Slankeoperasjon

[Anonym bruker]

Er det noen her som har fått utført gastric bypass eller en annen type slankeoperasjon? Hvordan gikk det?

 

Jeg har bestemt meg for å sette meg opp på venteliste til slankeoperasjon. Har en BMI på 41 til tross for mangfoldige forsøk på å slanke meg. Har prøvd alt fra sultedietter til ketolyse, uten store resultater. Sliter med vonde ledd og ryggen er vond, og selvtillitten er på bunn.

 

Derfor lurer jeg på om det er noen her som har noen erfaringer å dele?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gastric bypass i 2008, jeg gjorde det privat da, på Aleris i Oslo. Jeg er 1.72 høy og veide på mitt tyngste 120 kg. Jeg eide ikke viljestyrke til å gå ned "på egen hånd". Klarte ikke helt å holde oppe motivasjonen når jeg gikk ned 10 kg og hadde 40 igjen...

 

I dag veier jeg ca. 72 kg. Jeg mistet all vekta første året, og har holdt den siden, selv etter en graviditet. Er ikke slank, men normalvektig. Har heller ingen stram kropp, så bikini er ikke akkurat ybndlingsplagget, men med klær på så ser jeg ikke så aller verst ut faktisk. Verden er nok ikke så perkfekt som jeg trodde den kom til å bli, men jeg trivs fortsatt myyyye bedre i mitt eget skinn.

 

Sånn rent fysisk har jeg ikke vært noe flink til å trene, noe jeg anbefaler at du gjør, for jeg tror nok jeg hadde vært en del strammere om jeg hadde trent og strammet meg opp underveis. Jeg merker nesten ikke at jeg er operert i dag, men jeg har vært heldig. Jeg kan egentlig spise hva jeg vil, noe som egentlig er litt synd, skulle ønske jeg ikke tålte sukker og denslags så godt.

 

Psykisk, vel, man opererer magen, ikke hjernen. Jeg har fortsatt ikke et normalt forhold til mat, og kommer nok aldri til å få det. Sliter med å handle klær siden jeg er vant til så begrenset utvalg, nå kommer jeg inn i det meste, selv om jeg ikke tror det selv... Jeg har nok klart å utvide magen en del (spiser vel like mye som en normal, litt småspist person) siden øynene mine fortsatt (ja, fortsatt etter 3 år) vil ha like mye mat som før, og jeg klarer ikke helt å stoppe.

 

Allikevel er jeg veldig fornøyd, selvtilliten min er ikke på topp, men mye bedre, og jeg har ikke den konstante dårlige følelsen som jeg hadde da jeg var overvektig. Så selv om det var ekstremt masse penger (siden jeg gjorde det privat) så var det veldig verdt det.

[Anonym bruker]

unnskyld at jeg sier dette, men jeg syns at dere som er litt overvektige heller skal begynne å trene og legge om til et sunt kosthold en å operere og tukle med kroppene deres.. dere har klart helt selv å komme dit dere er i dag så da klarer dere å legge om å begynne å trene

 

hilsen en som har klart det..

[Anonym bruker]

Tenker det hjalp HI ja....Når man har vært overvektig siden man var barn er det ikke bare å legge om og forandre på noe som har preget livet i 20 år. Kjempeflott for dem som greier det, men flott at det også finnes hjelp for dem som ikke klarer det...

Har du BMI på over 40 er du forresten ikke bare litt overvektig...

 

Hilsen 13.07

[Anonym bruker]

Gjør som tidligere statsråd Karita og lås kjevene sammen i noen måneder, da kan dere kun innta flytende føde

[Anonym bruker]

Begynn med KAT, kognitiv adferdsterapi, slik at dere lærer å la være å trøstespise / overspise etc

[Anonym bruker]

Syns dere kan holde dere til tema!!

 

Min svigerinne har tatt denne operasjonen, og rent fysisk gikk den fint. (når vi ser bort fra det faktum at hun aldri kan spis ribbe og lignende igjen uten å få grasal diare.. og det faktum at hun må spise vitamintiskudd resten av livet.)

 

Rent psykisk... vel problemene er ikke helt borte, da hun trøstespiste en del.. så nå har hun startet å røyke, og drikker stadig oftere.. Hun har også mye mindre energi..

 

Men slankere er hun blitt, og det er hun fornøyd med.

[Anonym bruker]

Go for it!!

 

Eller bare tren å legg om kosthold! Er ikke værre

[Anonym bruker]

Hvor mye koster gastric bypass hvis man tar det på privat klinikk? Det er jo endeløs kø hos det offentlige...

[Anonym bruker]

Les denne bloggen - www.sommerfuglens.blogg.no (ikke min, men jeg følger den).

Hun har tatt gastric bypass for noen måneder siden.

