Dere som behandler mine-dine barn likt...

[Anonym bruker]

Pleier dere kysse bonusbarna også? På samme måte som dere kysser deres egne barn? Jeg koste meg hjemme i kveld med min lille jente på 2 år. Vi koste og tullet, fniste og lo. Jeg kysset henne i nakken og på kinnet. Dette kunne jeg jo aldri ha gjort med bonusdatter. Jeg gir henne en klem når det passer sånn og noen ganger stryker jeg henne over kinnet eller rufser litt i håret. Kunne aldri ha kysset henne... Hvordan er det mulig å behandle de helt likt?

 

Når jeg er alene med felles slapper jeg mer av, da jeg kan vise følelsene mine for henne hele tiden. Det blir annerledes med hans barn tilstede. Føler meg ikke så "fri" da... Skal jeg bare kose med felles når stebarn ikke er her/ i det skjulte?

[Anonym bruker]

Her får ikke felles barnet kos når stebarnet er her. Synd det blir sånn. Men jeg har ikke rette følelser for stebarnet, så kysse/kose er uaktuelt.

Så for å slippe urettferdighet lar jeg det være..

[Anonym bruker]

Herregud jeg koser når jeg føler for det. Stebarnet får jo kos av moren og faren på samme måte.

 

Skal det også bli et diskusjonspunkt så tror jeg at det rabler for meg. Men nå har ikke jeg all verdens forhold med mitt stebarn og koser ikke på samme måten som med egne barn nei.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke stebarn, men jeg kysser da niesene mine. Regner da med at jeg hadde gjort det med et stebarn også om han eller hun var så ungt at det var ok.

[Anonym bruker]

Om jeg skulle behandla stebarna likt som fellesbarna, eller krevd at faren gjorde det, hadde jeg vært kalla stemor fra helvete.

Det er mye kjærlighet i grensesetting for barna.

 

Når det gjelder kos, så får mine barn mye kos. Stebarna mine er store, jeg ble meint med dem som store barn, og kos har aldri vært et tema. Vi klemmer sånn av og til, ved spesielle anledninger.

 

Men mulig derved siden stebarna ikke får så mye kos av meg at jeg ikke kan være så streng?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har en datter fra tidligere, og mannen min klemmer, koser og kysser akkurat like mye på henne som på vårt fellesbarn. Skulle da bare mangle.

[Anonym bruker]

signerer 23.44.

kan da kysse stebarn i nakken også, ihvertfall en 2-åring.

Mitt yngste ste var 8, så kanskje litt sært å drive å kysse rundt på henne, men like mye oppmerksomhet, mins, fikk hun fra meg:))) Elsker den jenta som mine egne....er jo en del av min elskede

[Anonym bruker]

23:44 her

 

Er enig i at alder spiller en stor rolle. Jenta mi var knapt 2 når vi traff hverandre, og er nå 7. Den slags "kyssing" i nakke og slikt er jo over for oss begge, men kyss på kinnet eller panna er da helt normalt. Her behandles de etter alder når det kommer til kosing og klemming, ikke etter biologisk opphav.

 

Forøvrig gjør svigers det samme, koser og klemmer like mye på de begge

[Anonym bruker]

hehehe.. litt som min tanteunge på 6 år sa det, da jeg var barnevakt for ham og søskenene ved leggetid. "Og nå har du tenkt å kysse meg godnatt? Det får du ikke".

 

hahaha.. han er litt kresen på dette, og det er OK. Jeg skal ikke kline meg opp etter et barn som ikke vil ha kos, selv om en nattasuss til tantebarnet hadde gjort godt for meg

 

En må da se an barnet det gjelder. Vil de ha susser og kos, så er det jo greit. Men vil de ikke, så skal en ikke tvinge seg på.

 

Jeg har bare egne barn, og kan ikke tenke tanken på stebarn. Så treffer jeg en mann, skal han ha store barn eller ingen barn

[Anonym bruker]

Mine barn er mine og det er en annen intimitet.

Stebarnsforholdet er noe annet.

 

Mannen min syns faktisk ikke det er så morsomt å samsove med mine barn. Det krysser en intimitetsgrense hos ham.

 

Han tørker dem når de er på do, hvis det er han som passer dem, og han sier hva de ikke får lov til (selv om de påstår at de for lov av meg.) Men de større tingene må de ta med mamma, og den tetteste kontakten, kosen og nærheten har de med mamma, nemlig meg.

 

Jeg syns ikke det er så merkelig om en stemor har omtrent samme grenseoppganger som en stefar. Ingen forventer at en stefar skal sitten og nusse og kysse på et stebarn...! Hvorfor venter man at en kvinne skal føle så mye sterkere for ektefellens barn , når man ikke venter det av en mann?

 

Når det er sagt, er store deler av enhver relasjon bygd på vilje.

 

Mannen min har 3 store barn, og de har ikke hatt det så godt bestandig. De bor ikke hos oss, men når vi er sammen, har jeg bestemt meg for å virkelig bare nyte det. Jeg vil veldig sterkt bli glad i dem, jeg vil dem vel, og jeg merker at det er den eneste måten jeg kan lykkes på, for om jeg skulle sitte og vente på at de sjarmerer meg, er jeg for seint ute. De er 16, 19 og 24, så den tiden er forbi at det var nok å ta dem på fanget og nusse og kose. Skal jeg ha en relasjon med dem, må jeg skape den, legge opp til den og dyrke den.

 

Jeg kan med handa på hjertet si at selv om de aldri vil bli som "mine egne", så gleder jeg meg til å tilbringe det meste av sommeren med dem, og jeg kjenner innimellom at jeg savner dem.

[Anonym bruker]

Dette kommer jo ann på alder på barnet og om man selv er taktil av seg. Jeg koser jo og klemmer på Gud og hvermann (he he) så for meg er det helt naturlig å kose med stebarna (når de er små og selv er komfortable med det) på lik linje med mitt barn.