Det er så skremmende, at jeg ikke tror på noe etter døden.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri klart å tro på en Gud - har til tider forsøkt sterkt når jeg har vært en del av kristne miljøer.

 

Men jeg har alltid klart å overbevise meg selv om at det finnes noe mer. At våre kjære som har gått bort er blant oss og følger med. Jeg har også klart å tro (sånn ca) på at vi skal møte dem vi er glade i igjen når vi dør.

 

Nå klarer jeg ikke tro i det hele tatt. Jeg tror at det kun blir sort når vi dør, og at alle uforklarlige fenomener egentlig har en forklaring.

 

Dette plager meg, faktisk. Jeg er mer redd for å dø enn noensinne, og klarer ikke nyte nåtiden fullt ut fordi jeg savner dem som er borte og er redd for å miste dem som fortsatt lever.

[Anonym bruker]

Jeg tror på den evige søvn når jeg dør og det er helt ok for jeg liker å sove;)

[Anonym bruker]

Jeg syns det er uutholdelig å tenke på at vi aldri skal møte dem vi er så glade i igjen..

 

HI

[Anonym bruker]

Det var også noe å gå rundt å tenke på Jeg tenker jeg skal bli en måke... å drite i hue på alle jeg ikke liker

[Anonym bruker]

Men da får du nyte tiden du har med dem på jorda istedenfor å sitte å engste deg over å miste dem. Det du driver med er uansett bortkastet tid så bruk heller tiden sammen med familie og venner.

 

18:23

[Anonym bruker]

Det er eg helt enig i 18:23, men jeg har dessverre mistet mange allerede. Det er nok derfor jeg tenker på det. Savnet etter mennesker og frykten for å en dag ikke være mer er jo hovedårsaken til at religion betyr så mye for folk, jeg er bare skikelig dårlig til å tro

 

HI