Dere som har tre barn eller flere; hvordan klarer dere å gi like mye oppmerksomhet til alle?

[Anonym bruker]

Venter nr 3 nå, og jeg er veldig opptatt av at alle skal føle seg sett og få like mye oppmerksomhet. Men hvordan klare dette?? Eldste vil være 5 år når minstemann kommer. Vi har heller ingen familie i nærheten, så det er kun meg og pappaen i det daglige.

 

Jeg er eldst i en søskenflokk på tre, og jeg følte meg ofte oversett og "glemt". Jeg var den stille og sjenerte jenta som aldri gjorde noe ut av seg mens mine to brødre var mer viltre og kranglet konstant. Selvfølgelig fikk de mer oppmerksomhet.

 

Har også et vennepar hvor begge er attpåklatter i en søskenflokk på fire. Og de har begge sine ting å fortelle om hvordan det var. De mener at førstemann får mest oppmerksomhet, og så blir det bare mindre og mindre på de neste.

 

Derfor; hvordan klare å gi like mye oppmerksomhet til dem alle sammen? Noen med gode tips?

 

 

[Anonym bruker]

Ingen med gode råd?

[Anonym bruker]

Det er ikke noe stort problem, synes jeg! Vi har det på samme måte som dere, altså ikke familie i nærheten og derfor blir det "bare oss". Minstemann må følge med en del rundt omkring fordi jeg ofte er alene hjemme i ukedagene, men vi har kosetid innimellom. Jeg jobber redusert og nytt kjøkken og sydentur er utsatt som en følge av dette, men vi har mer tid og det er godt. VI har også lagt våre egne greier litt på hylla, dvs aktiv trening flere ganger i uka, uteliv, kafe etc er ikke mer. Om noen år er vi der igjen! Nå er trening sammen med ungene, for eksempel sykkelturer, søndagstur(med minstemann i bæremeis blir det trening av det) og ellers prøver vi å fordele litt. Vi bruker nesten all tid på familie og tenker at andre ting får stå på vent noen år mens vi har små barn. Vi koser oss sammen alle sammen og jeg er ikke så bekymret for at vi ikke har tid. Men karriere og uteliv er det ikke mye av om dagen;-)

[Anonym bruker]

Vi har fire barn i alderen snart 2 år til 8,5 år. Selvsagt får hver av dem mindre oppmerksomhet enn som de var enebarn fra oss voksne, men jeg tenker her at de til gjengjeld får mye oppmerksomhet fra sine søsken. Nå er vel alle søskenflokker ulike, men våres barn er veldig sammensveiset og knyttet til hverandre og er masse med hverandre på tvers av kjønn og alder.

 

Noen dager kan det være at jeg knapt har snakket skikkelig med et av barna mine, det har ikke blitt tid den dagen rett og slett, men da har pappaen hatt tid til det barnet i stede. Andre dager har jeg masse tid, og kanskje også et par timer med alenetid med akkurat det barnet. Jeg tror det viktigste er at begge foreldrene er engasjerte og villig til å sette seg selv litt til side når man har såpass mange barn. Så får man dele opp flokken litt, og ta vare på de små øyeblikkene og stundene som dukker opp. En 6 åring med hode på fanget til mor når det er barne-tv, og mor pjusker på ryggen. En far som heier seg hes på sidelinjen når en 8 åring spiller kamp. En mamma som småprater med og lar 4 åringen få være med på å skrelle poteter og gulerøtter, bare de to. En pappa som tar veslejenta på 2 år på fanget og leser bok til bare henne. En mamma som sitter tett inntil 8 åringen sin og hører på når han leser høyt fra boken sin. En pappa som småprater med 6 åringens sin mens de tegner. En mamma som rusler en tur med 2 åringen for å klappe ponniene på jordet. En pappa som lager bilkø med 4 åringen sin. Eller en hel familie rundt bordet, for å enten spise, perle, bake, tegne eller noe annet der alle får snakke, alle lytter og alle kjenner på at det er fint å være en stor familie.

 

Det er de små stundene som teller tror jeg. At en selv er bevisst på å se alle. Om ikke en selv har nok tid hver eneste dag til å se alle så mye som en skulle ønske, så kommer det alltid en ny dag, alltid en ny mulighet. Ingen blir oversett i hvertfall. Jeg snakker også med barna om det, om de føler at vi har for lite tid til dem, men de sier i hvertfall at de føler at vi har nok tid og at de synes det er godt at vi alltid er der for dem.

[Anonym bruker]

Tusen takk for flotte svar!! Her var det mange bra tips! Og det gir meg håp om at vi også skal klare å gi barna våre den oppmerksomheten de fortjener... :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har to, og han har fire.

Våre to har nok mest tid med meg. De to han har fra før har mest tid med sin mamma, som bare har de to.

Han som har fire barn deler seg opp mellom barna, og har merkbart mindre tid enn hva jeg har.

Godt mulig at alle barna egentlig ønsker og trenger mer tid med pappan sin. Han jobber også mer enn oss da han har fire barn å forsørge.

 

Det blir naturligvis mindre tid til hver enkelt når man har flere å fordele tida på. Men det er jo positivt å være del av et fellesskap, og stor søskenflokk også. Vi var ikke stor flokk, men søsken var og er viktig for meg.

 

Rådet om å kutte ut detbmeste andre og bruke all tid, nesten all tid på familie er viktig. Om ikke går ikke hverdagen i hop med så mange barn.

 

[Anonym bruker]

har ingen gode råd, annet enn å huske på barnas alder og gi dem oppmerksomheten som passer den.

babyen, masse hudkontakt, kos og pupp..

femåringen, leke med... snakke med... og ja litt kos der også...

 

Har du tenkt over at det er fint mulig å sitte med femåringen i armkroken og lese mens man ammer babyen..

 

det meste går helt av seg selv, men veldig bra du er oppmerksom på dette her.. skal se det kommer til å gå så bra...

 

hilsen firebarnsmor...