Gå til innhold

Hei anonym spåer.. Jeg trenger så å få litt veiledning/råd om veien videre. Hva skjer i fremtida. Kan du se?


Anbefalte innlegg

Hei :)

Blir veldig glad om du kan spå meg. Leste det du spådde whiteLily, du virker veldig flink!

Jeg ble for et års tid siden alenemor til tre. Har i flere år slitt med lite energi osv, og har ikke vært i jobb på noen år. Lurer veldig på om jeg vil få en ny mann igjen noen gang, og hvordan/når jeg kan finne ham. Lurer også på om jeg klarer å bli kvitt depresjonen min og komme meg ut i jobb igjen. Forstår jo at det heller ikke er lett å finne noen ny, når jeg er negativ og ikke glad og positiv. Barna mine fortjener også en glad mor med overskudd.

Vi leier idag ei leilighet med bare to soverom. Lurer på når jeg får tak i noe større, og om det blir at jeg kjøper eller leier.

 

Jeg er født: 18.11.75

 

Ville satt kjempe kjempe stor pris på om du hadde hatt tid til å se :)

 

Vennlig hilsen

Gurine

Fortsetter under...

Fikk lyst til å skrive dette til deg

Kjøpe neste gang, bo i den du har nå til dere finner. Det er dere, selv om du har små barn er dere en flokk. Det med to soverom går fint, alt har med innstilling å gjøre. Si til dine barn at for en periode, til dere finner stedet blir det slik. Jeg tror ny leieflytting blir slitsomt for dere. Jeg tror også du trenger "stedet" hvor du kan lande. Bor du inni landet nå? Du klarer å bli kvitt depresjonen din, du bestemmer deg for det, men det er som om ting rundt deg tynger, jeg får lyst til å flytte på deg, suge deg ut av innlandet? Er du en ansvarlig jente? kanskje du bærer for andre også. innstillingen til deg selv som skal forandres? Ny retning, helt ny retning?

Se på livet ditt, hva har du elsket å gjøre i livet? Når glemmer Gurine tid og rom?

Tusen takk for svar :).

Er helt riktig at jeg bor i innlandet, og jeg føler at jeg fortsatt må bo her, pga barnefar, ungas skolegang, familien min er her, venner osv osv. Men er som om hele livet mitt, omgivelser og alt tynger, og jeg husker ikke sist jeg var skikkelig glad. Slet en del i forholdet til eksen. Vet jeg har dårlig selvtillit og tro på meg selv, og at jeg er ansvarsbevisst og stiller litt store krav. Kjenner at jeg føler at jeg ikke helt er verdt å elske, og da blir det vel vanskelig å finne en ny mann også, og å slippe seg løs og slippe følelsene løs. Jeg er ganske bevisst en del, men det er vanskelig å snu tankegangen. Skal ha samtaler med psyk.spl til høsten, og håper det vil hjelpe meg. Jeg ønsker også å slippe å leie en runde til, i og med at det er kjøpe jeg egentlig ønsker. Håper på å komme meg opp på et byggefelt, der ei venninne bor, og jeg vet at jentene får andre barn å leke med.

Jeg skriver i dag med en kjempehyggelig mann fra Oslo, noen mnd yngre enn meg, ingen barn og veldig kjekk.. Kan hende jeg skal treffe ham, men regner med at han er uoppnåelig ;)

må bare gi deg en klem jeg gurine, snek inn å leste tråden din og kjenner meg så igjen i mye av det du skriver.. rart kanskje, men sånn er det nå :)

 

skal se litt på deg senere i sommer om du vil når exen min bare har fått flyttet ut og jeg og ungene har landet litt :)

 

stooor varm klem

Forstår, ja jeg får lyst til å suge deg ut av innlandet, du bærer nok for mange og mennesker rundt deg tynger deg, får lyst til å vise deg andre mennesker som vil la deg få skimte en helt annen tilnærming til livet, en lettere, gladere....

Har du mulighet eller så la det komme muligheter til at når du ikke har barna, helger, at du kommer deg langt bort. En tur til Oslo, under trygge omstendigheter vil gjøre deg godt. Men ikke tenkt forpliktelse, det er det du allerede har nå. Gurine tid, omså reise alene, bare du. Det geografiske har mye å si for deg føler jeg, en tur til Oslo eller syden kan virkelig slippe en annen side frem i deg, ikke la den ligge helt brakk. Synd du har dårlig selvtillit for jeg tror du har enormt med styrke til å leve livet fullt ut hver dag, ta kommando over eget liv du Gurine, hverken foreldre, venner eller eks kjenner deg helt ut føler jeg.

For mange begrensninger på deg, du har nok godt av å hoppe litt uti ting, bare da vil du få kjent hvor sterk du. Legg plan når det gjelder huskjøp... hvorfor ikke dra strikken litt lengere geografisk,,,? Barnefar går fint med en time......to timer...spreng litt grenser, jeg tror ikke du får så mye hjelp til det av de du har rundt deg, så du får begynne i det små for deg selv. "denne helgen skal mamma til Oslo, jeg skal kose meg og kanskje jeg tar med meg noe til dere, så ses vi på søndag"

Go woman!

Tusen takk WhiteLily. Jeg titter innom her i blant, så da kan det hende jeg sender deg et brev mot høsten, når du er klar for det.

Lykke til du også, og stoor klem til deg :)

Annonse

Tusen takk for råd anonym :)

Jeg skal prøve å gjøre som du sier, være mer spontan og hoppe ut i ting. Unne meg å dra ut alene uten forpliktelser.

Jeg har en mor + annen slekt som gjerne vil gi meg dårlig samvittighet når jeg er borte fra unga for lenge og gjør ting bare for meg... slik var det ikke i gamle dager, hun hadde aldri orket å være borte fra unga så lenge osv. Og jeg får dårlig samvittighet, fordi jeg føler at jeg virkelig trenger alene-tid også ;) Og det er ikke lett å få avlastning og hjelp hverken fra eks eller familien. Hvis jeg skal flytte unna innlandet, blir det nok om jeg treffer noen som jeg faller så for at jeg bare MÅ ;) Ellers blir det nok vanskelig å få til. Men å ta noen turer skal jeg nok prøve å få til :) Bare jeg kommer meg over dørstokken ;)

Føler at livet mitt i mange år har vært... bare jeg får det slik, så skal alt bli mye bedre og livet starte, bare jeg har gått ned så så mange kilo, pusset opp huset osv osv.. Men det fungerer jo ikke slik, vet jo det, livet er nå, ikke senere ;)

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...