Søsteren min herser med mannen sin

[Anonym bruker]

Har nettopp vært på ferie med søsteren min og familien hennes, og blir litt sjokkert over hvordan hun behandler mannen sin. Hun herser med ham, rett og slett. Hele tiden driver hun og ber ham om å gjøre ting for seg; ting som hun strengt tatt burde kunne gjøre selv. Sent og tidlig er det "gå og hent telefonen min" og "gå og lag meg en kopp kaffe". Når jeg spør henne om hvorfor hun ikke går og henter telefonen sin selv, eller hvorfor hun ikke lager seg kaffe selv, sier hun bare at hun "satt så godt".

 

Når jeg prøver å ta det opp med henne, så sier hun gjerne at hun er mye sliten fordi mannen hennes ikke hjelper til nok med husarbeidet. For mine øyne ser det ut som han gjør husarbeid hele tiden. Han rydder, lager mat, vasker opp og passer barna. Han går dessuten rundt og rydder etter henne, for hun er rotete og det har hun alltid vært. Hun slenger fra seg klær på gulvet, og han plukker dem opp og henger dem på plass eller putter dem i skittentøyet. Når jeg påpeker at mannen hennes sannelig ser ut til å gjøre sin del og mer enn det, sier hun at det er et unntak akkurat nå, og at han aldri gjør noe ellers. Det kan vel hende at han vil vise seg fra en annen side når han er sammen med andre, men jeg synes det virker rart. Jeg tror hun tar det han gjør for en selvfølge, og at hun bare ikke legger merke til det.

 

I tillegg skal hun alltid bestemme og overprøve ting han gjør. Når vi er på butikken og handler, og han kommer med f.eks. et eller annet pålegg han har lyst på, sier hun bare at han skal legge det tilbake, hvis hun ikke har lyst på det selv. Hvis han setter på musikk, ber hun ham alltid om å slå den av. Da vi var ute og spiste, og han bestilte en øl til maten, ga hun ham beskjed om å ta en cola i stedet. Jeg synes det er respektløst, og jeg ville aldri behandlet min egen mann på denne måten. Men når jeg konfronterer henne med det, bare ler hun det bort.

 

Det verste er at han gjør som hun sier. Alltid. På meg virker det som han har forandret seg kjempemye. For noen år siden var han sosial, søt, pratsom og vittig; nå er han bare stille, innesluttet og mutt. Jeg sier til henne at hun må skjerpe seg, men hun ser det ikke i det hele tatt. Hun mener han alltid har vært sånn, og at han ikke har forandret seg i det hele tatt. Det er vondt å se på, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å gjøre henne oppmerksom på hva hun driver med.

[Anonym bruker]

heter søsteren din Ellen eller? Kjenner nemlig en Ellen som gjør slik som du beskriver... Det groveste hun har gjort (som jeg kjenner til) er da han skulle på festival med campingvogn. Hun synes det var greit, helt til hu n plutselig ombestemte seg. Hun sa ikke noe til mannen før hun solgte vognen...

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke henne.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg tenker at noen menn er redde for å si fra, og at det kan ha sine årsaker i oppveksten deres. Det blir til at de sier "Ja, kjære", "Selvsagt, kjære", hele dagen (husker en tegneseriefigur som alltid sa dette til sin kone).

Men en slik situasjon er jo alvorlig nok. Hvis ingen av dem vil høre på deg, må du bare vente og se hva som skjer i de videre år, dessverre.

Enten vil det bare fortsette slik, eller mannen vil etterhvert true med skilsmisse.

[Anonym bruker]

"Hvilken mann?" er det jeg tenker når jeg leser dette.

 

Alle prøver vel å få mest mulig med seg fra et forhold, og søsteren din er neppe noe unntak. Hun herser med mannen sin fordi mannen hennes lar seg herse med.

 

Personlig hadde jeg sikkert gjort som søsteren din, til jeg ble lei av det. Så hadde jeg droppet han. Er ikke mye stas med en mann som ikke vil noenting selv.

