Kan noen gi meg noen gode grunner til å få barn nr 2? Evnt gode grunner til å la være :p

[Anonym bruker]

Hehe, jeg er litt i tvil altså Jeg har en sønn nå, på snart 3 år. Jeg og gubben har fast jobb begge to, hus, gjeld, volo stasjonsvogn og stakittgjerde. Skikkelig A4 familie.

 

Jeg har jo alltids lyst på en unge til, ønsker meg kanskje et av hver eller no i den duren, men jeg er i tvil.. Nå begynner jo ting å bli lett som smørefett med guttungen. Han ordner mye sjøl, er selvstendig og flink. Ja, han trasser og skriker litt i ny og ne, men sånn generellt sett er det lettere å ha han i hus nå enn når han var en skikkelig klengebaby som trengte ma hver 2. time og måtte rugges i søvn hver natt.

 

Vi har god tid til ham, vi kan snakke mye om hva han opplever, vi kan gi ham alenetid med hver av oss, og tid sammen som en familie. Vi kan dra på spontanturer og kose oss skikkelig sammen. Jeg og mannen min kan hjelpe ham gjennom alt han trenger og vi har alltid tid til ham og hans problemer. Han har det generellt som plommen i egget. HAn er svært sosial og uavhengig og er lett å ha med å gjøre. Han sover gjerne over hos sine besteforeldre eller tanter/onkler hvis de har lyst å låne ham en dag eller 2, og vi føler vi har nok ressurser for å dekke alle hans behov.

 

Men så kommer tankene.. Ja, jeg vil vel ha en til, men egentlig har vi det jo knakenes fint nå. Vi er blitt en fin gjeng og har det flott sammen Hvis vi får et barn til, så må vi jo dele på all tid, all oppmerksomhet, alle ressurser osv. Ønsker jeg virkelig det? Holder det ikke med den lille tøffingen vi har? Er det så sabla viktig med søsken? Han har flust med venner og han går i BHG, så unger ser han jo hver dag så og si. Og den gangen vi dør, så har han fettere, kusiner, onkler, tanter, venner osv til å støtte seg på.

 

Så, er enebarn OK? Eller bør jeg gi etter for ønsket om barn nr 2. Noen dager er ønsket ganske så sterkt, jeg ser på barnevogner og babydill, mens andre dager (helst når jeg har observert slitne mamma'r med 2 unger som hyler og trasser) så tenker jeg at vi har da fått et barn og vi har jaggu meg fått et friskt barn som appåtil er skikkelig ålreit. Skal vi sjanse på et barn til?

 

Akk, valgets kvaler. Jeg vil, men ikke på samme tid. Enbarnsmamma eller flerbarnsmamma...

[Anonym bruker]

skubber litt opp jeg, før jeg tar kvelden. Og forventer å ha maaange svar i morra

 

HI aka Ubesluttsom surrehue ta et kvinnfolk!

[Anonym bruker]

Ingen fortjener å være enebarn så lenge foreldrene er i stand til å lage et søsken.

[Anonym bruker]

Søskenkjærligheten kan ingen slå )))

Ingen får jenta mi til å le av hele sitt hjerte slik som lillebroren klare.

Jenta mi bruker sine egne penger på å kjøpe noe fint til lillebror når vi egentlig går på kjøpesenter fordi hun selv skal få noe.

 

Du kommer ikke til å angre.

 

nå vil jeg ha nr 3.

 

vet jeg kommer til å slite med å ha 3 unger i ca 10 år fremmover. men de har hverandre i 80 år-

[Anonym bruker]

Er du itvil ville jeg valgt å få et barn til !

Så slipper du å angre hvertfall på at du ikke gjorde det, man angrer ikke på de barna man har fått somregel

[Anonym bruker]

00:52: seriøst? Ingen fortjener å være enebarn hvis foreldrene kan gi dem søsken? Å hva brgunner du kraftige utsagnet med? Veit da om noen enebarn som har klart seg ypperlig her i livet jeg. Og de har ikke lidd nød av å være enebarn.

[Anonym bruker]

Helt rett, man angrer ikke på barna man har fått men på barna man ikke fikk. Jeg vokste opp som enebarn... så ensomt. Samboeren min også. Husker at det eneste jeg ønsket meg til jul et år var en lillesøster eller bror. Jeg hadde en storebror som var 15 år eldre enn meg. Han flyttet hjemmefra før jeg var to, så han var liksom mere en onkel som kom på besøk.

 

Vi har to tette og nr 3 er straks om hjørnet. 3 barn på 3 1/2 år. Men det er nok kun fordi vi er "enebarn". Vi ønsker at de skal ha hverandre. Ser jo søskenkjærligheten allerede.

