Huff, jeg skrek til babyen min igår:'(

[Anonym bruker]

Hun var såå grinete. Å jeg var så trøtt og sliten etter en lang dag på jobb. Så skulle jeg gi henne mat, når jeg puttet skjea inn i munnen hennes dyttet hun på den med tunga hver gang jeg tok skjea inn i munnen hennes, og det ble grøt overalt. I tillegg sparket hun med beina og var ivrig etter og spise stakkar, så det blei masse gris.

Da rånt tårene mine såvidt. Men så begynte hun og bli sutrete igjen. ( dette var kveldsmaten, så hun var ganske trøtt.)

så skrek hun og sparket og dyttet på skjea med tunga. Så rant det vare over for meg og jeg skrek tilbake. stakkars lille jenta mi ble redd og begynte og gråte. Jeg fikk kjempedårlig samvittiget og bare grein.

men ga henne melk og et kjapt bad så la jeg henne.

 

Huff, følte meg som en så dårlig mamma.

[Anonym bruker]

Du er nok ikke den eneste det har rent over for.

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å bli frustert i sånne situasjoner. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet... tror alle mødre og fedre har brølt til barna sine når de er ukontrollertbare.

[Anonym bruker]

Det har skjedd meg også - det er ikke kjekt , nei:)

Man må bare jobbe med seg selv så det ikke skjer flere ganger.

Pust dyyyypt inn neste gang du merker at du snart begynner å koke.

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det. Du har dårlig samvittighet og vet det var galt. Det er bra. Ikke fortsatte du og skrike heller vil jeg tro. Det var en lei impulshandling av en sliten mor. Babyen klarer seg! Sånn er livet av og til.

Det verste med å være mor er den dårlige samvittigheten og følelsen av å ikke strekke til.

[Anonym bruker]

Åh, godt og høre. Hun er jo egentlig bare god, lille jenta mi.

Men akkurat da gikk alt galt.

 

Hi

[Anonym bruker]

Alvolig talt. Dere mener ikke at det er vanlig og skrike til ungen sin??

Sånt gjør man bare ikke! Det er et lite barn!

[Anonym bruker]

Til 13:20:

Snakk ikke høyt før sovebabyen din er over minst 7 mnd.

[Anonym bruker]

13.20

Ta dæ en bolle!!!! Du kjæm t å få bortskjemte onga..

[Anonym bruker]

Jeg som er verdens mest tålmodigste person i følge venner og familie, holdt på å tilte da jeg fikk mitt første barn og hun hadde kolikk. Etter 2 uker uten søvn, så skrek jeg til ungen min. Følte meg ikke spesielt lur etterpå nei, Men jeg var presset helt til det ytterste. Tror ikke hun husker noe særlig av det:-)

 

Senest i natt holdt 2 og 3 åringen min det gående fra klokken 03. Jeg kan love at jeg ikke var billig, om mulig urimelig. Hadde det vært dagtid og jeg hadde vært uthvilt og alt det der, så hadde jeg nok oppført meg annerledes.

 

Ikke ha så dårlig samvittighet, det kan skje alle. I dyreverden er jo også ofte morens irettesettelse nokså uforutsigbar. Se på kattemoren når hun ligger der og kattungene biter henne i øret og snuten, du ser at halen begynner å gå og plutselig er grensen nådd og de får seg en oppstrammer i form av å ta dem i nakkskinnet.

[Anonym bruker]

Det er helt normalt kjære deg. Tror neppe det finnes foreldre der ute som aldri har reagert over streken en eller annen gang. Vi er bare mennesker, ikke superman eller superwoman.

 

Dessuten finnes det ikke noe mer frusterende enn babyer som slår seg vrange. Et større barn kan man nå inn til, mens babyer kjører sitt eget løp.

[Anonym bruker]

Skal ikke komme med noe fordømmende dårlig mor opplegg, MEN hvis så lite som litt matgris og sutring skal til å for å vippe deg av pinnen, tror jeg du må jobbe litt med hvordan du har det inni deg når du blir frustrert. Tro meg , du kommer til å oppleve flere slitsomme dager på jobb, og langt større frustrasjoner enn dette. Skriver overhodet ikke dette for å rakke ned på deg altså.

[Odd Molly]

Dere mødre som mener at man skjemmer bort barna (babyen) fordi man ikke skriker til ungen sin må være riv ruskende gale. Det er ikke greit å skrike til en baby. HI viker oppriktig lei seg for det hun gjorde, men dere andre som sier at det er heeeelt vanlig? Vanlig for hvem?

