Skaff dere litt perspektiv alle dere som klager over løshud, overflødige kilo og strekkmerker, samt ønsker plastikkirurgi for det meste! (link)

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2011/06/21/magasinet/helse/sykdom/innenriks/foreldre/16989219/

 

Les og gråt overfladiske mennesker!

[Anonym bruker]

Åhh, herregud! Det blir som å si at man ikke kan si at man er sulten fordi barna i Afrika ikke har mat eller at man ikke kan si at man er våt på bena fordi andre dør i tsunami.

[Anonym bruker]

Les artikkelen før du åpner porten til ignoransen din!

[Anonym bruker]

Leste den tidligere i dag. Når en tenåringsjente kan klare å ha god livskvalitet med de forutsetningene, er det mange som kunne ha lært noe av henne. Sterk jente med sterk historie. Det fikk meg til å gråte ...

[Anonym bruker]

Har lest artikkelen

 

18:34

[Anonym bruker]

Dersom du etter å ha lest ikke kan forstå poenget, kan jeg dessverre ikke hjelpe deg. Du står selvsagt fritt til å fortsette å velte deg i selvmedlidenhet og nekte å ta til deg lærdom fra mennesker som får til noe ekstraordinært.

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at det å ha barn med ulike handikap, gjør ikke at en glemmer seg selv helt. En har lov å gjøre det beste ut av sitt liv og sin kropp, selv om andre sliter med andre ting.

 

Du HI har nok ikke barn med handikap selv.

 

Hilsen mor til barn med alvorlig handikap. Og barnet mitt har aldri vært midtpunt i alt mulig av den grunn. Heller skjøvet ut i kulden av alle andre enn familien.........

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skjønner jeg poenget ditt, men jeg er ikke enig i det. Vi har alle stor og små plager i hverdagen og det må være rom for å kunne klage litt selv om andre har det verre. Det er alltid noen som har det verre og jeg har ikke tenkt til å slutte å klage nå og da pga. det. At du velger å flagge med høna på halv stang får bli ditt valg. Jeg klarer å tenke på andre og tenke på meg selv samtidig. Er kanskje ikke alle som klarer det da....

 

18:34

[Anonym bruker]

Ville tro at HI ikke har hørt om progeri før...

 

Jeg har utrolig stor respekt for dem med progeri og familien dems. At de klarer å leve at nogenlunde normalt liv med et så alvorlig diagnose. Jeg tør å påstå at progeri er enn av de verste sykdommene som finnes, det er utrolig urettferdig og forferdelig, men mange av dem er utrolig modige og fine vesener.

 

MEN når det er sagt..jeg skjønner ikke hva det å være tjukk eller det å ha strekkmerker/ stor nesa etc ha med progeri å gjøre. Det er ikke mulig å sammenligne.

 

Det er som å si at du ikke får lov til å klage over hun ene kjerringa på jobben som sladrer fordi naboen din har et bekjent med et barn som har kreft...

 

Jeg er overvektig og har vært enda større, derfor har jeg i tillegg mye løshud. Det er flaut og ja på en måte ødelegger hverdagen min, jeg blir diskriminert mot, set ned på etc. Synes at selv om det finnes mange der ute med alvorlige sykdommer, så har jeg fortsatt lov til å synes at jeg ikke har det så bra.

 

Forskjellen er at jeg kan gjøre noe med det, det kan ikke dem. Men jeg burde få lov til å klage litt for det.

[Anonym bruker]

Jeg er glad jeg klarer å ha minst TO tanker i huet samtidig.

[Anonym bruker]

Jøss - har du ikke sett artikkelen før nå?

 

Etter mange år med rehab har jeg lært meg til en ting - hver har sine problemer og de er like store for den det gjelder uansett.

 

MEN jeg undres meg jo litt jeg også av og til da.....

 

 

[Anonym bruker]

Eneste strekkmerket jeg klager på er det som er irritert og setter seg fast i klærne... Og det eneste jeg vil gjøre med det er å få huden tykkere slik at jeg slipper mer smerter der.

 

Er det galt HI?

[Anonym bruker]

Dette blir bare for dumt, synes jeg.

Det er ikke enten eller. Man må få lov til å klage samtidig som man vet at andre har det verre.

Skulle man leve etter dine synspunkter HI, så skulle ingen noengang klaget for det finnes ALLTID noen som har det dårligere enn du og jeg!

Perspektiv er bra og det kan sette oss litt på plass men samtidig så lever vi i de problemene vi selv har, små som store.

[Anonym bruker]

Ja perspektiv på livet?

Hun lever ihvertfall. Noen av oss bærer frem syke barn som vi ikke vet om overlever engang.

Men som denne jenta sier, man må gjøre så godt man kan ut av situasjonen man er i. Noe mer kan man dessverre ikke gjøre.

Det gjelder alle HI. Også de som er velykket fra før, men som vil bedre det de kan.