Tankefull :( (langt)

[Ire86 m/tvillinger <3]

Fikk ordnet meg en tlf samtale med legen på fertilitetsseksjonen St.Olavs igår. Legen ringte og forklarte meg litt mer ang fryseforsøket vårt i august. Og jeg hadde noen spørsmål.

 

1.forsøket vårt var i mai 2010 - et egg satt inn, pos test, men så kom blødningen.

Gravid på naturlig måte juni 2010. Mistet i uke 6.

2.forsøk i oktober 2010 - et egg satt inn, negativ test.

3.forsøk i mars 2011 - avbrutt!

4.forsøk i mai 2011 - ett egg satt inn, 2 egg på frys. Negativ test.

 

Klarer ikke glede meg over at vi har 2 egg på frys, livredd for at dem ikke skal tåle opptininga.

 

Legen sa også det at vi har mindre sjanse på å bli gravid, siden vi nå har fått tre offentlige forsøk og ikke mer enn 2 egg på frys.

Helt fortvilet her jeg sitter. Vet ikke hva vi skal tenke, gjøre eller håpe.

 

Legen sa vi måtte håpe på positiv test i august med fryseegget og at vi kom tilbake om noen år, ved et evt søskenforsøk.

 

Har ikke motivasjon til noen ting for tida helt i en annen verden.

 

Skal vi prøve en privatklinikk etterhvert? Noen du/dere anbefaler?

 

Noen venninner nevner adopsjon, selvsagt er det en mulighet, men samtidig så vil jeg ikke begynne å tenke på det enda.

 

Noen i samme tenkeboks for tiden..?

 

 

 

 

[L&L]

Kansje er det gullegga du har i frysa :-) Tror det er flere egg som tåler opptining enn de som ikke gjør det.

Selv om det er vanskelig akkurat nå så er jeg sikker på at etter noen uker med sommer, sol og varme er du virkelig klar for fryseforsøk, vi prøvere har det jo med å reise oss gang etter gang og kjempe oss videre mot målet.

Et dikt skal du få, håper du kjenner deg igjen i det :-) Klem

 

Jeg ser opp mot fjellene, så langt øye kan nå. Det virker ikke langt, men når en fjelltopp er passert kommer det flere i sikte.

Med tiden vil avstanden bli mindre, men det er en lang vei å gå.

 

Når jeg kommer frem vil jeg finne det jeg leter etter. Det vil kanskje ikke være hva jeg vil , men jeg vil hvertfall ha prøvd.

For hvert skritt jeg tar spør jeg meg selv om det er verd det? Jeg ender opp med å ta skritte og er da et skritt nærmere.

 

Det går mye tid. Jeg tenker ofte og snu, prøve å glemme hva det var jeg lette etter. Men da vil jeg aldri vite. Håp og lengselen får meg til å fortsette. Å jeg vet for hvert skritt jeg tar er jeg et skritt nærmere.

 

 

 

 

[amusica]

Statistikk sett overlever i hvertfall ett egg, og hvis du er heldig går det bra med begge to. Du får tro og bruke tankens kraft!

 

Skjønner godt tankene rundt forsøkene og om dere skal gå privat. Du har hatt en positiv test, en naturlig graviditet og kun tre innsett. I tillegg ser jeg at du er 86 modell. Jeg er overbevist om at du snart sitter der med en liten.

 

Jeg har hatt tre fryseforsøk nå, med innsett av tre fine egg og et litt svimeslått. Negativt på samtlige.Tidligere har jeg hatt en sa, en exu og 3 kjemiske. Dessverre begynner den biologiske klokken å tikke, se er 34 år. To offentlige forsøk igjen!! Men først en operasjon... og her kan det fort bli ventetid..

 

Vi kommer i hvertfall ikke gi oss etter det offentlige evt.er brukt opp. Spm er om vi skal gå for nye runder eller en surrogatmor. Vi skal i hvertfall ta en ferietur til India for å sjekke det ut og vurdere det etiske rundt det. Jeg er også åpen for adposjon, men da må man ha vært gift i 2 år ( ihvertfall hos de fleste byråene) vi har vært samboer i seks år og skal gifte oss snart. Tenker vi får gå til sorenskriveren asap og ta kirkebryllupet og festen etterpå.

Hva gjør man ikke for å få lov å bli mor og far!!!

 

Jeg skjønner godt dine tanker. Jeg skulle så indelig ønske jeg hadde vært 25 år igjen.. Da hadde mulighetene for min del vært så mye større.

