Hva gjør man med...

[Anonym bruker]

tenåringer som stikker hjemmefra sent om kvelden, da han/hun skulle legge seg, og kommer hjem klokken 4 om natten (sniker seg inn vinduet), driter i hva voksne sier både hjemme og på skolen, blåser mildt sagt i skolen (karakterer++), har en kjæreste som har dårlig innflytelse (Ikke mine ord) på han/henne, om noen så prøver å prate med han/henne at han/hun må roe ned/skjerpe seg, så utløser det raserianfall....

 

Spør på vegne av ei venninne....

[Anonym bruker]

Man innser at man har tabba seg skikkelig ut med tanke på barneoppdragelse, og at det kan være forsent nå. Ville først og fremst vurdert tisseprøve for å hvertfall være sikker på at barnet ikke ruser seg, så tatt tak i tingene punkt for punkt. Måtte jo så klart sørget for at å snike seg ut ikke var mulig mer. Så snakket skikkelig med barnet for å finne ut hvor han/hun mener problemet ligger og hva som kan gjøres for at han/hun skal bli mer fornøyd med tilværelsen uten å måtte ha en destruktiv oppførsel og å droppe skolen. Å be hen/henne roe seg og skjerpe seg er feil taktikk fordi det virker som et angrep. Tenke rbarnet vil bli oppfattet og behandlet som en voksen, og da må man nesten forsøke litt på det også. Kanskje på tide å gi voksne ansvar, så han/hun forstår alvoret?

[Anonym bruker]

Det gjorde jeg og.. Tror ikke det hadde hjulpet uansett hva noen hadde sagt. Foreldrene mine latet som de ikke visste om det og sa ingen ting. Men de har mobbet meg for det en hel del i voksen alder. Etterlignet hvordan jeg snek meg rundt og trodde jeg lurte alle.. De visste hvor jeg dro da(første kjærsten). Så de var vel ikke så bekymra.

 

Nå vet jeg ikke hvordan denne jenta du omtaler er, og hva hun gjør, men noen "faser" er det bare noen som må igjennom..

[Anonym bruker]

Den fasen var jeg også gjennom. Ser ikke at foreldrene mine kunne oppdratt meg på noen annen måte. Ungdommer får plustelig ting for seg og uansett hvor flinke foreldrene har vært, så er det ingen garanti for hvilke valg man velger å ta.

 

Uansett det ble folk av meg også jeg føler vel i grunn at jeg har levd, og nå nyter jeg stille rolige kvelder og helger med mann og barn

[Anonym bruker]

er altså foreldrenes skyld?

[Anonym bruker]

Tja, jeg kontakta barnevernet, men.......

 

De kan kanskje gjøre det, men om de klarer det selv, så er det mer hjelp i. Være streng, hente, gjøre flau, snakke med de andre foreldrene. Ja, lage så mye bråk og støy, at det er enklere for ungdommen å følge reglene. Jeg gjør det nå, etter en tid med "barnevernets hjelp", og det ser ut til å bite mer nå. Jeg gjorde det kanskje for lite før, men nå er det full pakke.

 

Raserianfallene bør være inngangsporten til MER reaksjoner, og ikke færre. La ikke ungdommen styre ting med raseri. Hvor er foreldrenes raseri og fortvilelse? Hvorfor ikke la ungdommen se det MER?

 

Hehe.. "roe seg/skjerpe seg" er det de bruker? Hva ligger i det? har de forklart fremtiden?

 

Hva gjør skolen? Har de sendt bekymringsmelding? Det bør de gjøre. Si til foreldrene at de bør be skolen om å gjøre det.

 

Dette vet jeg ALT om, og mere til....... MYE mer enn jeg noen gang har ønsket.....

[Anonym bruker]

Foreldrene har allerede kommet med forslag om tisseprøve.. men de har altså meddelt dette med tenåringen, noe tenåringen ikke syns noe om og ikke ville bli med på.

han/hun kan også være borte flere dager uten å gi fra seg lyd.. (kjæresten svarer som oftest på melding om foreldrene sender til han/hun)

 

Skolen har tilkalt til møte, men tenåringen møter ikke opp.

 

burde altså barnevernet kontaktes?

hi

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

dytt