Anonym bruker Skrevet 21. juni 2011 #1 Del Skrevet 21. juni 2011 Uansett hvordan vi velger å oppdra våre barn blir det feil. - Legger du ungene 18.30 er du egoistisk fordi da er du kun opptatt av egentid -Legger du ungene 20.00 er du barnemishandler for de tar psykisk skade av å være oppe så lenge - Har du ungene i barnehage er du selvopptatt, har unger som statussymbol, og er lat - Har du ungene hjemme, er du uintelligent er uutdannet og snylter på staten osv osv osv Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2011 #2 Del Skrevet 21. juni 2011 hehe ja slik virker det iallefall her inne...er visst INGEN her som egner seg som mor! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2011 #3 Del Skrevet 21. juni 2011 hi hi - ja og gud forby om du har barnevakt til ungene slik at mor og far kan gjøre noe alene sammen. Velger du å ikke ha barnevakt så er du jo også hysterisk så det blir vel feil det også... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2011 #4 Del Skrevet 21. juni 2011 Til lags åt alle Ivar Aasen Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Og kor du bryggjar og kor du bakar, d’er alltid ein, som det ikkje smakar; og når den eine då gjerer rop, så ropar sidan den heile hop. D’er mange nog, som vil domar vera og læ åt alt, som dei andre gjera. Og lyte finna dei rundt i kring, og sjølve gjera dei ingen ting. (...) Kvat råd skal guten her heime hava? Dei vil, han skal ned i moldi grava og enda vera so blank og fin, at skinnet glansar og kragen skin. Skal alle ganga med kvita hender, so kjem det armod i mange grender. Skal guten grava og streva hardt, so verer neven vel hard og svart. (...) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2011 #5 Del Skrevet 21. juni 2011 Ikke rart vi mødre er plaget med dårlig samvittighet når andre mødre har sånn trang til å rakke ned på sine medsøstre. Min erfaring (også personlig er jeg redd..) er at de som er så opptatt av å dømme andre nord og ned i situasjoner de selv håndterer anderledes, er de samme personene som føler de har en hel del å skamme seg over. Ofte skammer de seg over ting i samme sjanger som det de kritiserer, eller så føler de at det er et område de er overlegen på ( i dette tilfellet f.eks at de har rolige unger slik at de makter 3-4 stk hjemme samtidig som babyen hyler døgnet rundt (eller...?). Dermed er det bare å hogge til dem som tilsynelatende ikke er like flinke som dem! Herlig følelse!(?) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2011 #6 Del Skrevet 21. juni 2011 Feil i andres øyne, betyr ikke feil for barnet og familien det gjelder Det er litt som de som ser på "naboen" som liksom har råd til altmulig. Tenk om de spiser vassgraut til daglig for å ha råd til de kredittkortene de bruker til å betale gildet? Tenk om det er rett før de mister huset pga idiotiske valg? Kanskje naboen er den neste på Luksusfellen? En må bare ikke ta seg nær av hva andre mener til enhver tid, for glansbildelivet gjelder et fåtall....... Om en velger ulikt, så betyr det ikke det samme som å ha valgt feil, vet du Jeg har vært hjemmeværende i snart 18 år, med småjobber innimellom. Jeg er alenemor til to barn. Far betaler klekkelig bidrag. Nå lever jeg på litt jobb, og AAP. Mine barn har i alle år hatt barnehage og SFO og alt det der etter alder. Jeg har lagt mine barn til faste tider, og hatt slaviske rutiner vi ikke har brutt uten krisetider. Om jeg tilføyer at begge mine barn har ekstra behov(ene sterkt handikapet), Jeg har gjort alt for barna i alle år, har ikke hatt et forhold etter bruddet med far, for det har jeg ikke hatt tid til. Det offentlige(barnevernet) har egentlig krevd/anbefalt at jeg har vært hjemme, selv med barn i barnehage/SFO, fordi jeg skulle få pusterom og overskudd til barnas fritid og alt arbeidet med habilitering. Jeg har aldri hatt sjanse til jobb og karriere, men jeg har utdannelse og en IQ på nesten 140.......... Hva er jeg da? I samfunnets øyne er jeg ikke mye verdt(les NAV og kommune). Ingen takker, og ingen bukker for alle penger jeg har spart "samfunnet" for. Jeg sliter med å skape meg en arbeidsplass som gir rom for å bestemme tid selv, men får ikke mye sjanse..... JEG ER LEI, OG DRITER LODDRETT OG I VINKEL AV HVA ANDRE MENER!!!!!!!!!!!!!!!!!! Ingen kan klare å si at jeg gjør noe feil lenger Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå