Ok å sende 2 åring til bestemor spm bor 20 mil borte og som han ikke har sett på 5-6 mnd?

[Anonym bruker]

Jeg skulle veldig gjerne ha fått malt inne i stua, trappeoppgangen og rommet til lillemann. Jeg har fri i en uke nå og kunne ha tenkt meg å gjøre det da. Min mor sier at hun kan godt passe lillemann i en uke mens jeg maler, men jeg er usikker. De hadde/har et veldig godt forhold, min mor har vært her veldig mye på besøk hele hans oppvekst, men de siste 5-6 mnd så har de ikke sett hverandre pga sykdom hos min mors mann. Så hun har ikke hatt mulighet til å reise hit eller at vi kommer dit.

 

Så da spørs det... er det ok at han er hos henne en uke? de snakker sammen mye på telefonen og han spør ofte etter henne. eller er det for lenge siden de har sett hverandre?

 

(2 år og 1 mnd)

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke sendt min sønn til noen som han ikke hadde sett på så lenge, i hvert fall ikke i en hel uke. Men det er jo selvfølgelig noe du må vurdere selv.

[Anonym bruker]

Det går sikkert fint:)

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde sendt han til bestemor

[Anonym bruker]

Det går sikkert veldig fint, men du kunne ikke blitt med bare for en dag eller to da? Har selv en på to år, og er faktisk litt usikker på om han hadde husket noen han møtte/kjente for 6 mnd siden.

 

Men om de har snakket på tlf /skype o.l så husker han jo bestemor helt sikkert =)

[Anonym bruker]

Eh, nei.

[Anonym bruker]

For en natt eller to ja, men ikke for en hel uke med en person han/hun ikke er trygg på.

[Anonym bruker]

Stakkar toåringen din høres jo ut som en pakke når du snakker om å "sende" ham avgårde til bestemor. Nei det hadde ikke jeg gjort i alle fall. Han hadde nok hatt godt av å hilse/møte bestemora først, for så å bli med henne etter en dag eller to.

[Anonym bruker]

Vi bor på et annet sted i landet enn besteforeldrene og når han var 2 år var ha superskeptisk første par dagene før han tødde opp. Jeg ville IKKE gjort dette nei.

[Anonym bruker]

Jo, det kan du helt sikkert gjøre;)

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke gjort det med min toåring (snart tre). Det er langt unna og en uke er lenge. Da måtte han i alle fall fått noen dager til å tø opp først, sammen med både besteforeldre og foreldre. Og hva med bestemor, blir det ikke slitsomt for henne etter det hun har vært igjennom med syk mann? Kanskje bedre å vente, til han er tryggere på bestemor, og tryggere på å være borte fra deg. Har du det så travelt med den malinga?

[Anonym bruker]

Selvsagt ikke!

 

En uke er uansett langt over hva som er akseptabelt for en liten 2 åring å være uten hovedomsorgspersoner.

[Anonym bruker]

Ikke fra null kontakt til en hel uke, nei, det hadde jeg ikke. Barnet må få tid til å bli kjent, føle seg trygg og begynne å trives. Det gjelder også unger på mer enn 2 år.

[Anonym bruker]

jeg stiller meg tvilende på om posten vil godta dette, så da må du bruke bud ihvertfall...

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke gjort det nei.

[Anonym bruker]

Overhodet ikke.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort det. Men så er det forskjell på barn, tror absolutt ikke det ville gått med min jente, godt mulig det likevel går med din gutt.

[Anonym bruker]

Vi bor langt unna besteforeldrene til barna våre, og de ser dem kanskje to-tre ganger i året. Barna mine er 2 og 3 år.

 

Hver gang vi møtes etter lang tids avstand, så er ungene naturlig veldig sjenerte, men dette varer bare en liten stund så sitter de på fanget og vil ikke derifra. Selv om de glemmer fra gang til gang, så er det som om det ikke skal mye til før de husker igjen, og det har med at de snakker jevnlig med dem på telefonen.

 

Kan ikke du ta barnet med deg og være en dag eller to før du lar han være igjen så lenge, så blir ikke overgangen så stor? To dager eller en uke tror jeg ærlig talt ikke den lille ville bry seg så mye om, annet ennat han mest sannsynlig ville være litt snurt når dere treffes igjen. OM du stoler på din mor, så hvorfor ikke? En 2-åring er da ikke noen baby lengere, og jeg tror det uansett vil føles verre for deg.

 

Ja, og kanskje hadde du fått tilbake en sønn med døgnrytmen litt på snurr, og litt høy på sukker, men jeg tror de begge ville ha kost seg masse sammen.

[Anonym bruker]

jeg ville ikke sendt mine 2 på 5 og 7 år til mine foreldre en hel uke engang! De bor tre mil unna og ses et par ganger i mnd...

Mine svigerforeldre kunne nok ha hatt de, men de treffes nesten daglig...

[Anonym bruker]

Har dere aldri barnevakter til ungene deres? Og ville dere virkelig ikke sendt 7 åringen til besteforeldrene? Da tror jeg heller det kommer av at dere ikke helt stoler på deres kompetanse. Skjønner også de som har barn med spesielle behov, men en frisk og freidig 1.klassing??

 

Husker da godt vi hadde nevøene mine på besøk i flere uker i strekk på sommeren, fra han minste var 4 år. Gud, som de koste seg!

 

 

[Anonym bruker]

joda, vi har ikke så lite barnevakt vi, også med mine foreldre. Men her var det snakk om en uke i strekk, og det takler ikke mine foreldre med mine barn.

[Anonym bruker]

Ja, men da har det jo med dine foreldres kapasitet å gjøre, og ikke hvorhvidt du har tiltro nok til at de kjenner barna. Dessuten har du tre, og HI har et barn. Det er jo en vesenlig forskjell.

[Anonym bruker]

hadde ikke bekymret meg det grann ^^ Men så er min sønn veldig utandvent og glad i å være sammen med andre mennesker og han elsker sine besteforeldre

[Anonym bruker]

Jeg kan huske et par øyeblikk fra den uken mine foreldre sendte meg til til bestemor da jeg var tre. Det ene er et glimt av meg og bestemor i hagen, der jeg har en følelse av å ikke ha helt klart for meg hvor jeg er og hvem den damen er. Det andre er et glimt av meg sammen med bestemors naboers barn som hun hadde trommet sammen som lekekamerater for meg, og minnet er at det er helt ok, men jeg at jeg savner mamma og pappa. Jeg er helt sikker på at alle som observerte meg ville sagt at jeg hadde det fint og koste meg, og det gjorde jeg sikkert, men de små glimtene jeg husker er nok til at jeg aldri ville sendt vekk et så lite barn så lenge. Denne uken er 7-åringen min i syden med besteforeldrene sine, og det har jeg ikke problemer med, men 2-3-åringer er noe ganske annet.

[Anonym bruker]

Har du mulighet for å være der et par dager sammen med ham først? Og la ham snakke med henne på telefonen (hvis han vil)