Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Ser du har fått mange reaksjoner! Kanskje du tenker at det er så lenge til, og at babyen vil være såpass stor og "selvstendig" når tiden kommer?

 

Jeg har bestilt en todagerstur med storesøster til en storby i begynnelsen av oktober, da vil baby være nesten 11 mnd. Da jeg bestilte, syntes jeg det var HELT uproblematisk, det var jo leeeeenge til, men nå, når det nærmer seg og jeg ser at baby fortsatt er liten og avhengig av mamma (ikke minst fordi vi fortsatt ammer masse), så er jeg mer skeptisk.

 

Kanskje sånn for deg også? Du bestemmer selv, og dere overlever sikkert uansett hva du gjør, men for egen del må jeg si som de andre over: Jeg ville aldri dratt fra baby så lenge om jeg ikke hadde måttet.

 

Lykke til med avgjørelsen!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

du skriver at reisen ble bestilt før babyen ble født, men du visste jo at babyen kom eller? jeg hadde som skrevet tidligere aldri verden vurderert tanken en gang!! hadde ikke reist på helgetur i denne tiden heller(han er 8,5 mnd og veldig knyttet til mammaen sin). Det er i denne tiden at de begynner å skjønne at de ikke er i ett med mammaen sin og dette gir mange seperasjonsangst :( og som helsesøster sa, etter to uker borte fra mammaen sin så har de GLEMT at det er DU som er MAMMAEN!! ja her ble det store bokstaver for jeg synes så utrolig synd på lille babyen som må bli igjen hjemme uten mammaen sin.

ser andre påpeker at man har da barn i thailand og som vokser opp friske og raske, vel ja det stemmer, men disse babyene er vant til den bakteriefloraen fra fødselen av og det er ikke norske babyer.. så jeg ville aldri verden tatt med en liten baby dit, og spesielt ikke ettersom dere skal ut på landsbygda!! nei bli hjemme sier jeg, sorry men her får du ingen medfølelse eller oppmuntrende ord om å reise fra babyen din i 3 uker!!

Skrevet

Har snakket med både barnelege og helsesøster idag ang. dette og nevnt komentarene deres og de fårstår dilemmaet mitt men sier også at det kun er jeg som vil lide av å reise fra barnet mitt og at det er mye bedre at barnet er hjemme på et trygt sted ennå risikere hennes helse. Barnelegen sa også at hun IKKE vil GLEMME meg, men hun vil heller IKKE SAVNE meg. Så barnet kommer ikke til å lide av å ikke være sammen med meg i 3 uker. Det høres ut på mange av dere som om dere tror jeg skal la barnet være hjemme alene! Barns immunforsvar er ferdig utviklet etter 4 års alder, derfor er det ikke like farlig å ta med hennes bror på 5! selvfølgelig er ikke dette noe jeg ønsker å gjøre men turen ble bestillt altså før jeg visste at jeg var gravid. Høres ut som mange her lider av søvnmangel.... eller andre mangler som forårsaker dårlig humør..

Skrevet

dårlig humør!? du setter igjen babyen din og reiser på andre siden av jordkloden i tre uker og så anklager du oss for å ha søvnmangel og dårlig humør?? jisses!!

 

og ja vi fikk beskjed om at babyen glemte sin egen mamma på 2 uker så da sies det tydeligvis ulikt!!

Skrevet

Du har fått ærlige svar, og ikke noe annet. Det må du nesten tåle når du spør. De aller fleste av oss ville aldri dratt fra et så lite barn så lenge. Og for meg er det utenkelig at noen frivillig drar fra et så lite barn i tre uker. Er denne turen virkelig så viktig?

 

Hadde det vært meg, så hadde jeg enten tatt med babyen, eller blitt hjemme. Det hadde uansett vært uaktuelt å dra fra bebisen i tre uker. Og det tror jeg de fleste hadde hatt forståelse for.

Skrevet

Kan det være en løsning at du korter av reisen og bare er med i bryllupet? Det spørs jo hvor mye du vil klare å nyte av en slik tur? Jeg har sagt ja til en jobbtur med 3 overnattinger i september når gutten min er 7 mnd. Det virket veldig greit når jeg så ja, men nå som han er blitt 4,5 mnd så virker det helt uoverkomlig å være borte så lenge...

Skrevet

Har din lege og helsesøster sagt at det er greit syntes jeg du skal dra. Jeg tror heller ikke at barnet ditt vil lide. men er jo mulig at du må jobbe litt for å komme inn i varmen igjen når du kommer hjem igjen, men det er en konsekvens du eventuelt må ta.

 

Men jeg tror din svoger skjønner det om du blir hjemme. Eventuelt så kan du gjøre om navnet på flybilletten. Altså at noen drar istedenfor deg. Men velger du å dra, så syntes jeg du skal gjøre det uten å stresse for babyen.

Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)
Skrevet

Jeg syns ikke du er en dårlig mor, men jeg hadde aldri klart å være borte fra en 8 måneder gammel baby. Så jeg hadde nok enten tatt henne med, eller latt far og 5åringen dra alene. (Broren til mannen din som gifter seg, eller?) Syns det er flott å gi barn litt alenetid med foreldrene, men 3 uker?? Det hadde blitt for lenge å være borte fra en baby. Men om du orker det, så må du selvfølgelig bestemme det selv..

