Har du noengang??? Kjærlighet...

[Anonym bruker]

Har du noengang elsket noen så høyt at musklene mistet all sin kraft?

Har du noen gang elsket noen så høyt at du er i den dypeste dal uten?

Har du noen gang elsket noen så høyt at du lengter deg syk?

Har du noen gang elsket noen så høyt at det føles ut som om du står på toppen av et fjell som bare stiger og stiger mot himmelen når du har hans hånd i din?

Har du noen gang elsket noen så høyt at du bare vil sykle og sykle på en sti for blodet bruser i årene?

Har du noen gang elsket noen så høyt at tiden stod stille, plutselig var det natt, så var det dag...?

 

Jeg elsker en mann så høyt, det er gjensidig.... Vi har elsket hverandre slik i maaange år.

Jeg har et barn og prøver og prøver å få det til å fungere med barnefar, for å stå til ansvar for mitt valg. For at det skal bli enklere i livet for barnet mitt... Jeg prøver så hardt, så hardt jeg bare kan...

 

If you really love someone, you got to let them go......

[Anonym bruker]

Tror vel ikke det er noe bedre for barnet ditt at du lever i et forhold du egentlig ikke vil være i. Barn har godt av å ha lykkelige forelskede voksenpersoner i livet sitt..ikke bare en far og en mor som bor sammen av hensyn til barnet.

[Anonym bruker]

Av hensyn til både deg selv og "barnefar" (GUD, som jeg hater det ordet) - gå fra ham og la ham finne ei dame som elsker ham og respekterer ham.

 

Så kan du heller se om du elsker han andre like mye når du må vaske de skitne trusene hans og oppleve ham sitte i sofaen og klø seg på svette baller og plukke seg i nesa. Hverdagen kommer...

[Anonym bruker]

Herregud!!

JA, jeg vil gjerne vaske trusene hans, jeg vil gjerne sitte i sofaen med ham.. Og ja, jeg har gjort det, flere ganger!

Han er en FANTASTISK mann. Alle mine venninner som også kjenner ham, er grønne av misunnelse!! Han _er_ virkelig en fantastisk mann. En ordentlig mann, ikke en som sitter og "klør seg på svette baller".

 

Han er en ekte mann. En mann som er som en klippe i livet ditt. En som som gjør det til et bedre menneske, som får frem det beste i alle rundt seg.

 

Jeg prøver å overse og neglisjere mine følelser. Jeg har jo vært forelsket i barnefar (enig, grusomt ord).

Jeg har stått trofast ved hans side i maaaange år, gjennom mye tull fra hans side. Når siste dråpen nådde begeret sendte jeg mld til min forbudte kjærlighet igjen... Jeg bare måtte! Det var som om pusten ikke bærte meg lenger..

Jeg vet jeg må holde meg unna... Selv om drømmemannen (som han sier selv:) står med åpne armer og lar meg lande mykt hos ham. Han sier han skal verne om oss som gull, og det _vet_ jeg du ville gjort.

 

Åhhhh, jeg leeengter etter deg... intenst.

 

Men, bare jeg klarer å glemme nå... så slipper barnet mitt å vokse opp uten en mor og far sammen som kan synge natta. Og jeg slipper å se mitt barn kun halve året....

Det river i hjertet som en klo!

 

- Jeg elsker dere begge, min drømmemann og mitt kjære elskede barn...