er jeg slem og pålegger samboer mye ansvar når jeg er så sær og bestemt ang. fødsel?

[Anonym bruker]

saken er at vi har 1,5timer til sykehuset, inkl. ferge, om vi bommer på denne fergen så kan det ta opp til 2 timer å komme til parkeringsplassen på sykehuset..

 

jeg har hatt en fødsel der jeg nesten ikke merka noe før det var 5 cm åpning, etter det tok det to timer og var ganske heftig, men hadde ikke behov for smertelindring.. ungen var ute på tre trykk, litt over 3000 gram og 48cm..

 

nå er jeg, som sist, veldig bestemt på å ikke ha sykebil, jeg føler jeg ikke er syk og at det ikke er nødvendig for min del.. jeg vil da kjøre vår bil, elelr samboer skal kjøre.. jeg har planer om å gå 7 etasjer med trapper, for at det var best å bevege seg sist jeg hadde rier.. jeg er ganske bestemt på dette, og vil ikke ha sykebil, noen som "tar seg av meg" eller rullestol i heisen.. hehe, jeg skal føde og er frisk..

 

er jeg urimelig når jeg forventer at samboer støtter meg? det er jo eventuellt han som må hjelpe meg om det går veldig fort og vi ikke når frem i tide.. han har aldri vært med på fødsel før, ei heller holdt en helt fersk nyfødt, eller sett meg med slike smerter (er ikke noe hyler, og tåler smerte veldig godt uten at det plager meg..)

 

bør jeg dempe mine ønsker og værer åpen for sykebil for hans skyld? dette er IKKE noe jeg ønsker selv, med mindre det er medisinsk grunn til det... vi skal forresten føde etter snøen har komt..

[Anonym bruker]

Du sitter med erfaring - ikke han. Han bør høre på deg!

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke slem, bare uansvarlig som ikke tar hensyn til kjappe fødsler og tar imot tilbud om assistanse fra folk som vet hva de driver med.

 

Ikke sikkert det blir som sist. Kanskje varer fødselen dobbelt så lenge.

Men det er uforsvarlig ifht babyen å overse alle eventualiteter...

[Anonym bruker]

Jeg syns kanskje det er litt dårlig gjort når det nesten er sikkert at du kommer til å føde i bilen eller i trappa et eller annet sted på vei opp de 7 etasjene.

[Himmel og hav]

Det du har glemt å regne inn i denne planen din er hans reaksjon, følelsemessig og fysisk, på dette. Du tar det for gitt at han vil mestre å kjøre bil med deg i smerter ved siden av seg. Du regner med at han vil klare å ta i mot et bar og takle alt dette uten at han aner hva han går til.

 

Det er "slemt" og tar overhode ikke hensyn til hans opplevelse av det å bli far. Du framstiller det som at det bare handler om deg, og at han kun er sjåfør, hjelpemann og ikke skal ha rom for å oppleve eller delta på noe annet vis enn det du har bestemt.

 

Hva om han besvimer av stresset eller må kaste opp av blod? Hva om han ikke klarer å konsentrerer seg om kjøringa? Prøv å tenke mere VI og mindre JEG, og spør han hva han tenker om dette!

[Anonym bruker]

Men du bør ha i mente at ikke alle fødsler er like!!! Jeg bommet nemlig på det, og med tredje fødsel klarte jeg ikke stå på mine ben under den ene timen med rier... etterfulgt av 1.5 timer med press ut unge.. Den fødselen hadde jeg ikke klart å gå trapper... (selv om jeg med min andre fødsel GIKK til sykehuset!!! så jeg trodde jeg kom til å klare å bevege meg under neste fødsel også.. så feil tok jeg) Ha en plan b i tilfelle!!!

[Anonym bruker]

nå er dette en mann som gjerne snakker om sine følelser, så om det blir heftig for han så er jeg selvfølgelig villig til å legge om planene! men som sagt er det noe jeg føler meg komfortabel med i en situasjon der jeg er veldig sårbar..

 

jeg vil tro at han fint klarer å kjøre bil selv om jeg har det vondt, jeg gjør ikke så mye ut av det og holder tilbake på lyd og banning.. jo mindre drama jo bedre! jeg vil jo ikke skremme han!

