kosthold, drikke osv som minsker migrenen. Dette plikter selvsagt alle med migrene å gjøre!

(som diabetikere sørger for blodsukkeret/insulinnivået sitt osv)

[Anonym bruker]

Det er som dere sier, alle har det ulikt. Men da lurer jeg på hvorfor noen tror andre faker? Jeg vet jeg har migrene, og den er HARD.

 

At dere svimer av/spyr og alt det der, er deres symptom. Det betyr ikke at alle gjør det, selv om smerten er lik, vet dere. Kan dere så mye om migrene, så burde dere visst bedre enn å rakke ned på andre med migrene. Smerten er der, og tilleggsvanskene er ulike. Det betyr ikke at en kan måle smerte utfra tilleggssymptomene....

 

HI

[Anonym bruker]

dere er jo fulstendig idioter. Det hi prøver å fremheve er at der finnes noen som har migrene og faktisk klarer å fungere også. (Fordi hun i det andre tråden umulig ikke hunne ha migrene siden hun satt ved pcen)

[Anonym bruker]

Endelig en som forstod hva jeg mente Takk, nn 18:32

 

HI

[Anonym bruker]

jeg vil bare gi et tips om noen her ikke skulle ha prøvd det, sier ikke at noen her ikke har prøvd det, men jeg gikk med migrene og spenninghodepine i lang tid i starten av svangerskapet, og ble handikappet ja, klarte ikke annet enn å tappe frem og tilbake over gulvet, prøve diverse ting etc, men ingenting hjalp, var på legevakt etc,

 

til syvende og sist gikk jeg til akupunktøren min, 2 ganger med et par dagers mellomrom... og det kom ifra stram nakke,

 

uansett hvor sterke smertene er eller grunnen, vil jeg råde noen til å forsøke akupunktur om ingenting annet har hjulpet : )

 

jeg ble fri fra smertene etter 2 behandlinger, og jeg gikk i 3 mnd(har hatt det mye før jeg fikk 1ste mann og). kunne desverre ikke ta medisiner heller pga graviditeten. lykke til alle sammen, vet hvor ille det kan være , jeg var sekunder fra å vekke samboeren min o g si at nå går jeg inn i stua og stanger huet i sementveggen for nå orker jeg ikke mer!!! seriøst!

[Anonym bruker]

Vel jeg har en veninne som har så sterke migreneanfall at hun opptil flere ganger har fått små slag. Så jeg tror ikke hun bare kan ta seg sammen, eller mener du at slag bare er tilleggssymptomer?

[Anonym bruker]

Spenningshodepine og migrene er ikke det samme... Jeg har begge deler, og vet godt forskjellen.

 

Men kan akkupunktur hjelpe for noen, så værs så god....

 

HI

[Anonym bruker]

sa ikke at det var det samme, men jeg led av begge deler samtidig, så kan jo de som forstår tenke seg til smertene...

 

ville bare dele at for meg så hjalp akupunktur...

[Anonym bruker]

Da lider hun nok av noe annet i tillegg. TIA er ikke vanlig hos unge folk, uten at noe ligger bak(Som stive blodårevegger, eller svake vegger i tynne årer i hodet. Sikkert noe annet, men ikke migrenens grunnn). Har hun blitt sjekket skikkelig? Neppe, dersom hun tror migrene er grunnen. Så be henne bli sjekket.

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du hva, det er strålende at du greier å "ta deg sammen" å komme deg gjennom anfallene på sofaen. Her går ikke alltid det. Mine anfall er ulike i styrke, men de verste har faktisk krevd innleggelse på sykehus ! Årsaken var at jeg en rekke ganger mista bevisstheten, kasta opp ukontrollert og tilslutt ble dehydrert. På dag tre ble jeg derfor innlagt og ble liggende i nesten ei uke. Da på et helt mørkt rom, med tilsyn hver halvtime for å kontrollere at jeg ikke fikk oppkast ned i lungene når jeg gikk inn og ut avbevissthet. Og ja, jeg er sjekka for alt mulig annet - det ER migrene ! Heldigvis har jeg en mann, og familie og venner som kan passe barna når mine anfall er på sitt verste. Er ikke alltid nigrenemedisinen gjør underverker. Noen ganger hjelper den faktisk ikke nok,enda jeg har prøvd alt tror jeg...

 

Skal ikke si at dine anfall er lettere eller værre enn andres, men det ER forskjell på folk og deres anfall og symptomer !

[Anonym bruker]

HI, du kunne kanskje formulert deg på en annen måte, for i hoveinnlegget virker det som om du mener at det er EN type migrene, og at det er fullt mulig for ALLE å ta seg sammen og ta vare på barna, for SÅ ille er det ikke. Det finnes så utrolig mange typer migrene, jeg har vært innlagt på sykehus og fått intravenøst fordi jeg ikke fikk i meg noenting da anfallene stod på som værst. Jeg har til dags dato ALDRI møtt på noen som faktisk har diagnosen migrene som klarer å sitte på dataen med et migrene anfall.

