Burde jeg melde til barnevernet? Eller?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig usikker på om jeg skal melde en tidligere venninne til barnevernet. Så tenkte å sjekke med dere, om jeg gjør det riktige eller ikke.

 

Denne kvinnen jeg snakker om er 38 år gammel, og har 3 barn på 16, 12 og 10. Yngstemann har diagnosen ADHD.

 

Dette er det som får meg til å ville melde:

 

-Hun har hatt sex med eksen til datteren på 16 år for noen måneder siden . (han var 17 år gammel)

-Hun fikk seg en ny kjæreste for ca 2 måneder siden som jeg vet selger stoff, og som bruker amfetamin i festsammenheng.

- Hun har ingen fast bosted, og flytter rundt fra sofa til sofa med yngstesønnen som har ADHD. (og som jeg mener trenger stabilitet.)

-Datteren på 16 har flere ganger brutt sammen og sagt at moren ikke bryr seg lenger.

-Hun fester hver helg, uten å tenke på barnevakt.

- Hun nektet datteren å komme hjem til henne midt på natten, fordi det "ikke var plass" siden hun hadde besøk av kjæresten. Men hun kunne sove på gulvet om hun ville. (!!!) ( Det må vel nevnes at datteren på 16 bor på egen hybel, men hadde mistet nøkkelen så hun kom seg ikke inn til seg selv).

 

Hva mener dere?

[Gjest ->>-]

Selvfølgelig bør du det. Du burde ha gjort det for lenge siden, men i morgen er en bra dag for en telefon det også.

[Anonym bruker]

Hvem denne damen har sex med og hva kjæresten hennes gjør på fest har ikke BV noe med, men om alt det andre stemmer så ville jeg nok tatt en telefon ja.

[Anonym bruker]

Ja!

 

Sex med exen til dattera?! Æsj.. det andre var også urovekkende.

[Anonym bruker]

Ja, det burde du. Men samtidig må jeg si at dette høres ut som min venninne, og der er bv allerede inne i bildet.

 

Begynner hun på E?

[Anonym bruker]

NEI! det blir for dumt å melde alle for ting du ikke har peiling på

[Anonym bruker]

Nei, hun heter ikke noe på "E"...

 

Men kommer nok til å ta en telefon til BV uansett imorgen.

Er veldig bekymret for barna, spesielt yngstegutten...

 

Takk for svar alle sammen

[Gjest ->>-]

Om man er bekymret for hvordan barn har det, bør man melde fra om dette til barneverntjenesten helt uavhengig av om man vet at de har vært i kontakt med familien tidligere eller er det per i dag.

[Anonym bruker]

Ja, meld! Fysj så ekkel hun høres ut..

[Anonym bruker]

heh.. Er du sikker på at alt dette stemmer da?

[Anonym bruker]

Hæ?

Hvordan kan moren nekte datteren å komme hjem til henne midt på natta når hun (moren) ikke har et sted å bo??

[Anonym bruker]

21:56: Det var når hun hadde leilighet for en stund siden..

 

[Anonym bruker]

Hvis du er i tvil skal du selvfølgelig gi beskjed til barnevernet!! Dersom dette (mot formodning..) ikke skulle være et tilfelle av omsorgssvikt, vil barnevernet se det.

 

BV er ikke ute etter å "ta" foreldrene, men hjelpe barna til å få den omsorgen de trenger.

 

Jeg personlig synes damen du beskriver høres ut som en mor som trenger SOLID veiledning..

[Anonym bruker]

Det mest urovekkende momentet på denne listen er vel det at hun ikke har noe fast bosted og drar med seg en guttunge med ADHD (eller en hvilken som helst gutt forøvrig).

 

Ellers er det jo en merkelig holdning å tiltrekkes av 17 år gamle gutter når man er 38, men neppe omsorgssvikt. Det samme kan sies om den nye kjæresten. Det er ikke nødvendigvis galt å la en 16-åring sitte barnevakt i ny og ne, men når man frarøver ham/henne friheten til å leve sitt eget liv og denne ved flere anledninger har sendt ut et varselssignal om at her er det noe riv ruskende galt, så gjør du rett i å ta dette på alvor så snart som mulig.

 

Man er også ansvarlig for sine barn for det om de bor på en annen adresse enn en selv, kanskje enda mer ansvarlig enn før.

 

Alt i alt vet jeg at dette vil bli tatt på alvor hos barnevernet. Jeg vet også at de setter uendelig mye pris på at folk ikke ringer inn med anonyme bekymringsmeldinger fordi dette vanskeliggjør arbeidet deres i de fleste sammenhenger. Alt hun trenger å gjøre i så tilfelle er å møte opp og tilbakevise dine påstander, godkjenne noen og si at det har sin plausible forklaring. Barnevernet har da lite de kan begrunne videre oppfølging av saken annet enn å vente på neste bekymringsmelding. Dette betyr at du (og barna) bare kan håpe på at det skal tikke inn nok meldinger en dag.

 

Nå er riktignok barna hennes så store at det lett lar seg ordne for en barnevernspedagog å hente dem inn for privat samtale uten sin mor, men det er for mye å legge på så unge skuldre at de skal måtte begrunne at sine egne grunnleggende rettigheter skal respekteres. Og det at kritikken rettes mot den ene personen de kjenner best i livet vanskeliggjør det ytterligere for dem. I tillegg vet du ikke hvilken informasjon de sitter inne med ang barnevernet. Det klassiske er at de som trenger barnevernet mest, sitter inne med størsteparten av skremselspropaganda, så de har gjerne en tendens til å verne om sine foreldre i frykt av noe verre.

 

Så mitt råd til deg er å ringe i morgen den dag, vær modig på noen andre sine vegne og gi fullt navn, still deg positiv til å være med på møte og uttal deg ærlig (og humant selvfølgelig). Det er ikke sikkert at du vil få umiddelbar positiv respons fra alle involverte, men jeg har selv erfaringer med at de kommer etterhvert. Du skal aldri gremmes for å ha en seriøs bekymring på andres vegne, da har jeg langt mindre respekt for de som kritiserer andres omsorgsevne dag etter dag og måned etter måned, men som aldri gjør noe verken fra eller til (selv om jeg i min tid var en av dem som absolutt burde vært kontaktet av barnevernet).

 

Og hvis du kjenner et stikk av dårlig samvittighet for å gjøre noe av dette, så husk at barnevernet er alle foreldres samarbeidspartnere først og fremst. De har barna i fokus akkurat som oss andre. Man har jo en tendens til å tenke at det er dårlig gjort overfor foreldrene å kritisere dem åpenlyst uansett hvor velmenende det er, men det er foreldre som har valgt sine barn, ikke omvendt.