Blir jammen meg redd for å få barnevernet på døra jeg også...

[Anonym bruker]

Her inne virker det jo som om det er greit å melde alle som har med en sutrete unge på butikken, har på ungen for mye eller for lite klær etter egen standard, som lar fireåringen leke i hagen sammen med en venn uten tilsyn i to minutter, som gir ungene is, sukker på grøten, eller Guuuuuuud forby ikke legger ungene til senest kl 19, og har dem i barnehagen...

 

Jenta mi går i barnehage fire dager i uka fra ca 07-15. I går fikk hun kjeks etter middag, på en torsdag. Og på mandag bakte vi brownies og kosa oss med når vi fikk besøk... Jeg er sykmeldt, så huset er ikke så rent som det pleier. Jeg orker heller ikke være så mye sammen med henne som jeg pleier og skulle ønske akkurat nå. Jag har ikke moppa gulvet på ei uke, støvsuger hver dag, men. Hun har ifølge manges standard for mye klær på seg, og ja, fortsatt ull til tider...

 

Heldigvis har hun verdens beste pappa, og jeg verdens beste samboer som hjelper til her hjemme. Som tar i et tak i stedet for å mase på meg om ting som ikke er gjort. Vi har varm middag hver dag, og spiser

grønnsakene våre alle mann. Jenta vår har rene klær, og alt av utstyr hun trenger. Hun får MASSE kjærlighet hver dag, og blomstrer stadig opp til å bli ei fantastisk lita jente. Babyen er borte for lengst, og hun er blitt stor og flink. To og et halvt år, slutta med bleie, snakker som en foss, er snill og kjærlig, har massevis av empati og omsorg for andre, er sosial og utadvent. Hun forteller oss hver dag at hun er glad i oss, og får alltid høre det samme tilbake hun legger seg til ca samme tid hver dag, og sover godt. Hun er rett og slett det kjæreste vi har, og jeg er ganske sikker på at hun har det godt !

 

Skal dere pushe barnevernet på meg også, ettersom alt ikke er på stell her hjemme akkurat nå? Fordi hun var ute etter sengetid i går og feira St.Hans aften, fordi hun fikk kjeks på en torsdag, og fordi jeg kler på henne etter HENNES behov så den kaldblodige jenta mi ikke fryser?

 

Jeg sier IKKE at man ikke skal passe på barna rundt seg. Jeg sier ikke at man skal se ting gjennom fingrene. Jeg sier heller ikke at man ikke skal bry seg. Men åpne øynene folkens. Vi er forskjellig alle mann, vi reagere ulikt på ulike ting, vi går igjennom ulike faser, bytter humør oftere enn vi skifter undertøy, og har gode og dårlige perioder. Dette vil ikke si at barna lider under det!? Bernevernet er der for å ta vare på de som ikke kan stille opp for seg selv. Om vi skal drive å melde bekymring for barn i hytt og pine fordi noen oppdrar barna annerledes enn vi ville gjort det selv, så blir det mibdre hjelp å få for de som virkelig trenger hjelpen. La hjelpen gå til de barna som virkelig trenger det, de som blir misbrukt fysisk eller psykisk, de med foreldre med prioblemer av ulik grad; rus, psykisk, i forhold, ved skilsmisse, dødsfall eller annet som kan gjøre at barn og/eller foreldre trenger hjelp for å sikre barnets beste.

 

Er du genuint bekymret for et barns vel og ve, så meld det til barnevernet ! Er du uenig i foreldrenes måte å oppdra eller oppfostre sibe barn, uten at barnet lider under noe som er ulovlig, så la det hele være ! For loven sikrer barns rettigheter, det er ikke lov å slå barn, foreldre er forpliktet til å sikre barnets beste ernæringsmessig, følelsesmessig, barnets trygghet, en utdanning osv.

 

Poenget er, tenk deg om !

[Mrs.Bakke]

Så godt å lese, HI.

En oppegående, klok og flink mamma.

Made my day på dette dramaforumet.

[Anonym bruker]

Hvis det er en trøst, så er ikke akkurat dette den virkelige verden her inne. Tror mange bjeffer mer enn de biter..

Er enig i at om det er oppriktig bekymring for barnet så må man melde fra, men ikke bare fordi man har et horn i si'a til en av foreldrene eller er uenige i oppdragelsen o.l.. Tror man må tenke på at min måte ikke alltid er den rette måten.