 

det er jo et alternativ å reise tidlig utover, men siden vi da kan bli sendt hele veien tilbake 10 mil er dette også lite fristende.. det er jo jeg som skal gjøre jobben, selv om jeg vil gi han en god opplevelse også!

 

for meg er ikke sykebil, rullestol og "gjør meg sykere enn jeg er" en god opplevelse.. ei heller for han..

 

om vi sier fødselen kan ta 3-4 timer (to timer mindre enn forrige) så er det jo greitt med tid.. og jeg blir jo sjekka og undersøkt av lege her i bygda før vi drar, og er det 5cm åpning så vet jeg jo selv at det er uaktuellt å kjøre selv..

[Anonym bruker]

vet je gikke kan bestemme at det skal bli likt, men om jeg føler meg i form til det vil jeg gjerne gjøre det slik, og trappene er rett ved siden av heisen, så det er ikke slik at jeg må fullføre alle 7 etsjene om jeg skulle ombestemme meg etter en trapp!

 

 

[Anonym bruker]

må sku en gang til..

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke sykebil, så slipper dere å få fostervann i privatbilen?

 

Det er mitt eneste poeng, for med meg gikk vannet i bilen min, og det kan jeg si ikke var bra for settet jeg satt i Ødela en stol hjemme også pga det. Vet søren ikke hva som er i fostervannet, men stoff og møbler liker det lite.

 

JEg var ikke syk, men lekket mye rare greier.......

[Anonym bruker]

Eg synes sambuaren din må få bestemme om han er villig til å køyre deg i staden for at du tek ambulanse. Det er jo trass alt han som får ansvaret for deg, og må ta i mot babyen om den kjem undervegs dersom du avsler ambulanse. Eg hadde ikkje sagt ja til det om eg var han. Andre fødsel er ikkje lik den første, som regel går dei raskare.

Om du heller vil gå trapper i 7 etasjar i staden for å ta heisen, så må vel det vere heilt greit om du orkar det.

Eg skjønar i grunn ikkje kvifor du har behov for å vere så "tøff" når du skal føde, å avslå eit tilbod om ambulanse synes eg høyres heller dumt ut med så lang reiseveg. Det er ikkje nokon fødekonkurranse du er med i.

Å skulle gå 7 etasjar i trapper under fødselen synes eg heller ikkje høyres så smart ut, sjølv om eg og hadde trong for å bevege meg under fødselen. Men det kjenner du jo etter kvart kva du klarar. Det er vel like greit å ikkje legge så store planar for dette, men heller sjå det an etter kvart.

[Anonym bruker]

sist satt jeg på håndklær og hadde med flere ekstra, men vannet gikk ikke før jeg satt på do etter klyster, bæsj var det også i det.. så er glad det ikke kom i bilen.. men ser ikke på det som en grunn til å ha sykebil.. hva om noen andre faktisk trenger den i stede? her er bare en sykebil..

 

hi

[Anonym bruker]

det er ikkje om å gjer å vær tøff nei, men det føles riktig for meg å gjøre det slik, både for at edt skal gå fortere og for å "gjøre noe" mens det holder på.. det verste jeg vet er å bare vente såesiellt når det er snakk om å vente på neste ri.. da er det bedre for meg å gå tre trappetrinn for at neste ri skal komme 10sekund før og vare 20 sekunder lenger.. jeg føler jeg gjør noe effektivt for å komme i mål..

[Anonym bruker]

En fødselsopplevelse er en fødselsopplevelse. Det betyr ikke at du vet noe som helst om hva som skjer neste gang

 

Og hva med far, som skal kjøre? Vil du ha en trygg og rolig sjåfør, eller en som ikke vet opp og ned på noe?

 

hahahaha.. håndkle... jaja, da var det ikke rare dråpene som kom sist hos deg. Vet du hvordan det kan være om det går skikkelig? Foss snakker vi da. Det renner og renner i strie strømmer, og en forstår faktisk ikke hvor mengdene kommer fra. Det er helt utrolige mengder......

