Hvordan takle/gjøre dette "riktig"?

[Anonym bruker]

Ble separert fra mannen min nylig (for noen måneder siden). Vi har en grei tone, men det er kun fordi jeg har barn med han og derfor velger å gjøre dette på greieste mulige måte. Hadde vi ikke hatt barn, hadde vi sannsynligvis ikke hatt noe kontakt pga måten han oppfører seg på (og alt det han har gjort).

Fram til for noen år siden så hadde jeg et fint forhold til min svigerinne også, men av mange grunner så har vi sklidd fra hverandre etter at hun giftet seg og fikk barn. Hun har forandret seg mye og jeg stoler ikke på henne lenger. Mannen hennes er kald og utilnærmelig jeg har prøvd og prøvd men alltid følt at de ser ovenfra og ned på andre.

 

Nå har jeg liten kontakt med min svigerfamilie generelt, for de har vært lite tilstedet i vårt liv. Det er vel heller ikke "normalt" å for enhver pris beholde kontakten med svigerfamilien om dette ikke faller naturlig.

 

Men min svigerinne sendte meg en mail i dag hvor hun skrev at hun skjønte at jeg hadde mye å gjøre og lurte på hvorfor jeg ikke hadde svart på den siste mailen hennes. Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Egentlig har jeg lyst til å si det som det er, at jeg prøver å komme meg bort fra denne syke familien og har ikke noe behov for å ha kontakt med folk som jeg ikke kan stole på og som baksnakker meg. Men jeg kan jo ikke si dette fordi dette er ting som jeg har skjønt skjer, men som jeg ikke har bevis for. Hun vil jo bare blånekte for at dette har skjedd og jeg har vondt for å tro på henne.

 

Hun og min eksmann, hennes bror, har nesten ikke kontakt lenger, fordi de har hatt en så overfladisk tone overfor han at han har valgt dette. Og hun har nok syntes det vært greit.

 

Noen ganger har jeg følelsen av at hun holder kontakten med meg fordi det ser bra ut, og fordi hun føler seg bedre når hun hører om meg og den vanskelige situasjonen jeg er i nå. Akkurat som om det gir næring til hennes ego (dette har jeg følt over lang tid).

 

Hvordan kan jeg kutte kontakten med henne, uten at hun merker det. Bare skli bort på en måte. Har ikke lyst til å fortsette dette falske vennskapet som ikke gir meg annet enn en dårlig følelse. Men har ikke lyst til å såre henne heller, fordi jeg vet at hun r litt blindet i denne situasjonen (delvis pga sin mann som har sterke meninger, men også sine foreldre som ikke er helt gode de heller)??

 

Noen som har lignende erfaring?

[Anonym bruker]

Du skriver;

"Jeg har ikke svart på mailen din da jeg føler behov for å trekke meg bort fra min tidliger svigerfamilie. Jeg trenger tid for meg selv, og har valgt å fokusere fremover istedenfor bakover".

[Anonym bruker]

Hi

 

Er redd for at hun vil ta det ille opp, og at jeg vil angre senere eller føle det kleint å treffe dem igjen (om det skulle skje).

 

Redd, redd, redd....altfor redd til å stå opp for meg selv og ta konsekvensene av de valgene jeg tar. Skulle så gjerne spist en porsjon MOT til frokost hver dag....hvor får man tak i det tro???

[Anonym bruker]

Hva så om hun tar det ille opp. Om du møter dem igjen er du blid og hyggelig. Du kan alltids da nevne at du hadde mange tanker i hodet og bare trengte litt tid for deg selv. Man kan ikke bare gi og gi. Noen ganger må man sette seg selv først.

Om du virkelig føler behov for det kan du skrive at du ikke har noe imot henne personlig, men at du trenger litt tid utenom svigerfamilie. Det bør hun respektere og faktisk forstå. Du skal ikke trenger å måtte forklare deg.

 

Hun ber om et svar, og jeg hadde valgt å gi henne et ærligt et.