 

Til dere som skriver at man skal legge om kosten og begynne å trene, dere vet antagelig ikke hva dere snakker om. For noen fungerer det rett og slett ikke.

 

Før du blir operert (og du må belage deg på en stund på venteliste) er man gjennom et forberedende kurs som gir deg en grundig innføring i hva dud skal gjennom, og som også hjelper deg med mulige alternativer til operasjon.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Husk at du ikke kan opererer hjernen, der problemet egentlig sitter.

 

En tidligere kollega av meg har klart å utvide magesekken sin såpass igjen at hun har gått opp 30 kilo av de 60 hun gikk ned, og det ser dessverre ut til at hun fortsetter i feil retning.

 

Det er ikke noen enkel løsning å fjerne magesekken. Og dersom man virkelig har et spiseproblem så er det nok ikke noe som nytter dersom man ikke behandler den delen av kroppen som egentlig trenger hjelp.

[Anonym bruker]

Moren min har tatt denne operasjonen! men gjor det på aleris Oslo. kan personlig si at det har nok redda livet hennes. ho har slette med vekta hele livet. og det er ikke bare for en ekstremt overvektig person å bare springe på tur å legge om kosten. mat blir en avhengighet. nesten som kokain eller røyk. de som er normalt tynne, vet ikke hva de snakker om når de sir det e bare å legge om kosten..

 

mora mi tok denne for litt over to år siden, ser flott ut i dag hun har også tatt å fjernet skinn på magen. har hjolpe henne masse etter at hun tok opersajon. å det kan alltis forekomme komplikasjoner. men i dag er hun fin og pigg

 

syns at alle som sliten med ekstrem overvekt skal kunne få tilbud om å ta denne opersjonen. før det kan virkelig forandre livet ditt, når man ikke klarer det selv. moren min var 3 år på ventelista. men da bestemte hun seg for å gjøre det privat, ellers blei hun ikke å leve ut året. hun har ikke angret an dag på at hun gjor det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen

13.07: Så fint at du er fornøyd, selv om ikke selvtillitten er på plass ennå. Er sikker på du ser flott ut Og takk for tipset om trening etter operasjonen

 

Har slitt med overvekt siden barneskolen (er nå 28) og mener selv jeg har prøvd nok. Eier ikke mer motivasjon til å prøve mer slanking på egenhånd. Jeg er ikke en trøstespiser, jeg passer godt på hva jeg spiser for ikke å gå enda mer opp i vekt. Og det er fint at det funker for noen å legge om kosthold og trene mer, men når det er prøvd i laaang tid, og mange varianter, og kiloene fortsatt står stille, så synes jeg det er lov å ta en operasjon som hjelper deg på vei ned i vekt! Så i dag bestilte jeg legetime for å få en henvisning!

 

Takk til deg med tips om blogg Jeg skal sjekke den.

 

Hilsen HI

[Gjest Gurimamma]

Her må jeg virkerlig bare komme med noen meninger !!!

 

For det første, det er ikke bare "å legge om kostholdet og trene mere".. tror noen at overvektige ikke har prøvd dette før ???

Å hadde det vært så lett, så hadde det ikke finnes en eneste overvektig!

Dessuten kan bedrevitere være med på å gjøre livet til en overvektig enda vanskligere og mere skambelagt!

Jeg irriterer fettet av meg over slike holdninger!

 

Selv ble jeg operert for 4 år siden og gikk ned 50 kg.

Jeg var heller ikke så flink til å trene i starten, men fikk etter hvert en meget fysisk krevende jobb og kom i kanonform.

Dessverre endret dette seg når jeg byttet jobb, men det viktigste jeg har lært av alt er at det er deilig å være i form! Det gjør godt å trene og det er fantastisk å føle det psykiske velbehaget som fører med fysisk aktivitet. (og jeg hatet virkelig fysisk aktivitet tidligere nettopp fordi jeg ikke mestret dette spes godt).

 

Nå har det sneket seg på noen kg i svangerskapet og jeg er inneforstått med at akkurat nå er ikke min "forfenglighet" det viktigste. (Er litt plaget med bekken og dårlig energinivå, så treningen forblir en daglig gåtur).

Den dagen sønnen min er kommet til verden så kan jeg ta opp igjen treningen og fokus på vekt, inntil da er jeg "fredet" for vektjaget.

 

Så til deg som vurderer operasjon vil mine tips være;

*Tenk deg veldig godt om, er du innstilit på å gjøre alle de endringene det kommer til å medføre

*Hva med psyken, bør du gjøre noe der (tenker på spiseforstyrrelse ect) Man forblir nemlig "tjukk i huet" selvom kroppen blir smalere.

*Ikke minst tiden etter vektreduskjson... det blir som regel overskudd av hud og da gjerne snakk om enda flere operasjoner

 

Noe å tenke på i hvertfall.