[Anonym bruker]

hadde jeg ikke visst bedre sklle jeg nesten tro du prata om svigerinna mi og broren til mannen min.

dem har vært sammen i 16 år og gift i 5 år.

hun styrer livet hans fullstendig. har blitt betydelig verre etter at dem gifta seg. hun tropper plutselig opp når han er ute og bowler med jobben(ingen av de andre damene gjør det) og hun forlanger at han gjør alt hjemme. ikke nok med det men han betaler alt av regninger og gjeld. det verste med dem er vel at hvis han ikke har penger og hun må betale feks for handling så forlanger hun at han betaler tilbake for det han skal ha(feks halve brødet og osten og sånn) når han får lønn. hun fører regnskap på det han "skylder henne"..

han er en naiv mann som i 16 år har fått printa inn i hodet at det er ingen vits i å gå fra henne for han kommer aldri til å få seg noe bedre uansett. og etter så mange år begynner de fleste å tro det.

alle i familien har prøvd å snakke med han men han nekter å innse det og sier det samme gang på gang at han er for gammel(38) og kommer uansett ikke til å få noe bedre..

kan jo hende det er det som har hendt med mannen til søstra di?? at hun har tatt et skikkelig balletak på han??

slike hersende damer er det ikke så mye å få gjort med annet enn å prøve å snakke mannen til fornuft og få han til å sette ned foten. gjør han ikke det er det hans problem..

[Anonym bruker]

Min søster også slik, men dersom han finner seg i å være tøffel, så han om det.

[Anonym bruker]

Wow, han kommer til å sprekke en dag og da blir hun nok hans ekskone gitt. Ville vist henne denne tråden jeg.

[Anonym bruker]

Det er ikke bare menn som er sosiopater.

[Anonym bruker]

Du ville vist henne denne tråden? Hvordan skulle det hjelpe? Omtrent alle som skriver her sier at det er hans egen feil.

[Anonym bruker]

Uansett hvem som mener hva, er det et trist syn å se en mann som herses med av fruen. Og tristere blir det nok med tida, når mannen endelig har samlet mot til å protestere.

[Anonym bruker]

Lurer på hvor mange av dere som hadde lagt ansvaret på kvinnen, hvis det hadde vært snakk om et forhold der mannen var en tyrann som herset med kona. "Hvis hun vil være et stakkars krek, så henne om det", liksom. Tror ikke det, gitt.

[Anonym bruker]

huff, dette var som skrevet om min mor.. Hun har alltid vært sånn, og pappa har alltid vært en dott som har godtatt. Det værste er at hun nå også har begynt å behandle barna sine på samme måte. Forskjellen er at vi ikke godtar. Dermed mister vi kontakten mer og mer, og til slutt er jeg redd for at hun vil sitte igjen uten noen rundt seg. Desverre.

[Anonym bruker]

Manne min er også sånn som gjør mer enn meg når vi er på ferie. Han gjør sjelden eller aldri husarbeid hjemme, men med en gang vi kommer på campingvogna, så gjør han så og si alt, støvsuger, rydder, går med oppvasken, osv.. Jeg blir behandlet som en prinsesse i to uker i året, og det er når vi er på ferie med campingvogna (han er ikke slem ellers altså). Folk som ikke kjenner oss ville nok kunne tro at jeg har ham under pisken hele tiden, men sannheten er jo en helt annen, når vi er hjemme gjør jeg så og si alt, mye fordi han er på jobb 4 uker i strekk, men også når han er hjemme, for da holder han alltid på med et eller annet oppussingsprosjekt(som jo også er å gjøre noe hjemme, men husarbeid er jo kjedelig, oppussing er morsomt!)!

 

[Anonym bruker]

Hvis man innser at man enkelt kan bestemme over en person, så tror jeg det nesten er umulig å la være. Hvis man aldri får noe motstand fra den andre, krever det en voldsom mengde selvinnsikt og selvkontroll for å ta seg sammen. For hvorfor skal man slutte hvis det virker som det ikke affekterer den andre?

 

Jeg kan helt ærlig si at jeg opplever de samme tendensene hos min mann. Det rareste er når han plutselig "stopper" en krangel. Han krangler bare ikke mer, han begynner heller å gjøre husarbeid eller tar med seg ungene ut og leker osv. Det er ikke bare enkelt å ikke møte motstand! Han gir meg liksom ikke grenser for hvor langt jeg kan strekke ting. Og det krever mye av meg for ikke å bli en "bitch".

 

[Anonym bruker]

Prøv å snu dette på hodet.

Mannen min er nemlig slik denne søsteren er.

Herser med meg. Sitter med ræva i sofaen og ber meg hente ting til seg.. De få gangene jeg sier han kan gjøre det sjøl, blir han sur.

 

Er et mareritt å handle sammen med han, blir alltid sur og kjefter.

Jeg gjør det aller meste av husarbeid, ordner med unger osv.

Han bestemmer ikke hva jeg skal drikke på restaurant da;) Men kan for tiden drive på sånn med gjester i huset også. Og DE har begynt å legge merke til det.

 

Det verste er at han behandler meg som stefaren hans behandler mora hans. Og han kritiserer både mor og stefar i høye ordelag for å være en lat fjott og ei som aldri setter ned foten;)

[Anonym bruker]

Det kan jo være mannen like å ha det slik? At de har funnet noe som fungerer for dem.

