Gå til innhold

Når informerer dere arbeidsplassen om at dere er gravide?


Anbefalte innlegg

Gjest Kira 1+1 underveis ♥

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt vanskelig å skulle fortelle sjefen min at jeg er gravid. Burde sikkert ikke ha denne følelsen, fordi jeg har en super sjef og en arbeidsplass som absolutt ikke diskriminerer gravide (tvert i mot, vi har flotte betingelser!).

 

Men gruer meg allikevel til samtalen, da det liksom aldri "passer" å bli gravid.

Er nå bare 6 uker på vei, og kjenner at kvalmen kommer sakte men sikkert. Heldigvis har jeg kun en uke igjen å jobbe før ferien, og da ser jeg ikke sjefen igjen før jeg er omkring 11-12 uker (vi skal ha ferie som overlapper hverandre).

Burde jeg da informere henne neste uke, eller vente til etter ferien? Har gått galt i graviditeter før, så synes det er dumt å si fra tidlig, men er redd for at magen er ganske synlig når hun kommer tilbake fra ferie (merker at den nok kommer raskere enn ved forrige svangerskap, da buksene allerede strammer litt i livet).

 

Hva skal dere gjøre/har dere gjort?

Fortsetter under...

Gjest Hippo ღ

Jeg har litt samme dilemma som deg. Skal jeg si det før ferien i uke 8, eller vente til etter ferien. Da uke 13. Jeg heller mest mot å vente, for mener familien bør få vite det før sjefen :) Siden det ikke er noen spesielle omstendigheter, som gjør at jeg bør fortelle det.

Tenkte akkurat sånn jeg og - har en super arbeidsplass og en super sjef, men jeg har kun jobbet der i 5 måneder, og da føler man liksom litt på det at man "ødelegger" ved å bli gravid. for en graviditet/mammapermisjon passer jo aldri inn... Var veldig usikker på når jeg burde si det, men begynte tidlig å være dårlig, så etter noen veldig tunge uker på jobb fant jeg ut at jeg måtte "kvinne" meg opp og si det til sjefen. Selvfølgelig så begynte jeg å blø akkurat den dagen mens jeg var på jobb, og fikk beskjed av legen om å reise hjem og ta det med ro. Så da ble det liksom ikke heeelt slik jeg hadde tenkt å fortelle det, hun fikk vite det av en heller tårevåt og veldig bekymret meg.. Men hun var vedlig forståelsesfull og støttende. Hun gledet seg med meg, og håpet at det skulle gå bra med spiren :) Er nå sykemeldt, dels pga blødninger men ikke minst pga kraftige svangerskapsplager. Har stadig dårlig samvittighet her jeg ligger uten å kunne gjøre noe, men sånne tanker må man bare dytte vekk, har jeg lært meg.

 

Om du tror du vil kunne holde det skjult den siste uka før ferien ville jeg absolutt ventet med å fortelle det til etter ferien. Om hun da ser det på deg at du er gravid, så har jo ikke det noe å si, du forteller det jo da uansett :) Ikke minst når du har opplevd at det har gått galt før, så er det veldig greit å kunne vente til man i alle fall er i slutten av første trimester før sjefen får vite det. Da er det jo større sjanser for at alt skal gå bra videre. Ønsker deg lykke til med spiren, god ferie, og lykke til når nyheten skal poppes ;) Går nok helt supert, skal du se :)

Jeg fortalte det til sjefen for drøye to uker siden, var da i uke 8. Har ikke fortalt det til familie og venner enda, men følte jeg måtte si det til sjefen siden jeg har vært så uopplagt, kvalm og kastet opp den del.

 

Hun ble bare veldig glad på mine vegne. Har valgt å vente med å fortelle det til resten av de jeg jobber med til etter ferien, da er jeg i uke 15.

 

Familien skal vi fortelle det til i helgen.