Uansett ønsker jeg deg lykke til, uansett hva du måtte velge

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Gurimamma

Enig med deg om disse bedreviterne... Blir irritert, selv om det er flott at det funker for noen.

Jeg har tenkt veldig mye og lest litt på internett om dette, og har forstått at det er mye jobb etter en slik operasjon også, men jeg tenker at da har man ikke noe valg. Og jeg tenker også at det å se at vekten faktisk går ned med den innsatsen en gjør etter operasjonen må være god nok motivasjon til å fortsette. Trening kommer ikke til å være noe problem for jeg er glad i bla fjellturer og aerobic. Og skulle det bli nødvendig med flere operasjoner pga for mye hud, så får jeg ta det som det kommer.

Jeg vet ikke hva legen min kommer til å si, selv om han nevnte denne operasjonen sist jeg var hos ham for å diskutere hjelp til vektnedgang. Men han må vel henvise meg når jeg ber om det og er kandidat til det. Vi får se hva som skjer.

 

Lykke til videre med svagerskap og baby

 

Mvh HI

[Anonym bruker]

jeg veide for 3 år siden 108 kg, jeg er 158 høy, dermed hadde jeg BMI på 43.3... Fint :/

 

Jeg har gått saaaakte men sikkert ned til 74 kg, har vært nede på 64 en periode, men gikk opp igjen etter slitsom vinter :/

 

Måten jeg gikk ned (og jeg er IKKE en bedreviter, jeg har bare ikke råd eller guts nok til å gjennomgå en operasjon) var å spise magert, grovt lite og ofte! Jeg spiste frokost, brunsj, lunsj, middag og kvelds, altså 5 måltider om dagen, men i SMÅ mengder, var ubehagelig de første ukene, men det gikk fort over og magesekken skrumpet jo inn som bare det pga de små mengdene med mat, men jeg fikk ikke for lite mat. Jeg spiste ikke snop, drakk ikke noe annet enn vann og mosjonerte (trente ikke, men gikk istedet for å ta bilen osv)

 

Det går ann ^^ Jeg har aldri vært slank, alltid vært på den lubne/småfeite siden, men jeg ble faktisk ganske så fornøyd når jeg var på mitt minste idealvekta mi er vel rundt 57/58, men jeg følte meg vel på 64 ^^

 

Så hang in there HI, jeg har venner som har tatt slankeoperasjoner, og de har jo fungert, men de har alle hatt sine små problemer, og noen har hatt store. Vitaminmangel, vansker med fordøyelsen, blodmangel osv osv. Så mitt råd er å få profesjonell livsstil hjelp. Ala grete roede eller noe. Det finnes camper, kurs, veiledere osv. Har du prøvd noe av dette? Å slanke seg alene er vanskelig og slitsomt, men er du i en gruppe eller har en veileder går det ofte veldig BRA Og vekt er ikke alt, selvom du vil gå ned via en operasjon, så er det viktigste å være sunn, men fysisk aktivitet og godt kosthold som du kan leve med resten av livet

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Uansett operasjon som ikke er livsviktig, så syns jeg det er viktig at man tenker gjennom hva man gjør hvis operasjonen ikke blir vellykket. Jeg aner ikke veldig mye om bivirkningene av denne operasjonen, men sett deg ordentlig inn i det før du evt blir operert. Å få erfaringer på et forum som dette er lurt, spesielt når de som skriver inn er så ærlige at de ikke sier at alt er 100% bra, selvom de er fornøyde.

 

Jeg vet om tre som har operert. Hun ene hadde veldig mange av sykdommene som følger det å være ekstremt overvektig over lengre tid, bla diabetes, problemer med hjertet osv. Med sykdommene hun hadde, så er alle operasjoner farligere enn for en ellers frisk person. Med henne gikk det så dårlig som det kan gå, hun våknet aldri opp etter operasjonen. Med kun overvekten vil jeg tro det hadde gått bra med henne, men det er greit å tenke over at en risiko ved alle operasjoner som innebærer narkose, er at man aldri våkner igjen, selvom det er ekstremt sjeldent det skjer.

 

En av de andre var mye plaget av smerter i etterkant. Hvordan det er nå en stund etterpå er jeg faktisk ikke sikker på. Hun tredje er nylig operert og nå et par uker etter operasjonen angrer hun hvertfall ikke:-) Håper for hennes del at det går bra fremover også, for hun er ung og har en stor del av livet sitt foran seg!

 

Som flere nevner, så vil jo heller ikke en operasjon gjøre noe med tankene. En med spiseforstyrrelse som ikke spiser eller spiser ekstremt lite, må behandle det ved å behandle årsaken til at de spiser lite, for dem er det ingen operasjon som kan få dem til å plutselig spise mer mat. Tilsvarende vil det for en med spiseforstyrrelse som spiser for mye, være lurt å behandle årsaken til det, uavhengig av operasjon eller ikke.

 

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for.