 

Mitt poeng er; det er lov å bruke huet!!

[Anonym bruker]

Desverre er det sånn her til lands at de aller, aller, aller fleste ALDRI melder fra til barnevernet, samme hvor sterke mistanker de har..Fordi de er enten redde for at foreldrene til disse barna skal finne det ut, og de er rett og slett redd for hva de kan finne på, eller de er redd for at de tar feil og skaper trøbbel for de VOKSNE som man tror gjør noe galt mot sine barn, men som kanskje ikke gjør det.

 

Istedet for å tenke på at det kanskje er et barn eller flere som lider og som må fortsette og lide,- kanskje resten av livet, fordi man ikke tør si ifra. "FOr barns beste må man våge tro det verste"...Og det er fatkisk sant. En voksen, urettmessig beskldt for vannskjøtsel og/eller mishandling har faktsik en MULIGHET til å snakke for seg, renvaske seg og forsvare seg..Et barn som blir mishandlet av egne foreldre har NULL sjanse i HAVET til og forsvare seg og/eller komme seg VEKK fra mishandlingen uten hjelp,- fra noen som siser fra.........Er ikke riktig at uskyldige voksne blir beskyldt for mishandling, men jeg synes det er VERRE med barn som lever i helvete hver dag....Og som ikke har sjans til og komme ut av det..

 

Det er sant at barnevernet må sjekke alle bekymringsmeldinger, men de har ikke råd til å sjekke alt. Og varlser om helseteppe foran barnevogna fører nok ikke så mye mer med seg enn et lite notat..Men om samme mor/far får FLERE varlser, ikke bare om helseteppe foran vogn, men andre "småting" i tillegg, og fra ulike kilder,- DA vil de nok etterhvert gripe inn og sjekke....

 

Terskelen for TILTAK er ENDA høyere, og i mangel av beredskapshjem, så sitter det folk, vanlige personer, hver dag og vurdere hvem som trenger og komme ut hjemmefra MEST....Er det søskenparet på 3 og 5 som blir slått og kanskje misbrukt hver dag, og må klare det meste fra og finne mat og kle på seg og legge seg selv hver dag, men har nok mat og klær....ELler er det jenta på 4 som sitter i sprinkelsenga si mer eller mindre døgnet rundt og får kun saft og melk på flaske som næring.....For å sette det litt på spissen..

 

Videre så må man se på om "mishandlingen" skjer med viten og vilje eller om det rett og slett er en mor/far som trenger litt hjelp, støtt og bare litt avlasting for å få orden på sakene igjen....Og siden inge vil innrømme at man gjør feil mtp barneoppdragelse, så kan det være vanskelig og skille klinten fra hveten......

 

INGEN voksen trenger og være redd for og miste barna om man har sitt på det tørre, desverre finnes det MANGE barn som må leve i frykt, sult, redsel og smerter HVER dag, fordi folk og media sprer rykter om et overivrig barnevern som oppsøker gode foreldre "for moro skyld" for å ta fra de barna eller bare lage et helvete for de..Slik ryktespredning gjorde at Christoffer døde og andre barn hver dag står i fare for og lide samme skjebne....

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk hjelp av barnevernet, kontaktet dem på eget initiativ fordi jeg var så veldig sliten ! Likevel ble jeg kjempelei meg når jeg fikk høre at en venn gjennom mange år hadde vurdert å melde meg til barnevernet. Grunnen til at jeg ble lei meg for det var grunnlaget personen vurderte å melde meg på: At ungen var sår i rumpa en gang jeg var der ( han hadde vært hos faren den helgen og blitt sår der, jeg tok barnet med til legen straks og har heldigvis papirer på det ), at personen syntes ungen var for tynnkledd en gang jeg var der og fordi personen syntes jeg hadde det rotete hjemme.

 

Ja jeg trengte hjelp av barnevernet, men ikke på det grunnlaget personen satte til grunn.

 

Derfor er det så godt å nå ha på papiret at jeg er en god mamma, at jeg er flink til stell, mating, å kle ungen riktig, at jeg alltid tar han med til legen når det trengs, at ungen min får masse kjærlighet og alt han trenger.

