Noen råd angående datter på 6 som får raserianfall opptil 4-5 ganger i uka!

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn (en på 8 og tvillinger på 6). To av barna er rolige av natur, blir sjelden vrange - selv om de også kan det - og jeg har lite "problemer" med de.

Men min ene tvillingdatter har et temperament uten like. Hun har alltid hatt dette temperamentet men jeg har merket meg at de siste to årene har det blitt verre, og igjen ganske ille det siste året.

 

Det utspiller seg slik: hun er en blid og glad jente, kosete og gir mye oppmerksomhet til de rundt seg. Hun får oss til å le og danser og synger og er en liten klovn til tider. Men hun har dette temperamentet som får henne til å tenne på alle fire om hun ikke får det som hun vil. Det er ofte en bagatell som utløser dette sinnet og er det først kommet i gang så er det ingen vei tilbake. Jeg har prøvd alt mulig: har oversett henne, prøvd å snakke rolig med henne, blitt sint mens det holder på og etterpå (dette hjelper IKKE!!) men merker at det eneste som er noe vits i å gjøre er å vente på at det skal gå over og så snakke med henne. Sender henne på rommet når vi er hjemme, er vi ute så prøver jeg å holde fast på det vi har bestemt selv om hun ikke vil.

 

Denne uka f.eks. hadde hun et utbrudd på søndag kveld (fordi hun ikke fant en pysj hun likte og jeg sa at hun måtte ha pysj, i hvert fall overdelen), mandag morgen (fordi panneluggen hennes lå skeivt og hun syntes hun var stygg/håret var stygt - hun har noen hverver så jeg så problemet, men at hun reagerer slikt når hun bare er seks år...) og så igjen på mandag ettermiddag - husker ikke lenger hva det var, tror jeg kobla ut innen den tid.

 

Det er ikke hver eneste dag men ofte nok. Plutselig kan det gå noen dager uten noe, men aldri en hel uke. Når hun blir sinna så skriker hun mye (har høy stemme som høres godt i tillegg). Hun kan finne på å slå meg (ikke hardt men dog), klype (men aldri så det gjør vondt) og skrike som om hun ser helt vill ut. "Anfallet" kan vare i 10 min. eller så lenge som tre kvarter fra det begynner til hun er helt rolig.

 

Tror jeg har forklart det mest viktige nå, hadde satt pris på ditt råd eller hva du tror.

 

Kan legge til at jeg er alene om situasjonen. Pappaen er tilstede i livet hennes men involverer seg ikke i slike ting (han liker bare å legge skylden på meg).

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Når min sønn på seks år får slike annfall, og det kan være flere ganger i uken, så sender jeg han på rommet, prøver å snakke(noe som stort sett ikke virker) men han får ligge i senga si til han er rolig.

Når han er rolig, så forklarer jeg han at slik oppførsel vil ikke mamma ha, og jeg får vondt i mammahjerte(et hjerte som bare er barnas, og ingen andres) vi blir enige til slutt at vi er venner.

 

Han opplever også å bli fratatt goder, som å få sove hos tante, ds blir lagt vekk en dag osv. ¨

 

Er ikke sikkert det hjelper på din jente, men det er mine erfaringer allefall

 

lykke til, det er ufattelig vanskelig, så jeg skjønner du blir utmatta.

[Anonym bruker]

Ja, mennesker er ulike:)

 

Min gutt kan være litt slik som din datter. Han er også 6år.

Her kommer gjerne sinnet pga frustrasjon. Han tror at jeg ikke forstår han.

Han kan se et lite problem, men det blir stort fordi jeg ikke forstår.

Min gutt er ikke så flink til å uttrykke seg muntlig. Det er som han kan glemme at han kan snakke - og forklare problemet - slik at det kan fikses. Det er som han bare må bli rasende for å bli forstått. Det gjelder små ting som blir store for han. F.eks dette med nattdrakten kjenner jeg igjen. Han vil ikke ha på og blir rasende fordi jeg nevner at han blir så kald om natten. Jeg forstår ikke at han nå er varm.

 

Jeg har funnet mye hjelp i å forklare han at det er viktig å bruke stemmen og ikke slå. Vi snakker om dette på dager han er rolig. Og så velger man sine kamper. Dette med nattdrakten har vi løst med at vi har blitt enige om at jeg får lov til å kle på han når han sover.

 

Selv om du har tvillinger kan du ikke oppdra dem likt. Selv om den ene sier ok og den andre nei, så betyr det ikke at "ok" er det rette svaret.

 

Men som sagt så snakker vi myyyye om høflighet og hvor viktig det er å snakke om ting sammen. Jeg har sagt til min gutt at om det er noe han ikke liker så si ifra - for da skal jeg fikse det. Og så får vi møre heller slutte å si at man skal slutte med sutring fordi panneluggen er helt fin. For nei tenk...den er skjev!

