Kan barn være lykkelige som passive/uten å være med på aktiviteter?

[Anonym bruker]

Jeg ble nysgjerrig på dette etter å ha lest bilaget til VG forrige helg. Der sto det om foreldre som var meget engasjerte og aktive med/rundt sine barn.

Jeg vil vel betegne meg selv som en aktiv mor. Jeg er alenemor til tre skolebarn, og alle er med på to aktiviteter hver. Jeg nekter dem aldri å være med på noe av kamper, cuper, leirer, konserter, avslutninger, fester etc, og stiller ofte opp selv på dugnader, loppemarkeder, foreldrevakt på leirer, ser alltid på fremføringer etc. Har bestemt meg for at denne tiden i mitt liv handler om ungene og at mitt hovedansvar er å følge opp dem.

De fleste i min omgangskrets har den samme innstillingen, men det finnes noen unntak. Jeg har en kjæreste som deler et barn 50/50 med sin eks. Denne eksen (og delvis min kjæreste også) gjør etter mitt syn en middelmådig innsats med dette barnet.

Ukene det er hos moren blir det ikke fulgt opp med lekser, blir ikke fulgt i bursdager, møter ikke på avslutninger eller andre tilstelninger i regi av skolen. Moren stiller heller ikke på foreldremøter/samtaler. Barnet er ikke med på noen fritidsaktiviteter.

De ukene barnet er hos faren følger han opp alt av skolearbeid, møter med skolen, avslutninger, kjører barnet i bursdager etc, men ellers er min mening at barnet lever et for passivt liv. Det er som sagt ikke med på noen aktiviteter, og det er heller ikke snakk om noen utflukter, turer eller annet i helgene. Det går mye i tv-titting og leking på rommet.

Barnet er 8 år og kan ikke sykle, gå på skøyter eller ski, svømme.. har heller ikke utstyr til noen av disse aktivitetene.

Jeg må innrømme at jeg blir litt smådeprimert av hvordan dette barnet har det, men kanskje er jeg bare en mor som overaktiviserer barna sine og putter mer enegi i å følge dem opp enn det som er sunt?

På den annen side, dette barnet er overlykkelig når det får være sammen med mine barn, og jeg tar initiativ til å dra i svømmehallen, gå på fjelltur etc.

Hva tror dere der ute, kan barn ha det helt fint med en rolig og stillesittende livsstil?

[Anonym bruker]

Barna mine, og jeg, er aktive med sport og teater, men jeg lar dem ikke alltid delta på alt de måtte ønske. Noen ganger så passer det ikke med kino eller å gå på skøyter så da blir det nei og barn har ikke vondt av å få et nei iblandt.

 

Tror ingen barn, eller voksne, har godt av å leve et liv i passitivitet. Det er usunt, rett og slett. Men alt med måte og ingen trenger å delta på aktiviteter hver dag og unger kan fint lære seg å aktivisere seg selv.

[Anonym bruker]

Takk for svar

Ja, det er vel det jeg også heller mot ja - at det er usunt både mentalt og psykisk og leve et liv i passivitet.

Når det gjelder å ikke nekte ungene mine noe, det er absolutt ikke sjelden at jeg nekter dem kino og slike aktiviteter, det er faktisk sjelden vi drar på slikt. Og de må ofte aktivisere seg selv med ungene i nabolaget, noe jeg også synes de har godt av!

Det jeg mente, var at jeg ikke nekter dem å bli med på fotballcuper, speiderleirer, skoleavslutninger fordi jeg prioriterer egne aktiviteter eller prioriterer å bruke pengene på meg selv. Blir det dobbeltbookinger så bruker jeg også mye enrgi på å hanke inn besteforeldre etc slik at alle barna stort sett har noen som stiller opp på kamper, avslutninger etc.

 

HI

[Anonym bruker]

Mentalt og fysisk, skulle det være

 

HI

[Anonym bruker]

Vi er også en svært aktiv familie, men sier absolutt ikke JA til alt barna vil være med på. Vi begrenser aktiviteter, overnattingsbesøk, utflukter osv fordi vi ser at barna også trenger hvile, de har godt av å kjede seg og ikke bli aktivisert hele tiden, OG de trenger muligheten til å lære å aktivisere seg selv.

 

En 8-åring MÅ ikke nødvendigvis være med på fritidsaktiviteter. mange barn er slitne etter skole, SFO og lekser og synes dte er godt å slappe av hjemme om ettermiddagen. Men jeg synes det er er merkelig at barnet ikke kan gå på ski, sykle eller svømme. Slike ting bør ungene kunne - uavhengig av om de er med på fritidsaktiviteter eller ikke:)

[Anonym bruker]

Takk for svar, ja jeg er enig i deg med det du sier om at de trenger ro og å kjede seg noen ganger. Det kan jeg kanskje tenke litt på med mine barn..

Til det du sier om at barnet kan være sliten etter skole og sfo: dette er et meget aktivt barn som har problemer med å holde seg i ro inne, ved bordet etc. Barnet maser ganske mye hele tiden, hopper i sofaen etc om man ikke passer på. Opplever at det noen ganger blir litt mye for mine barn, som gjerne er slitne etter feks fotballtrening, og vil ta det litt mer med ro.

Opplever rett og slett at barnet er litt hyperaktivt som et resultat av for mye stillesitting og for lite stimuli. Men det er min tolkning da..

 

HI

[Anonym bruker]

Mine er tre pg fem. Eldste går på trim, yngste finnes det ikke tilbud for her hos oss. Synest det er mer enn nok, yngste skal begynne når han blir fire.

 

Synest det er tull med alle disse aktvitetene barna skal være med på. Mener det er verdifull tid man har når man bare er hjemme, prater og leker sammen.

 

Synest det lå være slitsomt for barna å å springe hit og dit på treninger og øvinger, gjerne bli dradd med for å se på søsken. Ønsker heller at man kan finne på ting sammen. Synest det er greit med matro, og ikke mått sluke to skiver etter barnejagen for å være pønske mulig.

 

Mulig det er annerledes med større barn, og særlig der barna slipper å bli kjørt til alt mulig.

 

Særlig er det jo i konflikt med skolearbeidet om man aldri har tid til virkelig å sette seg ned sammen og gjøre lekser, og skolen blir jo mer krevende etterhvert som årene går.

 

 

Når det er sagt så synest jeg. Jo det er trist om barna ikke får oppfølging i forhold til skole, deltaglese på avslutninger etc. Eller ikke minst at foreldrene er med på foreldresMtLer og foreødremøter.

Synest det er annerledes at barn ikke får delta i bursdager og annen sosialisering.

Synest jo heller ikke at aktiviteter skal ersTattes av tv og annen passifisering.

 

Men tenker jo at det ere tt mye med aktiviteter om man hR flere barn, som gjerne er med på ulike aktiviteter, og at de kan få lite ro ru dt seg, særlig oMman er alene med dem.

 

Må være veldig slitsomt for barna.

[Anonym bruker]

Takk for svar

Er enig med deg at det er verre med manglende oppfølging i forhold til skole/bursdager ja, det er vel flere ting i barnets liv enn dette med aktiviteter jeg reagerer på.

Til det du sier med alder, ja jeg opplever at ønsket/behovet for fritidsaktiviteter øker med alder. Når mine barn var på dines alder var vi på alltrening èn gang i uka alle sammen, der jeg lekte med dem selv, og så dro vi en gang i blant i svømmehallen og koste oss

 

HI