[Anonym bruker]

Hei HI!

Jeg skjønner du ble lei deg, men ikke føl deg som en dårlig mor. Er sikker på at alle foreldre på et tidspunkt har skreket til barnet sitt

[Anonym bruker]

Jeg har en toåring, og jeg har aldri skreket til barnet mitt. Han hadde kiss og mye smerter som baby. Han gråt dermed svært mye, og var livredd fremmede fra han var måneder. Han var i det hele tatt en ganske vanskelig baby... Men aldri om jeg skrek til han!

 

til HI... Jeg forstår at det kan skje, men jeg ønsker ikke at du bagatelliserer det ved å si at "alle mødre" har skreket til barna sine, for det stemmer rett og slett ikke. og du vet inni deg at du ikke bør skrike til barnet ditt, så du kan bare jobbe med det!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Du Odd Molly, det er vel ikke akkurat det man sier heller da! Men så lurer jeg på om mange barn du har og hvor gamle de i såfall er... bare nysgjerrig altså. Du skal få stor cred hos meg dersom du har flere og sier med hånden på hjertet at du aldri har skreket til ungene dine.

[Anonym bruker]

Det er ikke noe kult når det skjer, men dere trenger jo ikke heller å fremstille det som om det var det mest grusomme en mor kan gjøre. At man kjefter er ikke bra, men selv om der finnes mødre som aldri hever stemmen til sine barn, så betyr ikke det at de som gjør det er noe dårligere for det. Og skjer det liksom én gang, så fatter jeg ikke at det er noe som helst å blåse seg opp for.

[Anonym bruker]

Du er jo litt morsom når du fremstiller deg selv som en som aldri har skreket til barnet ditt, når ungen din er 2 år! Hehehehe. Du vil nok før eller siden joine klubben "Vi mødre som har en eller annen gang skreket til barnet vårt"

 

Så hadde jeg vært deg hadde jeg heller sagt lykke til til deg selv. Du har vært mor i 2 år. Du har ikke fått smake toppen av kaka engang.

[Anonym bruker]

Bra til alle som aldri har ropt til barnet sitt!! Dere er supre alle sammen!

Men ikke tro dere er bedre mødre bare fordi begeret aldri har rent over..

 

Det skjer de fleste (tydeligvis ikke alle), men tror med innlegget ditt og den dårlige samvittigheten at det ikke kommer til å skje igjen

 

Og dere supermammaer må SELVFØLGELIG fortelle at dette er noe hun må jobbe med. Tipper det snart skjer en eksplosjon, mye mye verre enn å skrike litt tilbake med dere der begeret aldri har rent over!! Bare vent, snart får dere barnevernet på døra alle sammen

[Odd Molly]

Til deg der oppe. Jeg er ingen perfekt mor (det finnes vel ikke), men kan si med hånden på hjertet at jeg aldri har SKREKET til barna mine. Har to barn på 6 og 8 år. Livlige, glade barn.

 

At man ikke skriker til barna sine betyr ikke at ungene har fri barneoppdragelse og får lov til hva som helst.

 

Jeg kan jo legge til at selv om jeg blir sur og enkelte ganger forbanna på jobb skriker jeg ikke til folk der heller.

 

Finner det lite logisk at fordi noen av oss finner det hårreisende å skrike til babyer,prøver vi å være supermammaer, er det så lite som skal til er det jo ikke vanskelig.

 

[Anonym bruker]

Signerer Odd molly...

 

Hva ønsker dere å oppnå med å skrike til en baby? Hvordan dere i detheletatt kommer på det forundrer meg?

Det er ikke bra, og det er ikke normalt, og bør ikkenormaliserest.

[Anonym bruker]

Slapp helt av! Sånt kan skje den beste. Vi har noe i oss, overjeg'et, som styrer den delen. Og den delen har vi ikke kontroll over. Og dette plager deg tydeligvis veldig.

 

Jeg innrømmer at jeg har gjort det samme selv. Og tror de aller fleste har det. Ikke hør på disse bedreviterne. Jeg hadde kolikkbarn, og han kunne gjøre meg så frustrert at jeg også brølte. Enda jeg innerst inne visste at stakkarsen hadde kjempevondt. Men noen ganger skjer sånne ting. Babyen din har ikke fått varige mén. Det går kjempefint. Tro meg!! Lykke til videre!