[Anonym bruker]

Dette er da helt normalt. Jeg husker at jeg var akkurat lik da jeg var så gammel - mamma ble helt gal til tider. Fortsett med det du gjør, det virker som at du gjør mye riktig. Etter en stund blir det bedre (så blir det verre igjen, gled deg til tenårene, hihi).

 

Du får se positivt på det. En så bestemt jente kommer til å klare seg godt i livet! :-)

[Anonym bruker]

Hi

Godt (?) å høre at jeg ikke er alene med "slike unger". Det er ufattelig slitsomt og når det skjer ute så vet jeg så ofte at folk tenker sitt osv. Hun er en engel når hun er hos andre og er flink på skolen så dette er bare den eneste lille mørke skyen på hennes himmel.

 

Jeg har også prøvd å "straffe" henne ved å fjerne goder, men jeg føler egentlig ikke at det funker. I kveld satt hun en halvtime på doen og skrek alt hun kunne - bare fordi hun ville at jeg skulle tørke henne (hadde bare tissa og hun klarer dette fint selv vanligvis). Men i kveld sa hun at det var jeg som skulle gjøre det, men siden jeg var opptatt så sa jeg at nei, det klarte hun selv. Og så var det i gang.

 

Det er helt merkelig synes jeg at hun har dette temperamentet i så ung alder. Hvor kommer dette fra??

[Anonym bruker]

Og bare så det er sagt: Å ta fra barnet goder på grunn av raserianfall, er i mine øyne IKKE riktig fremgangsmåte. Barnet blir sint fordi det er frustrert, og det skal man ikke straffe. Heller vente til det går over, og så snakke om det etterpå og bli enig.

 

Dette med panneluggen kjenner jeg meg såå godt igjen i. Jeg har selv en diger kvervel, og luggen står til tider rett opp og i en snurr, og da kan jeg, som voksen, bli så forbanna at jeg vil klippe hele dritten rett av. Hadde noen da kommet og sagt at jeg ikke kunne gjøre noe jeg hadde lyst til, bare fordi jeg ble frustrert og sint... Det er IKKE riktig fremgangsmåte.

 

21:36

[Anonym bruker]

Nesten som å lese om min 7åring,og hun har akkurat fått diagnosen ADHD

Noen spm til deg,som er typisk for barn med adhd:

-har hun problemer med å sovne på kvelden,ligger hun lenge føre hun sovner?

-styrer å bestemmer hun,når hun leker med andre?

-Sitter hun rolig,når hun feks spiser,el marker huin veldig?

-klarer hun å konsentrere seg?

-klarer hun å mota,og å følge opp en beskjed hun får,om det er litt uro rundt henne?

-skifter hun lek ofte?

-når hun har roet seg ned,husker hun da hva hun har gjort/sagt?

-glemmer hun lett?

 

 

dette er noe jenta mi sliter med.du kan lese mer om adhd,med og google det.

Men min erfaring,viser at det lønner seg ikke å straffe de med konsekvenser...

 

dette funker veldig godt på min jente,også før hun fikk diagnose:

-for hver beskjed hun følger,får hun 1armbånd,når hun har samlet 20,får hun 20 kr(ett hoppestrikk,og delte det opp)

jo flere beskjeder hun følger,jo mer penger får hun,og hun kan kjøpe noe hun ønsker seg.og raserianfallene er mindre.samt at boken av tor åge brinsvor,om berte :når 2er sinte på hverandre,leses hver dag.

[Anonym bruker]

HI

Hei og takk for ditt svar.

 

Jeg kan nesten svare nei på alt du spurte om tror jeg. Hun sovner greit, sover greit, kan sitte i timesvis og tegne eller leke, konsentrerer seg bra når hun går inn for det, husker det hun har gjort og skjønner at det var dumt - når hun har roet seg, glemmer ikke ting osv.

 

Det eneste er kanskje det med å motta en beskjed med litt urolig lek, men jeg vet at på skolen er dette ikke noe problem, så jeg tror det henger litt sammen med at hun er inni leken og ikke orker å høre på meg.

 

Jeg håper og tror at det eneste som er virkelig nyttig for henne er å prate sammen om det etterpå. Da hører hun, sier unnskyld, og skjønner ikke selv hva som gikk av henne, men skjønner at det var slitsomt for meg og for søsknene hennes.

 

Det med belønning blir så vanskelig å gjennomføre fordi det er hele tiden litt konkurranse mellom dem som tvillinger. Da måtte jeg finne på noe tilsvarende for hun andre og hun oppfører seg jo stort sett bra og ville da få belønning hver dag nesten....Men jeg skal tenke litt på det og se om jeg finner en "løsning".

 

Takk for dine råd uansett og lykke til videre:)

[Anonym bruker]

seloljen eye-q,har en veldig effektiv virkning på barn,som sliter med konsentrasjon og tremperamang.flere barn jeg kjenner som har gått på den en stund,og sluttet på medisiner for adhd,de kjenner selv at kroppen blir rolig,opg de lærer å kontrolere sinne