 

Ambulansen klarer fint å prioritere selv, det er ikke ditt problem og ansvar

[MissVaiper]

Hva med å satse på hjemmefødsel istedenfor da? Du sier det jo er lege som skal sjekke deg før du eventuelt drar til sykehuset. Finn en jordmor eller doula som kan komme til deg. De er trent på fødsler og vet hva de skal gjøre. Så kan far få delta på det han føler er greit, og trekke seg unna ved behov. Du får den fødselen du vil, uten stress om å kanskje måtte føde i baksetet i bilen deres.

 

En annen idé er jo å få legen til å sende deg med en drosje i stedenfor ambulanse til sykehuset. Da slipper far å kjøre og kan konsentrere seg om deg.

[Anonym bruker]

Om jordmor/lege synes det er greit, er det da ingen som kan nekte deg å gjøre det som føles best for deg. Antar samboeren din har en viss peiling på hendelsesforløpet under en fødsel og er istand til å bidra, eventuelt finne noen andre som kan, om ting skulle skjære seg fullstendig.

Jeg har derimot fått streng beskjed av jordmor om at jeg skal ha sykebil til sykehuset så snart jeg føler at noe er på gang uten at jeg føler meg syk av den grunn, men jeg føder raskt og tanken på å føde hjemme eller i bilen til samboeren min (vi har 2 timer til sykehuset) er ikke særlig fristende, så for meg ville noe annet enn sykebil vært lite tlfredstillende.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor sykebil?? Det med å gå de 7 etg kan du jo ta underveis...hehe Vi har over en times kjøring til sykehuset, og har da aldri vurdert sykebil?? Mannen har kjørt hver gang. Sist med to små gutter i bilen i tillegg som skulle til besteforeldre, mens mor"sto på hodet" foran;) Det med sykebil måtte jo være hvis det var noe galt!

[Anonym bruker]

joda, det var godt over en liter som splasha rett i do.. men hadde jeg sittet så hadde nok trykket vært litt mindre.. men det var jo den gangen..

[Anonym bruker]

Syns du må ta med samboerens opplevelse av situasjonen. Du kan ha så mange planer du vil, men du skal nå uansett ikke føde helt alene da.. Han har ikke vært med på fødsel og er kanskje ikke komfortabel med å kjøre deg, og risikere å måtte ta i mot ungen selv. Javisst, en fødsel er en naturlig ting, og du er ikke syk, men du har lang vei til sykehuset og en rask fødsel bak deg. Det er fakta. Med det utgangspunktet er det vel greit å bruke ambulanse? Da slipper pappaen å være alene om å håndtere en situasjon han aldri har vært i. Ambulanse brukes ikke bare til syke mennesker, men også til transport av folk som trenger oppfølging underveis. Og det kan du absolutt komme til å trenge. Verre er det ikke. Som du sier, skal du føde etter at snøen er kommet, og det finnes jo f. eks snøstormer..Er du i stand til å gå opp sju etasjer når du kommer fram må du jo bare gjøre det. Kort vei til heis, og liten sjanse for å føde i trappa. Barn kan seff fødes hvor som helst, uten at det er farlig, men kan man velge er det vel ingen ulempe å føde i en seng istedet for i en vanlig bil?

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Hvorfor ikke komme deg fortest mulig til sykehuset, og heller valse opp og ned trappene når du er på plass og blir passet på?

 

Selv om du har født før så aner du ikke hva du går til denne gangen, og jeg syns det er galskap at du sjanser med dette. Er ikke sikkert mannen din er like happy med å være jordfar bare fordi du er for sta til å ta imot tilgjengelig hjelp. Greit det er du som skal føde og skal ha en så bra opplevelse som mulig, men har du lyst til å ødelegge for mannen din? Tenker du kun på deg selv? Mange menn får også ødelagt sexlysten etter å ha sett på nært hold hva som egentlig skjer der nede under selve uttrykkingen. Tenk litt på det også. "Han skal "opp der" når han har sett hvordan ting kommer ut der". Flere fedre jeg kjenner sier de var så "dumme" at de så da jordmor spurte om far ville se når hodet sto i spenn. Det er mange av dem som angrer nå, for å si det sånn..