 

Lykke til:-)

 

[dincene]

Det sies at på privatklinikker prøver dem andre medisinar, andre doseringer og der blir ofte dei gravide som har ikke flere offentlige forsøk igjen. Så det kan være verdt å prøve. Jeg selv har bare erfaring med st.olavs men leser jo her at på Hausken er veldig flinke. Vet ikke hvor i landet du bor. Privat får man også mere tilpassning og bedre oppfølgning høres ut som....

Du er jo såå ung at om et par år sitter du sikkert med flere barn bare ikke gi opp!!! Hva skal jeg si som er fult 36 og får ikke til...

[Tante_Esel]

hei irene..

har fulgt deg en stund nå.. og du husker nok meg.. du var ihvertfall den første jeg ble "kjent"med her på bim...

Og jeg vet så inderlig godt hvordan det er... selv er jeg jo etter deg i prosessen, men de samme tankene du stiller her, er jo de samme jeg har i mitt hode...

Hva om, hva om ikke?

jeg tenker nå, at hvis det nærmer seg siste forsøk hos meg, så vil jeg begynne på "kurs" for adopsjon... da får jeg ihvertfall noe å vente på, som jeg er litt mer "sikker" på å oppnå...

Men jeg vil nok også prøve privat, så lenge pengene strekker til... tror de private gjerne prøver ut litt mer forskjellig...

Uff føler med deg! Vi er alle i samme båt, og du og jeg er ihvertfall heldig, siden vi ikke er så "gamle" enda. (hei alle dere "gamle" mener ikke Gamle, gamle, men gamle i dette gamet...)

Men vi må ihvertfall beholde håpet! HÅPET kan ingen ta i fra oss...

masse lykke til!!

[kosejent1]

Hei Ire86, ikke noe litt situasjon du er i. Skjønner godt at du er lei og rådvill. Jeg ville absolutt ikke ha gitt opp, en lege har ikke alltid rett. Smart å få en second opinion også. Vi ble anbefalt å stoppe prøvingen etter 5 mislykkede forsøk av både legene i Porsgrunn og på Aleris. Ved først forsøk hos klinikk Hausken opplevde vi vår første positive test og vi fikk en gutt i august 2009:-) det kan jo være at du ikke trenger å ta disse beslutningene, du kan ha gullegget i fryseren! Lykke til! Klem

[Tante_Esel]

vil bare også si at når man har vært gravid, som du har vært opp til flere ganger, så handler det bare omk hvor mange ganger man prøver!!

tanken på det, holder meg oppe!!

[Ire86 m/tvillinger <3]

Hei alle sammen

 

L&L: takk for fint dikt- kjenner meg absolutt igjen!!

 

Amusica: Takk for mange oppmuntrende ord. Bdre humør idag, men det tar på dette her. Det er vi vel alle enige om. Håper du snart sitter med en positiv test!! Lykke til

 

Dincene: Bor 8 timer unna Hausken. Medicus er nærmest. Føler meg eldre enn 25år. Men det kan hende fordi det er mange yngre som får barn nå, og som sikkert bare knipser i fingrene, så er dem gravid. Vi har ønsket oss et barn i snart 4år. Hus og hjem, fast jobb og inntekt. Bare et barn mangler, som tydeligvis lar seg vente på seg.

Men jeg/vi skal nok ikke gi opp riktig enda!!!

Lykke til - vi skal få det til!!

 

Kosejent1: Vurderer å kontakte Hausken, men det er en lang biltur dit:( Hvordan står det til med deg??

 

Adine: Hei, husker deg og har fulgt med deg hvor langt er du kommet i prosessen?

Helt enig med deg ang adopsjon, da har man noe konkret å se frem til, men samtidig er jeg ikke helt klar for å ta steget dit enda. Tanken om adopsjon må nok modnes både hos meg og min mann.

Vil ha sommer og sol - kropp og sinn trenger det nå!

Dette tar på.

Vi skal nå igang med fryseforsøk i august vi. Så får vi se an situasjonen etterhvert. Skal forsøke å glemme litt denne prøvingen, ikke lett, men skal gjøre et forsøk

Håpet må vi ha Lykke til!

 

Takk for alle oppmuntrende ord alle sammen! det løftet meg!

Lykke til og god sommer

[snøfilla - mamma til 2]

Da vi hadde hatt 3 neg. forsøk i det offentlige uten ett eneste egg på frys, begynte vi adopsjonsprosessen. Men vi fortsatte med ICSI også (hadde to forsøk til før tildelingen i 2009). Først etter adopsjonen, og på vårt 6. forsøk, ble det magebarn på oss.

 

Hvis adopsjon er et alternativ, anbefaler jeg dere å starte prosessen så snart som mulig - for den er laaaang...

 

Klem