Får nesten tårer i øynene

[Anonym bruker]

Når jeg ser storfamilier med mange barn, eget hus som alltid er fullt av barn og voksne, som har stor sosial omgangsgjeng osv. Særlig gamle folk som har levd et rikt liv med stor familie, i godt ekteskap.

Har selv lyst på mange barn, har foreløpig to stk, og har vært singel en laaang stund uten at det ser ut til å bedre seg. Har nesten ingen nære venner, barna har ofte kamerater på besøk da, men nesten ingen voksne.

Det at jeg føler slik, gjør meg ofte trist og frustrert. Flere som føler det sånt?

[Anonym bruker]

Ja, kjenner meg igjen. Jeg er ikke single, men fortsatt er savnet etter flere nære venner stort.

[Anonym bruker]

Jeg føler det slik og jeg skulle gitt mange millioner for at mitt barn kunne få den barndommen jeg hadde med fire besteforeldre som brydde seg, tanter, onkler, søkskenbarn, hytte på fjellet, hytte i fjæra, mamma, pappa, bror og huset fullt av latter, sang og kos.

 

Jeg gir min datter alt, men hun vil aldri få de gode minnene om besteforeldre som jeg har da mamma er alkoholiker med sosial angst, pappa bor i utlandet og foreldrene til barnefar ikke bryr seg. Har annen familie og bruker det jeg har, men når jeg tenker tilbak på jula da min datter feiret alene med kun meg så gråt jeg meg i søvn på kvelden. Hun fortjener en stor og god familie og jeg hater meg selv for at jeg ikke kan gi henne det.....

[Anonym bruker]

Man skal kysse mange frosker....

 

Jeg er etablert i ny by og med egen familie. Venner og mennesker har alltid vært viktig for meg. Jeg har deltatt i alle slags dugnader, invitert naboer, hatt styreverv o.l. for å møte mange mennesker. Og det har jeg gjort. Dette har ført til atjeg har en svært stor omgangskrets og noen nære venninner. Og ejg har møtt masse mennesker jeg ikke "klikker" med. Det er ikke alltid lett å skape bånd med bakgrunn i at barna leker sammen, men det er viktig å møte mange mennesker og det er viktig å pleie vennskap når de oppstår, skape felles minner, rett og slett gjøre ting sammen.

 

Håper du finner deg tilrette snart

[Anonym bruker]

Jeg var på jobb hos en eldre dame i dag, og hun sa at barnet hennes som "ansatte" meg, ikke har vist seg siden sist jeg var der ang samtale for jobben... flere uker siden. Og hun har mange barn, barnebarn, og er enke. Sønnen bor vel 15 minutter unna.

 

Det hjelper ikke hvor mange en har i familien, om en ikke er der for hverandre.

 

Sønnen hennes ansatte meg, for å slippe jobben selv.........

 

Jeg har 2 søsken, og vi er der for hverandre, om så over telefon grunnet avstand. Mine foeldre er her hele tiden for oss alle. jeg har min bestefar enda, men han er dårlig og det går nok bare nedover der. Han nærmer seg 90 år, men han bryr seg enda med oss, og har gjort mye for meg gjennom årene, som med alle 6 barnebarna han har. Kjenner sine oldebarn og alt. og da mener jeg å kjenne dem skikkelig.

 

Jeg har to barn selv, og skal/kan ikke ha flere. Jeg er alene, og ikke helt ung lenger. Men jeg liker livet mitt:) Og jeg har to barn etter meg