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du "snu det på hodet"? Det blir vel verken verre eller bedre av at det er mannen som herser med dama? Det endrer vel ikke på noe?

[Anonym bruker]

Ja, god idé. Sikkert det samme med forhold hvor mannen tyranniserer kona, forhold hvor mannen slår kona osv. Det kan jo være at hun liker å ha det sånn?

[Anonym bruker]

Jo, vanligvis på BIM gjør det det.

I saken der mannen er en dott er det han som er svak og ikke setter foten ned. Kanskje han trives med å ha det slik..,

 

I uendelig mange andre innlegg som handler pm det motsatte er det mannen som et en drittsekk, man må gå fra han og av og til blir dama kalt dørmatte...

 

 

[Anonym bruker]

Faktisk så er dete noen som liker å ha det slik.Feks så har forskere ved flere anledninger sagt at personer som er submissive velger en partner som er masochist.

Noen av disse finner man i S/M miljøer,andre i dysfunksjonelle forhold

[Anonym bruker]

Dette med at mannen har forandret seg fra å være postiv og utadvendt til å bli innadvendt og mutt, tyder vel ikke akkurat på at han er så veldig fornøyd med å ha det sånn?

[Anonym bruker]

Sett utenfra, fra noen som bare er på besøk eller innom fra tid til annen kan det virke som om jeg herser masse med mannen min. Han gjør det meste av husarbeidet, han støvsuger, han vasker klær og han vasker opp. Jeg lager middag og tørker støv og vasker og rydder. Når jeg har besøk står han for oppvartingen og siden det er mest jeg som har besøk så blir det til at han gjør mest av det også. Jeg sier i fra når han kommer med nugatti eller syltetøy i handlekurven, når han skal ha brus eller sjokomelk i tide og utide, jeg sier ifra når det er nok øl i kjøleskapet og nekter han ofte å kjøpe mer øl på felleskonto.

Jeg har lagt ned veto mot frossenpizza mer enn en gang i uken, det siste året har det vel ikke blitt mer enn et par ganger totalt, men om jeg ikke gjør det så drikker han brus og spiser usunt hver eneste dag. Når jeg er borte lever han på frossenpizza, take away, speilegg og ostesmørbrød.

 

Han henter kaffe eller te eller brus til meg når jeg ligger på sofaen, han gjør det tror jeg fordi han vet jeg setter pris på det. Han får ligge i fanget mitt å få plukket ut inngrodde skjeggstubber og få hodebunnsmassage. Jeg duller masse med han når ingen ser det, han elsker å få oppvartning og legger seg flere ganger i uken i fanget mitt og forventer kos. Om han ikke får det blir han lei seg så da får han alltid. Dette er det ingen som ser.

Det de ser er at jeg sitter i sofaen og kommanderer, at han bretter klær og går med støvsugeren. Jeg skryter av han for det liker han at jeg gjør. Og så klager jeg på han, fordi han drikker mye øl (men han drikker sammenlignet med mange andre ganske lite, men jeg syns det er mye for jeg drikker ikke selv) jeg klager rett som det er, men det er en kjærlig kjekling for det meste.

 

Noe av sjefingen gjør jeg fordi jeg liker å bli oppvartet, men det meste er fordi jeg bryr meg om han og helsen hans. Jeg sørger for at han spiser frukt og grønt hver dag, lager all maten fra bunnen av og siden jeg er vegetarianer holder jeg kjøttkonsumet hans lavt også. Noen syns kanskje det er galt men etter noen år med meg ser han også selv hvor mye bedre det er å spise ekte mat.

 

Da jeg møtte han ville han ikke spise hjemmebakt brød, nå vil han ikke spise butikkbrød

Da jeg møtte han kjøpte han alt fra et glass eller en pose og han mente det var best, nå ber han meg koke pizzasaus når vi skal lage pizza og er skeptisk om vi kjøper med oss et glass når vi skal på hyttetur.

 

Poenget er at sett utenfra kan det virke som om jeg er den hustyrannen, men vi har det veldig godt sammen, selv om jeg er streng, og det er jeg og forventer masse så gir jeg like mye tilbake, bare i annen valør. Så det er ikke sikkert at det er så ille summa summarum

[Anonym bruker]

22.16 her

saken er at mannen min har det veldig bra, det siste han sa før han dro ut i dag var at han elsket meg over alt på jord, og at han elsket alt jeg gjør for han. Så lenge han er fornøyd så er jeg fornøyd og alt er supert.