 

At barnevernet sier vi har ett fantastisk samspill er enda herligere ! Jeg har ett barn som er trygg på seg selv og andre, vi er trygg på hverandre, han er harmonisk, blid og tillitsfull, blid og glad !

 

Og likevel sårer det enda at personen vurderte å melde meg til barnevernet på sitt tynne grunnlag ! Ja jeg har det enda litt rotete jeg, men som barnevernet sier, folk har forskjellig standard på hva de selv føler er ryddig nok, og så lenge det er rent og hygienisk hjemme hos meg betyr litt rot ingenting !

 

Man skal være forsiktig med å trekke slutninger på feil grunnlag

[Anonym bruker]

Ja her ropes det jammen om barnevern for ALT ! Tror mange skulle gått inn å sett på hva som legges til grunn for omsorgssvikt... Kjempefint at folk bryr seg om andre, og jeg håper virkelig at vi i dagens samfunn er tøffe nok til å ta mistanker videre til barnevernet slik at barn son trenger det kan få hjelp ! Meeeeeen, ikke på bakgrunn i at det er litt rotete på stua, eller fordi ungene ikke har lært å takke for maten før de fyller tre. Vi legger vekt på forskjellige ting her i livet, noen har friere oppdragelse enn andre. Og det MÅ vi faktisk tåle ! Så lenge det ikke går ut over ungene og deres rett her i livet så kommer man faktisk ingen vei med ei bekymringsmelding til barneværnet - heldigvis.

[Anonym bruker]

Samtidig som Barnevernet klager over lite ressurser, kan de avslutte en undersøkelse med hjelpetiltak. Det hender da ganske ofte at Barnevernet konkluderer med hjelpetiltak uten at det i øyeblikket er omsorgssvikt i familien.

Så kan man mene hva man vil om det... når de som sagt klager over lite ressurser.

[Anonym bruker]

Skal merkelig lite til har jeg også merket på kroppen.

 

Gutten vår på 19 mnd går ikke uten hjelp enda med unntak av at han tok 6 steg mot pappaen sin og holdt på å sprekke av stolthet.

Ingen av søskenbarna hans har gått før de har vært 19 mnd ++ heller. Vi har vært hos fysioterapeut for å sjekke om det kunne være noe galt, men alt var helt normalt. Det var bare snakk om å våge å slippe seg helt.

 

Men til tross for dette så meldte barnehagen oss til barnevernet på grunn av at de mente at det måtte være noe som manglet, og barnvernet har konkludert med at når de ikke ser på så MÅ vi bruke veldig lite tid med ham og faktisk forsømmer utviklingen hans med vilje omtrent. Totalt grunnløse uttalelser fra begge parter, siden vi går med ham til vi blir skjeive begge to på ettermiddagene og kvelden.

Og dette til tross for at de så at vi brukte mye tid på ham og gikk mye, og til tross for rapport fra fysioterapeut o.l....

¨

Er man ikke perfekt blir man meldt med andre ord....

[Anonym bruker]

Hvis ungene er friske, går de uten at voksne "lærer" dem det. Man kan ikke lære et barn å gå, det må barnet øve på sjøl, så hvordan ungen deres liksom skulle ha gått tidligere, enten dere bruker mye eller lite tid med ham, det forstår ikke jeg. Masse forsømte unger som har god motorisk utvikling, og masse unger som får god omsorg men allikevel er motorisk seint utvikla. De tingene går da ikke hånd i hånd!

 

 

Selv la jeg småtassene på 3 og 5 år klokka 2300 i går kveld! Tenk det, jeg må jo være en kjempedårlig mor. (Men om man tar i betraktning at vi bor i Nord-Norge, hvor sola skinner døgnet rundt, og at det i går var St.Hansaften som er en STOR feiring i min hjemmetradisjon, så var de faktisk tidlig i seng. Og de hadde en herlig kveld med utlek og grilling! Bedre enn nyttårsaften!)

[Anonym bruker]

Uff, får helt vondt av dere som har negativ erfaring med barnevernet men godt å lese at noen også har positiv erfaring ! Jeg jobber selv i barnehage, og har stort sett positivt inntrykk av hjelpen barnevernet gir til mange av de som trenger det. Det som er trist er jo at barnevernet bruker mange ressurser på bekymringsmeldinger som bunner i sjalusi, skilsmisser og våre voksnes problemer med hverandre... Er jo faktisk mange som trenger hjelp, både barn og voksne. Er kjempefint at noen faktisk tar tak i "nabobarnas" situasjon og sender ei melding slik at de kan få hjelp. Er bare så trisk at så mange ikke tør å melde av frykt for egen eller barnas sikkerhet, og at mange faktisk melder på falskt grunnlag. Ærlighet varer lengst, og det er faktisk snakk om noen av de svakeste i vårt samfunn, og de som burde være det viktigste i alle foreldres liv. La de barna som har det trygt og godt få bli hos sine kjære, og meld de som virkelig ikke burde hatt barn. Er du usikker, så gi det en bekymringsmelding, men la det være for BARNAS !

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Når barna er kommet så langt at de går mens de holder seg til møbler, mener jeg også at det nesten 100% er opp til barna om de tør å slippe seg.

Så det er tragisk at helsestasjon og Barnevern plager foreldrene når det åpenbart er like før barnet slipper seg helt!

Men noen av disse folka har utrolig lett for å bli bekymret, og har tydeligvis for lite å gjøre i tillegg!

[Anonym bruker]

Er faktisk enig med deg HI. (Nå er jeg en av de som har fått meldt ei "venninne" til barnevernet, hun skal ha unge og er i et voldelig forhold. Alle hennes venner har vitnet på volden mellom hun og typen, hun slår han og han banker henne. Jeg meldte via jordmor pga. jeg var direkte bekymret for den lille gutten i magen, hun hadde bla fått slag i magen og vært til undersøkelse pga kanskje skader).

 

Jeg er nok en av de som blir meldt til barnevernet pga rykter osv. Faktisk så forventer jeg barnevernet på døren her etter lille har kommet, pga sjalu venninne. Er ikke redd for å få dem på døren, men vil få de etter meg pga en gang i tiden som barn var vi innblandet i barnevernet. Dette pga ei skilsmisse og den saken skulle opp i familievernkontoret og var ikke ei barnevernsak, vi fikk det bekreftet fra barnevern i en annen kommune.

 

---

Jeg er ikke fan av barnevernet, men det har en del med en del saker jeg kjenner til.

Ei venninne av min mor ba om hjelp, faktisk ba de om å at barnevernet skulle overta ene gutten (han har en psykisk sykdom som de ikke klarte og takle med 5 unger til sammen. De hadde en hver fra før av og fikk tre til). De tok alle ungene og satt de i fosterhjem, ene vil de at de skal adoptere bort. Skolen og barnehagen har ingenting negativt på de i det hele tatt, men fremdeles tok de alle ungene. Eldste har de tatt en gang før pga noen idiotiske rykter som ikke stemte, det forholdet sprakk pga det.

[Anonym bruker]

14.58,

når du bare hører dine kjenninger sin side av saken, er det ikke rart du tror på at "de bare slet litt med sykdommen til den ene gutten". KAN jo hende de selv var årsak til at ungen hadde det dårlig og at BV så at flere av ungene ville gå samme vei?

 

Til din informasjon så kan ikke myndighetene via barnevernet foreta omsorgsovertakelser (plassering i fosterhjem eller instistusjon) uten at det har vært en rettssak, der både BV og foreldre har sin advokat, og der foreldrenes argumenter skal høres, og BVs beviser skal prøves.

[Anonym bruker]

Seriøst Hi, hvis du føler behov for å legge ut i detalj om hverdagen din, for så å forsvare deg ovenfor hønsa her inne, da har du større problemer enn at noen eventuelt melder deg til barnevernet på feil grunnlag.

[Gjest ->>-]

Jeg synes det er mye mer utbredt her at folk skjeller og smeller når noen lurer på om de skal melde bekymring for et barn.

 

Det er forøvrig IKKE tilfelle at det kommer inn spesielt mange tøysebekymringsmeldinger fra privatpersoner. Tvert i mot kommer så få bekymringsmeldinger fra private meldere som naboer etc. at sannsynligheten for gedigne mørketall er stor.

 

Jeg tror slett ikke at du - selv på dette gærneheiforumet - finner særlig mange som ville meldt bekymring for verken sukker på grøten, sengetid klokka seint eller syt på butikken.