Skrevet

Det var då litt av ein språkbruk på folk! Eg skjønar HI sitt dilemma. Eg hadde hatt store problem med å reise frå babyen så lenge, men er veldig glad i å reise. Det er ikkje heilt uproblematisk å ta babyen med heller. Ein del fagfolk advarar mot å ta baby med på ferie til Thailand, men det er likevel ganske mange som gjer det. Hadde aldri teke babyen med til primitive forhold på landsbygda, men kanskje vore att ved eit turist anlegg ved kysten medan mannen (for det er hans familie?) drog i bryllupet i tre dagar.

 

Om du reiser frå babyen så vil ho ikkje ta varig skade av det, men du vil nok merke at ho ikkje er like knytt til deg og trygg på deg når du kjem att. 8 mnd er nesten verste tida å dra på, fordi det er i den sterkaste tilknyttningsfasen til barnet, så eg hadde hatt store problem med å gjere det.

 

Det er forresten mange fedre som reiser bort frå barna sine så lenge, utan å bli kalla sjuke i hovudet.

 

 

Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)
Skrevet

Det kan du ikke mene... Risikere livet hennes eller la henne være borte fra deg? Hva med de barna som har en forelder fra Thailand, de tar jo med babyene hjem på besøk? Dessuten må jo barna vaksineres! Du argumenterer hardt for å dra uten henne så da har du jo bestemt deg, og trenger vel ikke våre uttalelser? Bare å dra, HI, men jeg skal love deg at du ikke kommer til å kose deg. Du kommer til å ha en hjemmelengsel du ikke ante du kunne føle, etter max 5 dager. Men for all del, god tur ;)

 

 

Skrevet

Sjuk i hodet skrev jeg som svar på at hun mente vi andre bare var i dårlig humør...! Jeg refererer også til begge foreldrene - mor, far og bror skal reise- hele trygghetsnettet til babyen, om ikke det er egoistisk og uansvarlig så vet ikke jeg! Når det er sagt så er det som regel mor som går i permisjon den første tiden (=tryggheten) og derfor verre at mor drar bort...

Skrevet

Nei, man reiser ikke fra et så lite barn så lenge. Det er i den fasen hvor tilknytning er aller viktigst og du risikerer å skade barnet ditt med å forsvinne så lenge.

 

Det virker som det økonomiske veier veldig tungt for dere? Det synes jeg er trist.

 

Forslag til hva dere kan gjøre:

 

-Dere reiser som planlagt og tar med babyen. Du og babyen holder dere i siviliserte strøk, men pappa og storebror deltar i bryllupet i "bushen". Resten av ferien tar dere sammen. (For jeg antar at dere hadde sett for dere en lang ferie her, bryllupet varer vel ikke i 3 uker???)

 

-Dere tar med din mor eller andre som har mulighet til å passe baby. Så deltar dere alle unntatt baby i bryllupet (1 dag?), mens baby og barnepasser blir igjen i et sivilisert område.

 

-Du blir hjemme med baby (og evt storebror), mens pappa og storebror reiser til Thailand

 

Du bør gå noen runder med deg selv om mannen din og finne ut om ditt barns psyke er mindre viktig enn å tape disse pengene og gå glipp av en ferie.

Skrevet

Kjære du,

 

personlig ville jeg droppet turen, økonomisk tap eller ikke. Rusken min fyller 8 mnd i dag, faktisk, og jeg tror det ville vært krise for oss begge å være fra hverandre så lenge. Hun har aldri vært borte på overnattingsbesøk eller borte fra meg en hel dag heller, men sånn er nå det.

 

MEN jeg har en veldig stor familie og en av tantene mine, som forøvrig er en flott dame, lot barna på 5 år og 8 mnd være igjen hos sine foreldre mens hun og min onkel dro til syden på ferie i tre uker. Dette er sikkert 30 år siden nå, men jeg kan melde at min kusine (som var 8 mnd på det aktuelle tidspunktet) har vokst opp til å bli et tilsynelatende velfungerende menneske og en god mor, nå med to egne barn.

 

Så altså, verdens undergang er det nok ikke å la babyen være igjen.

Skrevet

Her synes jeg du får voldsomt mye pepper, og om du bestemmer deg for å dra må du ikke la noen her inne eller i nettverket rundt deg gi deg dårlig samvittighet. Et annet og enda mer tullete forslag som kom her inne var at mannen skulle dra alene og så skulle du være hjemme med begge ungene. Det blir akkurat så fælt for babyen din som du/dere legger opp til, skal jeg fortelle deg. Om du benytter denne sjeldne anledningen til å kose deg med eldstemann og få litt bryllupsreise, så er tre uker av et liv rimelig kort og det verste som skjer er at babyen din blir i ulage de første dagene etter at dere kommer hjem- en reaksjon på ditt/deres fravær e.l... Om du er en dårlig mor som mange her inne mener, må jeg virkelig si at faren er like dårlig-men det er liksom bare kvinnen sitt ansvar å tenke slikt. Siden du er så usikker selv, er du muligens ikke klar for en separasjon som varer så lenge enda eller at du trenger gode unnskyldninger å legge fram for din mann.