Jeg jobber bl.a med røntgen og burde egentlig sagt ifra med en gang jeg oppdaget at jeg var gravid, men jeg har følt så sterkt for å la være å si noe til folk denne gangen at jeg ikke kommer til å si noe før etter ferien. Da er jeg 14 uker på vei. Familien får heller ikke vite noe før de evt avslører meg fordi jeg ikke drikker alkohol i ferien. Vet om et par venner som kommer til å ta den på direkten ;-) Av en eller annen grunn er det mindre virkelig denne gang (nummer 2). Har sett leietakeren på ultralyd og greier, med bankende hjerte (yey!) til og medr, men er fortsatt er det så surrealistisk at jeg har overhode ingen behov for å fortelle det til noen.

Jeg sa det til sjefen idag, 11+5. Han begynner ferien sin neste uke, og før han er tilbake begynner jeg på min. Så da ser jeg han ikke før etter jeg har vært på ultralyd:) (fikk forresten time til det i posten idag, 4.august,gleder meg!!!)

Så da ble det enten nå eller så ble det ikke før jeg er rundt 18 uker på vei, og da tok jeg det like greit idag. Har bare jobbet fem måneder siden jeg var tilbake fra forrige permisjon,så jeg gruet meg sånn til å si det.. Var ikke akkurat jubel og trampeklapp,men de var nå glade på mine vegne ;)

Annonse

Hei, jeg sa i fra på jobben da j var 6 uker på vei, følte meg kvalm og trøtt så hun sa det også at: o ja derfor du har vært litt trøtt i det siste, men hun ble glad på mine vegne og ga meg klem, selv om jeg bare hadde jobbet der i 6 mnd. Så ja j var heldig. Er snart 10 uker på vei:)

 

Lykke til til dere andre:)

Jeg fortalte det med en gang til sjefen min, Og som første gang jeg fortalte det til en annen sjef ( i 2005) Så tar sjefen å gir meg en skikkelig god klem og ønsket meg gratulerer! Samme skjedde nå også. Jeg har som regel gode forhold til de jeg jobber med :)

Jeg valgte å fortelle det nå i uke 8 da sjefen min også er gravid, og avdelingen mister både historikk og erfaring når vi begge vil være i permisjon. Hun ble kjempe glad på mine vegne - men var ikke akkurat sjokkert over nyheten heller... Huskjøp med flere soverom tilgjengelig kan jo gi noen indikasjoner på at noe er i gjære.... :)

 

Synes uansett at det kan være greit om hun vet - det forklarer om man er trøtt og kan være litt senere på jobb om morgenen, og dersom det skulle gå galt kan det være greit å slippe å forklare evt fravær da. men ville nok ikke fortalt det før hjertelyd var påvist - da skal det jo være mer sikkert.

 

Lykke til til alle :)

Jeg var også veldig usikker på å fortelle det til sjefen min - jeg har vært i jobben i 8 mnd, og hun har vært der i 3 mnd. Hun er en kjempefin person, allikevel gruet jeg meg til å fortelle det. Valgte uansett å fortelle det forrige uke, da jeg var 10 uker, fordi jobben er i en omstillingsfase der jeg vil ha en viktig rolle framover. Sjefen ble så rørt at hun begynte å gråte, så det var virkelig ingenting å grue seg for! Nå kan vi også planlegge sammen hvilken rolle jeg skal ha framover, og hva vi kan se for oss at min vikar kan ta av arb.oppg. når den tid kommer, og hva som må delegeres over på andre inntil videre..

Jeg tror at alle sjefer vil sette pris på å vite det så snart som mulig, slik at de kan bake det inn i planene videre..

Vi har foreløpig bare fortalt det til jobbene våre og de nærmeste vennene. Familiene vil få vite det etter hvert som vi treffer dem - han familie til helga, og min når vi skal dit i sommer, da er jeg 14 uker.

Jeg var bare 10 uker da skoleferien startet. Og syns dette var et altfor tidlig tidspunkt å si noe. Jeg hadde også en SA i april, så jeg syns ikke det var på sin plass å si noe. Jeg er derimot i uke 18 når ferien er ferdig, men det får våge seg. Gruer meg til å si fra jeg også, er liksom ikke så populært å bli borte midt i året.

Jeg begynner på uke 12 i morgen og vurderer å vente helt til uke 16... Men blir det litt for domt? Familien min vet det(nesten alle forutenom søstrene mine som bor langt vekke), men jeg har ikke vært på kontroll enda... vanskelig å bestemme seg her...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...