Dere alenemødre fortjener ros!!

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene uten mann med min datter på 3mnd nå i 5 dager og jeg er så sliten!!

 

Jeg har ingen familie til å avlaste, og jeg har hatt max uflaks på uteturer, men jeg skjønner ikke hvordan dere klarer det bra!

 

Og ikke minst hvordan dere tar dere av hus/leilighet og holder det i orden.

 

Gi dere selv en klapp på skulderen!! Dere er flinke.

 

[Anonym bruker]

Ros for hva? For ikke å klare å få et forhold til å fungere?

 

[Anonym bruker]

Var alene fra jeg ble gravid til ungen var 2 år..

Å man er faktisk 2 om å få et forhold til å fungere

 

Tar til meg rosen og deler den med alle flinke mammaer der ute (i forhold eller ikke)

[Anonym bruker]

tusen takk jeg har vært alene fra noen uker før graviditeten til nå (han r 3 år). de 2 første årene var et h e l v e t e. kolikkbaby og helt alene. nå får jeg avslastning av bf annenhverhelg så nå er det ikke slitsomt. siden nå får jeg hjelp 2 dager hver 14. dag. men før det så var det s l i t s o m t.

[Anonym bruker]

Takk - Det kan være veldig slitsomt til tider, ja - men heldigvis fine dager også etterhvert:)

[Anonym bruker]

fra noen uker før fødsel*

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Tusen takk =) Jeg liker å kalle oss alene mødre enestående mødre

[Anonym bruker]

17:10 Av erfaring så vet jeg at mennesker kan forandre seg til det verre! Og man skal ikke trenge å ha det jævlig i et forhold og holde ut fordi man har barn. Da har barnet bedre av at man ikke er sammen.

[Anonym bruker]

Takk Hi

Det var fint sagt. Godt at noen klarer å forstå og sette seg inn i situasjonen. Virker som om de fleste mener vi vasser i penger, snylter på staten og sitter på ræva hele dagen.

 

Flott at du tok deg tid til å skrive dette )

 

[Anonym bruker]

Henger meg på denne tråden...

Alt er så mye vanskeligere man er alene... dere fortjener ros:)

[Anonym bruker]

Ikke få et forhold til å fungere? Lever du på 50-tallet?

[Anonym bruker]

føler jeg kan si takk og! pappa her jobber helenatten og sover hele dagen. ``møter`` han kun i helgene. helt alene med 2 unger på 7 mnd og 4 år. det er slitsomt. og i tilegg ha ett stort hus og ta vare på Go girls!!!!

[Anonym bruker]

enig. sjønner ikke vitsen med og få barn når man ikke kan ta vare på ett forhold en gang

[Anonym bruker]

noen er bare ute etter å provosere xD

[Anonym bruker]

Du vet at folk dør, noen får barn alene helt planlagt osv? Er du dum?

[Anonym bruker]

ikke alltid livet går som man planlegger. man kan bli gravid med prevensjon. noen ser på abort som å stanse et liv. og gjør man dette så klarer man vel ikke å stanse livet til barnet sitt. men heller la barnet sitt leve enn å stanse/ta livet. og konsekvensen kan være at man blir alenemor. men barnet ditt får leve.

 

ikke alltid prevensjon hjelper.

og ikke alle som klarer abort.

[Anonym bruker]

Takk for det:-)

 

Far i huset døde av kreft for fire år siden og det har vært tøft å være alene med tre barn, i sorg, disse årene. Heldigvis blir det lettere med tiden.

[Anonym bruker]

17.10, hold kjeft. unødvendig!

jeg er ikke alene med min lille datter på seks uker, men tenker daglig på dere som er alenemødre!! dere fortjener ABSOLUTT ros!! for en jobb dere gjør! enig ang enestående mødre;) den var fiffig!

 

[Anonym bruker]

Var alene med største i 8 år, skjønner ikke hvorfor alenemødre syter og skal ha det til at de har det så ille på den ene og andre måten.

Hadde mere penger mellom hendene da enn vi har nå når vi er 2 voksne og to barn. Når jeg var alenemor visste jeg at jeg måtte gjøre alt alene. Barnefaren var ikke inni bildet i det hele tatt, hadde altså ikke fri annenhver helg, ikke betalte han bidrag heller. Moren min stilte opp hvis det var noe spesielt, men ellers var jeg helt alene med alt og egentlig så trivdes jeg godt med det. Nå når jeg er sammen med ny mann blior jeg mye fortere irritert over at han kunne gjort ditt og datt, hjulpet mere til med husarbeid osv for da vet jeg at jeg ikke trenger å gjøre alt alene.

 

[Anonym bruker]

Du får gjøre det slutt da og bli alene igjen om det var så jævlig fett.

[Teline]

Ja, jeg innrømmer beskjemmet at jeg burde lagt inn en større innsats i forholdet. Jeg burde definitivt ikke gitt opp selv om kommunikasjon og samarbeid ble litt vanskelig da han døde, men sånn helt ideelt sett burde jeg forutsett at mannen kom til å dø svært ung og dermed unngått hele forholdet i utgangspunktet. Eller ikke

[Anonym bruker]

For en teit kommentar! Jeg elsker mannen min og kunne aldri forlatt han. Eneste jeg sier er at jeg syns mange alenemødre syter uten grunn for det er ikke ille i det hele tatt syns jeg. Selvfølgelig er det slitsomt til tider, men hva så? Har man valgt å få barn så må man klare å ta vare på dem også. Ikke alle som er så heldige å får barn så istedet for å syte og klage kan man glede seg over at man har fått disse skjønne små

[Anonym bruker]

Ok

[Anonym bruker]

hvordan vet du at det ikke er ille i det heletatt å være alene med fks en kolikkbaby og aldri komme seg ut og treffe venner eller noen gjevnaldrende? føle at ingen elsker deg og at man ikke har sjans å finne ne kjæreste på mange mange år. aldri ha noen til å avlaste seg eller noe? du med kjæreste kan ikke vite så mye om det.

[Anonym bruker]

Vel, jeg var uten kjæreste i 8 år så jo, jeg vet nok ganske mye om det ja. Og babyen min hadde kolikk så det vet jeg også mye om. Ikke hadde jeg barnefar som stilte opp, men jeg var heldig å ha en mor som stilte opp om det var noe spesielt. (Da snakker jeg ikke om en tur ut på byen).

Så beklager 18.40, jeg vet hva du snakker om! Poenget mitt her er at man må slutte og syte og klage og heller se alt det positivet i livet og da er vel ungene det beste eksempelet på det. Hjelper lite å sitte inne å syns synd på seg selv altså.

Forøvrig kan du vel treffe venner? Det må jo ikke skje på kveldstid? Ta med deg ungen når du treffer venner da. Slutt å tenk negativt og start å tenk posiitivt