Skrevet

Det hadde jeg ALDRI gjort. Ille nok å ha han på overnatting hos svigers i nabohuset 1 natt.... Og han er 11 måneder.

Gjest LillyBelle65
Skrevet

Dette er nå ditt valg, babyer utvikler seg også individuelt.

Nå er datteren min 3mnd, men jeg ville aldri i verden satt henne igjen hos besteforeldrene hennes for en dag enda engang. Hvertfall ikke på en god stund.

 

Jeg vil gjerne si dette: da ene kusina mi var ca. 9mnd ble hun satt igjen hos besteforeldrene våre da foreldrene hennes skulle på ferie en helg. Bare på den korte tiden glemte hun foreldrene sine. Da de kom for å hente henne så ville hun ikke til moren sin i det hele tatt, ville bare være hos vår bestemor. Dette synes min tante at var kjempe synd og hun ble lei seg for at datteren hennes reagerte sånn enda de bare hadde vært borte en helg. Denne opplevelsen gjorde at min tante valgte å ikke sette henne igjen hos noen mer enn en dag til min kusine var gammel nok til å huske henne.

 

Du har fått mye pepper her ser jeg også, men jeg vil bare si at jeg ville aldri tatt sjansen på å dra bort i 3 uker fra min 8mnd gamle baby. Babyen tar ikke noe skade av det, men det vil ikke være gøy for verken deg eller mannen din og komme hjem til en baby som ikke kjenner dere igjen, og heller ikke for henne. 3 uker er ikke bare mye for babyen men også for deg, jeg tror ikke du heller vill kost deg så veldig mye de tre ukene du er borte fra henne, hun er jo trossalt babyen din :) Det sårer et mammahjerte å være borte så lenge fra babyen sin.

 

Du er ingen dårlig mamma som reiser fra henne, men tre uker er kanskje litt mye?

 

En annen ting, når du spør om dette sånn som du gjør må du tåle at det vil komme negative svar. Du spør jo trossalt oss mødre inne her, og det vil alltid være forskjellige reaksjoner på akkurat dette.

 

Men tenk på datteren din sitt eget beste i akkurat denne alderen, selvom hun ikke vil få noen varig skade av det :)

Skrevet

Ærlig talt så synes jeg samtlige her inne svarer på en helt idiotisk måte. Det må da gå enn å oppføre seg mer modent en dette? Vi er alle forskjellige og tenker ulikt. Det som er helt sikkert er at babyen er der når du kommer tilbake og har mest sannsynelig hatt det helt ok, men om du føler det samme trur jeg nok ikke. Jeg ville personlig aldri dratt selv fra min baby så lenge. Jeg planlegger en ukes sydentur med sambo neste år da mini er over 1 1/2 år, men tørr ikke bestille enda for det kjennes ikke rett ut per dags dato. Men da vet jeg jo at han kommer til å ha det veldig bra hos besteforeldrene. Når det er sagt så er det kun DU og INGEN andre som må ta den avgjørelsen. Det er du som kan veie opp for hva du synes er viktigst og ikke. Reaksjonene her inne tyder på at det er mange "uvoksne" mødre her for selv om jeg er til dels enig med de fleste synes jeg man kan formulere seg på en annen måte. Uansett lykke til. Jeg trur ikke det blir noe god ferietur for deg, men da har du i beste fall fått deg en god lærepenge;)

Skrevet

Ingen barn glemmer sine foreldre på en helg.

 

Hadde det vært meg ville jeg tatt med barnet. Jeg har selv vært borte fra mine i fire uker og jeg var forøvrig ikke glemt ved gjensyn. Vi tilbrakte tre uker med små barn (1 og 2.5 år) på landsbygda i Filipinene og det gikk strålende. Vi ville aldri tatt de med dit på ferie, men nå var det en gang jobb så det stod litt mer på "spill".

hvis du tar de riktige forhåndsregler så burde det gå greit. Høydepunktene på dagen var forøvrig å gå forbi de giftige edderkoppene som hang i busker på rekke og rad. De gikk forøvrig ikke på malariamedisin heller, så ring Barnevernet.

 

Skrevet

Heisann!

Først må jeg si at jeg er sjokkert over umodenheten til brorparten av debattantene her inne. For et elendig nivå på språk og holdninger! Blir flau på manges vegne.

Nok om det.

Jeg skjønner veldig godt dilemmaet ditt! Kort fortalt mener jeg at dersom du er trygg på din mor som barnevakt og du tror du vil klare å kose deg på tur, så reis! Mulig du må bruke litt tid på å "bli kjent" med henne igjen etter så lang tid borte, men erfaringsmessig går slikt veldig fort. Jeg nekter å tro at jenta vil lide mentalt på grunn av dette, vil gjerne lese forskning på dette dersom noen har. Babyer er svært tilpasningsdyktige og det viktige er at de til enhver tid har gode og trygge omsorgspersoner rundt seg.

Lykke til med avgjørelsen!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...