 

Jeg har født 4 ganger, og skal love deg at alle opplevelsene har vært forskjellige. Noen gode, noen vonde. Fødsel en og to var ganske like, startet med vannavgang, 12 timer åpningsrier og 4 press så var de ute. MEN, forskjellen var at nr 2 var "stjernekikker", men som snudde seg rett før han skulle ut. Han fikk navlestrengen rundt halsen, og var blå og livløs da han kom ut. Han måtte ha startshjelp. Takk gud for at jeg ikke fødte i bilen, da hadde vi ikke hatt den nydelige 5åringen her nå.

 

Nr 3 brukte jeg også 12 timer på åpningsfasen. Han satt fast og måtte tas med vakum, 2 press og han var ute.

 

Nr 4 derimot, startet med vannavgang, men fikk ikke rier. Lå på overvåking den natta, men skjedde ingenting. Ble sendt hjem, og lagt inn igjen på ettermiddagen med tanke på igangsetting morgenen etter. Vi diskuterte litt fram og tilbake. Med tanke på at jeg har brukt 12 timer med de 3 andre, så regnet vi med at vi rakk ned, bor bare 15 min. unna sykehuset. Dessuten hadde jeg bare en rie i timen. MEN, kl 02.30 på natta gikk resten av vannet da jeg gikk på do, og jeg stupte i bakken av smerter. Måtte bli båret inn på føderommet. 1 time etter var vesla ut, etter 2 trykk. Kan du tenke deg hva som hadde skjedd om vi hadde sjanset på å dra hjem og heller komme ned når det er i full gang, slik vi vurderte? Han hadde ikke klart å få meg inn i bilen og kjørt ned, denne gangen var riene så intense og enda vondere enn jeg var vant til, og jeg er 150%sikker på at jeg hadde født i bilen.

 

Så som du ser, etter 4 fødsler så er jeg overbevist om at slike ting ikke kan planlegges. Bare kom deg fortest mulig til sykehuset, og la heller fagfolk få avgjøre hva du kan gjøre videre.

 

Beklager altså, men jeg fatter ikke at du har denne innstillingen. Greit nok, du skal være komfortabel og alt det der, men det er lov å bruke huet. Sorry at jeg er krass mot deg nå. Bare tenk deg om??

 

Lykke til med forestående, hold oss oppdatert på hva du valgte og hvordan det gikk

[Anonym bruker]

nå er det vanlig praksis her at en kjører utover selv om en ikke har medisinsk grunn til ambulanse (vannavgang, kommet langt i åpning, eller har andre grunner til at en mulig trenger hjelp underveis..) om jordmor/lege sier det er 3 cm åpning så er det rett i bilen for meg, om han mener det er grunn til ambulanse så blånekter jeg jo ikke!

 

men for far er det ikke snakk om å planlegge å måtte ta imot i baksetet, det er snakk om å kjøre bilen til sykehuset.. jeg hadde det jo vondt frem mot åpning, men ikke slik at jeg skremte far sist, vi snakket og lo og hadde en fin tone, og satte pris på denne tiden alene i bilen, det gikk liksom opp for oss at det var i gang! det var nå det gjaldt liksom..

 

når vi kom på sykehuset var det en helt annen tone, og det var da far ble litt satt ut, det var leger, apparater, lyder fra andre skrikende fødende osv.. der var det ikke koselig! det hadde det nok ikke blitt om vi skulle delt reisetiden med ambulansepersonell heller (lita bygd der alle kjenner alle..) dette var liksom vår oppladnig til det som skulle komme..

 

jeg skal selvfølgelig se det ann! ser jeg ut vinduet og ser det er snøstorm så er jeg ikke så sta at jeg forventer at jeg skal kjøre vår bil! ei heller om far virker medtatt og burde få sittepå.. uansett er det ikke mye han kan gjøre før ungen er ute, om han sitter i fremsetet på ambulansen og ikke helt vet hva som foregår baki er nok verre enn at han sitter ved siden av meg og ser og kan snakke med meg om det..