Deprimert mann, gravid med nr. 3

[Anonym bruker]

Gravid med nr. 3, sucidal og deprimert mann

Mannen min har slitt med depresjon og angst i over to år. Det startet første gang når vår yngste datter var 5mnd. I første omgang var han sykemeldt i ca. 3 mnd. Deretter kom han seg noe og begynte å jobbe igjen. Ca 7 mnd etter første gang ble han alvorlig deprimert igjen og denne gangen snakket han også mye om sine suicidale tanker. Han begynte i terapi på dps, fikk medisin og jeg var også med på noen samtaler sammen med terapeuten hans. I ett år gikk han sykemeldt. Han følte seg gradvis bedre og bidrog gradvis mer og mer hjemme og med barna. Vi hadde en god periode og han begynte etter 1 års sykemelding å jobbe igjen i mai. Vi hadde snakket en stund om at vi ville ha et tredje barn. Vi har alltid vært enige om at vi vil ha tre barn. Mannen min var veldig giret på at det passet godt å få et tredje barn nå, slik at det ikke ble så stor aldersforskjell på dem.

Jeg ble raskt gravid og er nå i uke 7. I sist uke ble min mann plutselig veldig deprimert igjen etter mange måneder der han hadde følt seg nærmest frisk. Han har spurt meg om jeg klarer meg alene med tre barn og at han ikke er sikker på om han klarer å leve til han blir gammel fordi det er så tungt å gå rundt å være så deprimert. Han går forsatt til behandling og tar medisiner, men ingenting har hjulpet på ham denne uken. Han sliter med å være på jobb, men har ikke noe valg ettersom han ikke kan bli sykemeldt når han har vært det i ett år.

Det er så utrolig tungt og jeg angrer på at vi bestemte oss for å få et barn til. Jeg vet at det er ikke riktig å tenke dette i etterkant at jeg burde sett at dette kunne komme. Han har jo svinget en del, men det er som om man glemmer den vonde tiden når man er inne i en god periode.

Men, nå er jeg trett og sliten og føler meg deprimert selv. Jeg har ingen energi og ser ikke hvordan jeg orke å ta meg av enda et barn. Jeg har tenkt mye på å ta abort den siste uken, men mannen min er i mot abort og er ikke enig i det. Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Hei:-) Kjenner meg på mange måter igjen i det du skriver. For noen år siden, når minstejenta mi var helt liten, var ble mannen min deprimert. Han ble innlagt på DPS 2 ganger og jeg ante ikke hvordan jeg skulle klare meg og hvordan forholdet skulle gå osv. Vi har også 3 barn.

I min situasjon var jo minstejenta allerede født, så da måtte jeg jo bare stå i situasjonen. Dette var en utrolig tøff periode i livet mitt og den varte nok i ett år.

Samboeren min ble etterhvert frisk og begynte å jobbe igjen. Det tok lang tid før jeg klarte å slappe av, gikk lenge å ventet på at han skulle bli deprimert igjen.

Nå er det litt over 3 år siden og jeg er gravid med nr 4.

Da skjedde det noe som jeg ikke var forberedt på. Jeg ble deprimert. Vet ikke om det er svangerskapsdepresjon eller vanlig depresjon, men legen mener det er hormonellt betinget. På grunn av dette har jeg selv vurdert abort.

Men har tatt en avgjørelse om å beholde barnet og nå er jeg kommet så langt at abort ikke er et alternativ lenger.

 

Mine tanker om dette er at sjansen for at samboeren din blir mye bedre om en stund, (ta tiden til hjelp), er stor og da vil man kansje angre seg på at man tok abort.

Jeg håper og tror at jeg vil bli helt bra igjen, er begynt å bli bedre, å håper at når barnet kommer er jeg bra igjen. Ønsker deg mest lykke til. Vet at det er beintøft å stå i det, men ha troen på at det ordner seg for det gjør det som regel.

 

Lykke til !