 

Jeg tror også veldig mange leger er fryktelig kjappe med å gi denne diagnosen hvis folk sier de har "skikkelig vondt i hodet". Det er litt mer som ligger bak en migrene enn vondt i hodet. Den store blodåren i hjernen skrumer seg først helt inn, de aller fleste får da synsforstyrrelser/ midlertidig blindhet (det har jeg, ser ikke en dritt! da er det ikke bare å ta seg sammen å passe på ungen!!!!!) , det neste steget er at denne blodåren blåser seg ut igjen, og blodet strømmer gjerne veldig fort igjennom, det er dette som gjør at det er vondt! Hvor mye blodåren trekker seg sammen, og hvor mye/hvor fort blodet går igjennom etterpå er det som avgjør hvilken type migrene man har.

 

 

De som gjerne kaster opp, som meg, og ikke ser/har plagsomme synsforstyrrelser og har så vondt at selv den laveste hviskingen høres ut som høylytte skrik, har den typen migrene hvor blodåren lukker seg HELT og gjennomstrømningen etterpå er altfor rask! Jeg har hatt scanning mens anfallet holdt på, så jeg vet det!

 

Jeg har fått beskjed fra overleger og helsepersonell generelt at det ikke har NOE med smerteterskel å gjøre. De som har den verste typen har ikke sjangs til å bare "skjerpe seg" og gjøre det man må.

 

Og ang medisiner, det er faktisk ikke alltid det fungerer, kommer igjen ann på styrken på anfallene. Jeg har selv opplevd migrene som ikke var SÅ ille, jeg kunne ta 3 paracet og slappe av på sofaen mens det gikk over, men det har skjedd 2 av ca 100 ganger..de rsterende 98 gangene har ikke migrenemedisin fungert heller.

[Anonym bruker]

Jo, jeg har migrene med aura, om du vet hva det er. Synsforstyrrelser er starten på mine anfall. Og ja, jeg har migrene, dessverre.

 

Grunnen til at jeg nevnte hun som er uføretrygdet grunnet migrene, er nettopp fordi jeg vet det kan være hardere, og at ikke alle har nytte av medisinene....

 

Jeg har ikke sagt noe som helst om å måtte ta seg sammen, jeg har forklart meg(og ingen andre)..... Jeg må, samme hvor vondt det har gjort. Og jeg har hatt anfall som har vart i 14 dager, med få opphold(3-4 dager med smerter, for kanskje å få en eller to uten, og så er det på igjen med smerter). Men må en, så må en. Hva skal en ellers gjøre?

 

Og joda, en klarer å sitte ved PC om en vil. Det har mye med vilje å gjøre, ser du Om en ikke ser noe, så er det ikke vits i, men ser en så klarer en det også.

 

Jada, noen har det sikkert verre enn meg. Det skulle bare mangle. Sånn er det med alle diagnoser. Men migrene har jeg, okke som....

 

Ikke i dag, da

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har fått diagnosen migrene hos 3 leger, og fikk imigran(?) hos den første. Er vokst opp med en mor som har sterke migrene anfall, og når hun hadde anfall funket ingenting annet enn et mørkt rom. Legen var hos oss flere ganger og ga henne morfin. Selv nektet jeg godta denne diagnosen da jeg overhodet ikke ville sammenligne min hodepine med det jeg har sett hos min mor eller andre. Dessuten viste det seg at hodepinen hadde en muskulær årsak.

SÅ lett er det å få diagnosen. Har noen venninner som kaller hodepine migrene og det er helt latterlig.

[Anonym bruker]

Ja, men da er det jo ikke migrene.

 

Første anfallet jeg hadde var rett etter fødsel(på sykehuset). De ga meg alt hva de kunne av vanlige smertestillende(de tenkte ikke migrene). Og ingenting hjalp. Eneste som hjalp meg, var å gå ut på altanen i 15 minus om natten. Det lettet. Den mente det ville komme seg når jeg bare kom meg hjem. hahahaha.. ja, da fikk jeg sjuke synsforstyrrelser, ikke alltid fulgt av smerter. Og så kom hele migrenen......

 

Jeg vet godt forskjellen på hodepine og migrene..... Er uvenn med begge deler.....

 

HI

[Anonym bruker]

Er så enig med deg hi!

 

Jeg har også migrene, det er ikke noe godt, kaster opp av hele greia, og har smerter og synsforstyrrelser.

Finnes sikkert ulike grader, men herregud, det er da ikke så ille.

 

[Anonym bruker]

Av og til må man bare ta seg sammen - for det er vel det som er kjernen i dette? I alt egentlig. Noen av oss har migrene, andre er deprimerte, vi brekker ben, får kreft, blir utbrente, men når alt kommer til alt må de fleste av oss bite tennene sammen, samle oss og rett og slett ta oss litt sammen før vi fortsetter. Ikke nødvendigvis i samme tempo som før, men de fleste av oss forsøker å holde fortet - eller i det minste gå ned med flagget til topps. Det er ingen konkurranse om å være flinkest, klare mest eller ha det verst forresten, men det gagner ingen om vi bare legger oss ned. Så så langt vi greier det og i den grad vi faktisk må deg - la oss bare ta oss litt sammen...