Gå til innhold

Når skal ting bli bedre?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jobber ikke for tiden.har faktisk ikke jobbet på ti år,sittet inne i ti år.og det er sant-isolert meg veldig mye.har ingen venner lenger.og orker ikke å ta kontakt med folk heller.dagene går i ett og jeg sitter stort sett inne.har barn som går i barnehage.går ut med barna og leker .greit å skrive regner med jeg kunne fått spørsmål på det.har familie jeg er sammen med men ikke noe annet.har i tillegg kjempe problemer med søvnen for tiden.har ikke sovet ordentlig på snart to uker.sitter oppe nå og klokka er halv ett på natta.og jenta mi våkner klokken seks.da er jeg sikkert så trøtt at jeg går i søvne..sliter med dårlig selvtillit også og angst.masse greier i barnehagen jeg ikke møter opp på.er rett og slett for tøft å sitte i banehagen med kaffe koppen på foreldre møter og andre sammenkommster.Har også lyst på en partner men ikke så lett og ha selvtillit på det området.jeg ser ganske greit ut tror jeg men har liksom ingen ting å komme med.ikke jobber jeg .har null venner og i tillegg angst..og blir fort sliten og når jeg er på nett dating så er alle så velykkede og har jobber de stor trives i .og et aktivt sosialt liv..føler meg så annerledes enn alle andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff da, dette høres jo ikke noe greit ut... Vet ikke helt hva man skal "råde" til heller, annet enn å si at jeg tror du har godt av å snakke med noen. Kanskje nærmeste familiekontor eller en rådgiver? Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sittet som deg i mange år. Jeg er litt asosial av vesen, tror jeg ;) Trenger ikke mange venner, eller egentlig vet jeg ikke om jeg trenger venner i hele tatt :)

 

Jeg har mistet mange "venner" gjennom årene, fordi jeg har hatt en annen hverdag enn dem. Greit.

 

Jeg har følt mange ganger at jeg ikke har hatt noe å komme med på foreldremøter og alt sånt. Sånn var det en gang, men i dag kan jeg gladelig lede hele møtet om så er, dersom temaet er interessant for meg. Dette kommer med årene, og ikke med en gang. Jeg må si det kom etter at jeg hadde vært mor i ca 10 år. Da merket jeg endringer i meg selv. Jeg var forholdsvis ung mor(23 da jeg fikk eldste).

 

Men vet du hva? De foreldremøtene er egentlig sosiale møter for ALLE foreldrene :) En trenger ikke møte der for å få vite ting. Jeg har hatt så mange møter ang mine barn, at foreldremøter har jeg sluttet å gå på. Jeg snakker med dem som har med mitt barn å gjøre, så får resten styre sitt løp. Bedre med en til en, enn MANGE voksne samlet for litt sosialt påfyll :)

 

Husk det at en er verdt noe i seg selv, ikke etter hvor mange en kjenner :) Det er viktig. DU skal være din beste venn, ikke noen andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) vet bare ikke hvordan jeg skal komme meg opp av denne sirupen.Det er ikke lett.er en einstøing .og det hjelper ikke akkurat av å se på nettet om alle som skriver om sine perfekte liv.Da føler jeg meg enda verre.Ikke lett og ha et forhold til andre mennesker når jeg har så store problemer.Bare vet ikke hvordan jeg kan bli glad i meg selv..Og komme meg opp av denne henge myra.Har vært i psykriatrien i så mange år ..blir ikke noe bedre av det heller....har blitt mye mobbet og har aldri turt å ta igjen.dette har gjort meg til et nervøst menneske.som er negativt innstillt til andre mennesker.Har aldri passet så godt inn i det sosiale miljøet på jobber jeg har hatt heller.klarer ikke å prate med alle slags mennesker og det er mange jeg ikke finner tonen med..føler jeg ikke passer inn i denne verden på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...