Trenger hjelp til å se muligheter, tenke nytt, finne løsninger.. Spes. dere med mange barn (mer enn tre) se hit:) (obs litt langt og rotete..)

[Anonym bruker]

Jeg er nå hjemme med vår nummer tre, som er snart 10 mnd. Merker hvor lite lysten jeg er på å tilbake i jobb. Jeg er høyere utdannet (bachelor-nivå) men har liksom aldri kommet i gang med å bruke utdannelsen min fordi vi fikk første barnet under studiene og det er 3 og 4 år mellom nummer 1-2 og 2-3. Har jobbet meg opp rettigheter til fødselspenger og vært vikar osv. Trives forsåvidt godt i et fagmiljø og er dyktig på det jeg driver med, MEN jeg har så mye mer lyst til å forbli hjemme, hvertfall delvis. Vi har hatt barnehage til de to eldste, halv og dels hel plass. Synes det fungerer bra, er veldig glad i bhg vi bruker. Nummer tre skal begynne til høsten, halv plass frem til 2 år så får vi se. Jeg har ingen jobb å gå tilbake til. Så må ut og søke.. Følelser og hjertet leter etter en løsning der jeg kan fortsette å være mest mor og hjemme, evn litt jobbe for å spe på inntekt. Min mann driver for seg selv og det ser ut til å gå bra. Er vi heldige vil han kunne tjene mye mer enn han har gjort hittil (som ansatt håndverker). Vi tenkte i utg punktet at nummer tre var sistemann, men nå dukker stadig ønsket om flere barn opp. Er det galskap? Dere som har flere enn 3 barn, hvordan synes dere det fungerer? Praktisk, økonomisk.. Jeg synes det er mye å styre med med 3 stk, spes når de begynner å bli store og skal følges opp på skole, idrett osv. Tenker derfor at hvis vi får flere barn må en av oss (meg) være hjemmeværende. Men vet ikke om det vil være mulig økonomisk? Hvordan er det med skatteklasser igjen, hvor mye mindre skatter en som forsørger familien (klasse 2)? Og hvordan gjør man for å sikre seg pensjonspoeng osv.. Huff dette ble mest surr.. Men kanskje noen har noe å svare likevel?

[Anonym bruker]

Jo lengre du er ute av arbeidslivet og i tillegg kun med korte vikariat bak deg så har du emn middels dårlig cv og en utdannelse som begynner å gå ut på dato (med det mener jeg at du har jobbet lite, mindre oppdatert, sikkert ikke gått noe særlig med kurs osv.). Og plusser du på fire barn så vil du være lite attraktiv på arbeidsmarkedet.

Noe å tenke på.

[Anonym bruker]

Takk for svar, og Ja,er fullt klar over det. er nok allerede ganske så langt bak i forhold til feks studievenninner som ikke har begynt å føde barn enda Men kanskje nettopp derfor føler jeg nå at jeg står ved et veiskille og må bestemme meg. Vil jeg tilbake og gjøre en karriere, eller vil jeg være husmor.. Så får jeg evn ta til takke med "kjipe" jobber som kun har til hensikt å spe på inntekten, også i fremtiden når barna ikke trenger meg hjemme lenger. Jeg føler allerede (med 3) at det er et dilemma; jeg fødte ikke disse tre barna for at noen andre skulle passe på dem store deler av tiden de er små, jeg vil ha dem selv.. Burde antakelig giftet meg rikt slik at han kunne forsørget meg uten problem.. Var derfor litt interessert i å høre hvordan andre med større barneflokker har tenkt og løst problemene.

 

HI

[Anonym bruker]

Litt avhengig av hvilken utdannelse du har, og hvor mye du klarer å oppdatere deg faglig mens du er hjemme/før du søker aktivt, så tror jeg ikke det nødvendigvis er en ulempe at du er hjemme. Er jo ikke slik at du får uforklarlige huller i CV'en! Ville kanskje prøvd å få en jobb nå, for så å evt få et barn til. da får du vært innom arbeidsmarkedet i alle fall. Ellers er det en god ting, i mine øyne, å ta seg av barna sine. Mye stress med så mange små, bhg og jobb. Man kan lure på om karrieren virkelig er verdt stresset de få årene det faktisk er snakk om. "Kjipe" jobber er også jobber, og bringer inn inntekt. Jeg jobber som sykepleier, var hjemme i sju år med mine, og har aldri møtt noe annet enn positive tilbakemeld på det når jeg har søkt jobber. Men det gjelder kanskje ikke alle yrker.

[Anonym bruker]

Jeg har valgt å få mange barn(6) og være for det meste hjemme, selvom jeg har høyere utdanning. Er kjempefornøyd, og elsker livet mitt. Mannen driver også som selvstendig, og kan da jobbe litt ekstra. For oss handler det om valg, verdier og livskvalitet. Du får nok også mindre behov for å bruker penger og kan leve litt billigere i forhold til f.eks mat. Vi sparer også endel i forhold til dyre ferier, nå har vi tid til hygge og kos i hverdagen. Det er tross alt de det er flest av...

[Anonym bruker]

Er utdannet lærer, og var rimelig oppdatert da jeg gikk ut i permisjon sist

HI

[Anonym bruker]

Flott å høre at der har det bra og er fornøyde med valgene dere har gjort. Ja det handler om valg og verdier.. Hvordan man ønsker å leve livet sitt. Har dere fått barna tett?

[Anonym bruker]

Vi har 3 store og tre små. De tre siste er ganske tett. 4,2 og 5 mnd.

PS Jeg er også lærer i utgangspunktet, og når jeg treffer gamle kollegaer og hører om hverdagen deres, angrer jeg ikke et sekund;)

[Anonym bruker]

Sykepleieren ovenfor. Vi klarte oss på en inntekt, pluss det jeg dro inn på "kjipe" jobber. Men vi hadde det fint! Rolige dager, null stress om morgenen, fornøyd mor og far, og fornøyde barn! De er store nå, og snakker om gamle dager med glede. Ble flink til å handle billig, lage mat fra grunnen av (billigere og sunnere). Sydde og strikket. Ingen syden-turer og ikke så fancy møbler, men det var ikke noe vi savnet. Bolig er jo ofte det dyreste, men vi eide hus, ikke på det dyreste stedet i landet, men likevel. Tid er jo luksus i dag. Tidsklemma er vel ikke noe man kommer i, men noe man er velger å plassere seg i? Lærere er ettertraktet uansett, og omsorg for egne barn kan vel ikke "holdes mot deg"? Er jo ikke slik at du skal jobbe hjemme til evig tid? Go for it!

[Anonym bruker]

He he nei ikke sant.. Ja det er noe med det at man (antakelig) bare har ett liv. Hva vil man fylle det med.. Jeg heller mer og mer mot familie. Så får andre gjøre karriere.

[Anonym bruker]

Takk for positivt svar :)

[Anonym bruker]

Sykepleieren igjen.. I dag har jeg ny mann og dyr bolig på dyrt sted. Men hadde nok fått til å være hjemme med et evt nytt barn. Man må bare fire på kravene og kutte ut det som ikke er nødvendig. Valg og verdier, som du sier. Velger man å leve på en inntekt (pluss evt "kjip" jobb), så går det nok hvis man satser på det. Karriere har man tid til resten av livet!