 

Det må kjennes deilig å endelig være ovenpå, det skjønner jeg. Gleder meg til jeg kommer dit en gang. Kan jo ikke råde deg til noe. Skader sikkert ikke å vente litt til, fram til dere er mere sikker. Når gutten din blir 4 år, skjer det jo som regel ganske mye. De blir med ett så store og veldig flinke. Kan hende blir du mere klar da. Men så må du også huske på at et svangerskap varer i 9 måneder og fra du bestemmer deg og til barnet er født, vil jo den eldste være nesten 1 år eldre enn utgangspunktet. :-)

 

 

[Anonym bruker]

Mellom mine barn er det 7 år, og jeg merket virkelig det med uavhengighet og alt det der.Pffff.. 3 år? Da trenger de MYE hjelp i forhold til skolebarn

 

Men i dag, noen år etter, så er jeg utrolig glad for at jeg har 2 barn. Jeg skal ikke ha flere, men barna mine har helsøsken, og har lært mye av hverandre. På tross av aldersforskjellen

 

Og bare for å ha sagt det - en elsker nr 2 like mye, selv om en ikke tenker det før barnet er der

[Anonym bruker]

Søsken er alltid kjekt å ha, særlig da man blir eldre! Og hvis de skal ha glede av hverandre, bør du ikke vente så lenge som jeg gjorde... her blir eldstejenta godt over 7 år før hun blir storesøster! :-)

[Anonym bruker]

Jeg ville fått (i hvertfall) en til! Uten tvil:)

 

Hvorfor? Jo, fordi jeg selv er "enebarn". Altså jeg har en søster som er 15 år eldre, så vi har på en måte vært enebarn begge to helt frem til voksen alder. Jeg var så misunnelig på de som dro på sommerferie sammen med søsken, mens jeg "kun" hadde mamma og pappa og leke med. Jeg var misunnelig på de som kunne feire jul med søsken, selvom jeg betrygget meg med at jeg mest sansynlig fikk flere gaver som enebarn;)

For all del, jeg har hatt en kjempefin barndom og jeg har i dag verdens beste søster, men skulle så inderlig ønske at vi hadde hverandre før..

[Anonym bruker]

Som du ser ønsker de aller fleste som er enebarn at de hadde søsken. Har aldri hørt om noen som skulle ønske de var enebarn...

 

Min mor var enebarn, ønsket seg alltid en storebror av alle ting, hehe.

Men hennes mor døde da mamma var 35 år. Og da faren døde for 12 år siden var hun plutselig alene.

 

Jeg var alene med min sønn til han var åtte år og hadde kanskje begynt å tro han kom til å bli enebarn, iallfall om jeg traff en mann med egne barn.

Nå gjorde jeg ikke det, jeg traff en uten. Og nå venter vi nr to sammen på to år. Selv om det er stort opphold mellom mine to første(12år), ser jeg hvor glade de er i hverandre. Lillebror blir overlykkelig når storebror kommer hjem fra sin far! Elsker å få han med på golvet for å leke:)

 

De to minste vil vel ha hverandre mer som lekekametater, og er veldig glad han eldste ikke ble enebarn:-)

Småbarnsperioden er nettopp det, en periode.

 

[Anonym bruker]

okei da, jeg skal ikke legge barn nr 2 på hylla helt ennå Men er det greit med noen gode år mellom unga da? Sånn 6-7 år kanskje??

 

Vi har jøpt et lite koselig hus, men det inneholder bare 2 soverom, og vi må bygge ut hvis vi skal ha flere pga planløsning, så uansett bør vi jo vente en stund. Det koster jo penger å bygge ut hus, og per nå ønsker vi ikke så himla mye mer gjled, håper på infjasjon eller lotto

 

Men takk for svar Er fortsatt ikke helt overbevist om at enebarn er bare sorgen, men er åpen for at enebarn kakn være kjedelig

 

HI

[Anonym bruker]

jeg syntes etter vi fikk 2 barn at familien ble mer komplett. Mer harmoni og liv i huset.

Stå på om dere vil ha en til!

 

To er nok for oss! Har alltid tenkt at jeg ville ha tre, menser nå at to er nok :-) vi har det godt nå :-) men hvem vet om jeg blir rugesyk igjen når barna blir større....

[Anonym bruker]

Er da ikke noe problem å ha noen år mellom ungene.

De får selvsagt ikke samme lekekameratforhold som to i nær alder. Men så er jo din allerede 3 år, så det kommer de ikke til å ha uansett;)

[Anonym bruker]

Barn kan fint dele rom noen år, så et manglende soverom hadde jeg latt holde meg igjen.

Her sover deler brødre med 4 år imellom seg rom, og det går supert.