Har ikke sett samboeren min på 5 uker

[Anonym bruker]

Og imorgen kommer han hjem! Og jeg får jammen meg ikke sove. Føles nesten som om vi skal på første date igjen...hahaha...Har gått med en klump i magen i mange uker nå og skal bli så godt å få han hjem igjen. Neste år skal han bort 6 mnd og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å takle det Selv om jeg var alenemor i 3 år før jeg møtte han så er det vondt å være "alene" igjen.

 

Andre med menn som reiser bort lenge om gangen?

[Miztery]

Min er borte fem uker+4 dager som går bort i reising til/fra jobb, og deretter hjemme i 4 uker+3 dager..

Sånn har vi det hele året igjennom, og har blitt vant til det. Man lærer i alle fall å bli selvstendig, kanskje på grensen til for selvstendig, jeg må ta rollen som både mor og far de ukene han er borte, møte alene på halvparten av fotballkamper, skoletilstelninger, bursdager, andre merkedager osv, og det er kanskje det jeg syns er tøffest, å ikke alltid få ha ham med i bryllup og familieselskaper, og 17. mai uten ham er pyton!

 

Men man må bare være innstilt på å klare det, og få mannen til å skjønne at han faktik ikke kommer hjem på ferie, selv om han har fri! Min skjønte i begynnelsen ikke helt hvor mye som faller på meg når han reiser bort, for jeg må jo fortsatt jobb 100%, følge opp datteren vår på skole og fritidsinteresser, holde huset i en tilfredsstillende stand, ta meg av lettere vedlikehold av hus og biler, osv osv..

 

 

[Anonym bruker]

Du er flink som tar dette på så strak arm Det som plager meg mye er at jobben hans er risikabel. Jeg har ligget hver natt å lurt på om det var siste gang jeg snakket med han tidligere på kvelden. Vil jeg høre stemmen hans igjen? Vil jeg noen gang få kjenne lukten av han, eller høre han åpne døra å rope: "Hallo kjære".

 

Det positive er at jeg har hatt mye å gjøre. Følge opp barnet, skole, ta meg av hundene osv. Jeg har ikke kjedet meg et sekund i løpet av dagene. Men nettene er verst. Da kommer alle tankene jeg ikke har hatt tid til å ha i løpet av dagen.

 

Det er også vondt å ikke kunne kontakte han når jeg har behov for det. Det har vært dager hvor ting har skjedd og jeg virkelig hadde hatt behov for å snakke med han. Men da må jeg vente til han ringer en av dagene.

 

Nei, fy søren det skal bli godt å få han hjem! Da har vi frem til andre uken i august sammen. Ingen skole, ingen jobb, kun oss og barnet.

Det skal nytes

 

H.I