Gå til innhold

Jeg var på fødselssamtale på sykehuset i dag, men møtte (dessverre) en sur og gretten kjerring som var nedlatende og ikke trodde på meg!!!! :-(


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Huff... Jeg visste det med en gang jeg så henne. At dette kom til å gå "galt".

 

Vi setter oss ned og jeg begynner å fortelle om problemet mitt. Da jeg fødte for 2 år siden, ble jeg fortalt at det sprakk et blodkar "der nede" etter at babyen var ute. Jordmoren hadde litt vanskelig for å stoppe blødningen, så jeg ble sydd en god del. Det var like før hun måtte tilkalle legen for hjelp. Bortsett fra dette hadde jeg virkelig en DRØMMEFØDSEL, og jeg var så lykkelig!

 

I ettertid derimot, har jeg slitt med smerter. Jeg har ikke klart å utføre en gynekologisk undersøkelse (prøvd flere ganger), og samleie klarte jeg ikke å utføre før over ett år etter fødselen. Det er fortsatt smertefullt, men går fint om mannen og jeg bruker god tid og masse glidemiddel. Heldigvis er han ikke så veldig stor....

 

Når jeg knapt klarer å få noe opp der, aner jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å presse ut en hel unge????

 

Hun gynekologen satt der og var ganske nedlatende. Det virket som om hun ikke trodde på meg, som om jeg satt der og skrønet. For hun leste i journalen at jeg hadde hatt en problemfri fødsel og at jeg fikk rift grad 1 og ingen lege hadde måttet bli innkalt. Og jeg mistet kun 400 ml blod. Altså at jeg hadde hatt en heeeelt normal fødsel.

 

Ja, jeg hadde en strålende fødsel!! Men jeg har likevel slitt i ettertid der nede pga all syinga! Hun sier at "det kan godt hende du føler det slik, men det samsvarer ikke med det som står i journalen".

 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg ønsket med denne samtalen, for keisersnitt er noe jeg frykter MYE! Da jeg fødte første gang, endte fødselen i hastekeisersnitt hvor jeg mistet 2 liter blod og det oppsto komplikasjoner. Dette var veldig traumatisk for meg! Derfor har jeg alltid vært imot KS! Men har også tenkt at et planlagt KS sikkert uansett er bedre enn et hasteKS.

 

Hun undersøkte meg, men hun kunne ikke finne noe galt. Selv om det var tydelig smertefullt for meg... Så hun mente at det ikke var noe i veien for å føde normalt denne gangen også. Og det er ikke noe jeg heller vil!

 

Men ble så satt ut av hele holdningen hennes! Og jeg aner fortsatt ikke hvordan det skal gå å presse ut en hel unge....... Om jeg får varige mén av dette, skal hun jammen meg få høre det i ettertid!

 

Er redd det kommer til å gå så galt der nede at sexlivet kommer til å bli ødelagt for alltid.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så trist at du har så mye plager, HI. :(

Hvis det er sånn at du egentlig ønsker keisersnitt, så hadde jeg bedt om en samtale med en annen lege eller jordmor.

 

Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

 

Nei, jeg ønsker egentlig ikke keisersnitt heller. Jeg er livredd det pga. det som skjedde første gangen...

 

Det føles som om jeg må velge mellom pest og kolera her...!

 

Men hadde kanskje hjulpet med en second opinion. Kanskje be om å få snakke med en mann. De er oftere hyggeligere enn slike kjerringer...

 

Får høre med jordmoren når jeg skal dit neste uke...

 

Takk. :-)

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg blir så forbannet på leger som kikker i papirene sine som om det er Bibelen og sier : jeg hører hva du sier, men det samsvarer ikke med våre notater!!

 

Får lyst å slå da! Hva som står i de himla papirene betyr så uendelig lite når man kjenner noe annet på kroppen.

Hadde kommet til å klemt det i henne også! Jeg driter i hva det står det, sånn som dette er virkeligheten!

 

Antakelig har det blitt sydd for stramt der nede. Betyr jo ikke at en fødsel er umulig, men jeg skjønner godt engstelsen din.

 

Jeg skal ha planlagt KS denne gangen av frykt for å oppleve et nytt hastesnitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke kommentere behandlingen av deg noe ytterligere enn ad den er helt hinsides, gå videre med dette!

 

Det jeg tenkte tipse om, er at hvis du sliter med smertefullt arrvev, kan det reopereres, slik at du kan bli ganske bra igjen. Høres ikke holdbart ut å gå med slike smerter.

 

Og by the way, har selv utført både planlagt og haste ks, og begge deler gikk brillefint. Det går sikkert bra hvis det skulle gå mot ks igjen!

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan går man videre med noe sånt da? Klagebrev til sykehuset?

 

Ja, jeg har tenkt tanken på at jeg må gjøre noe med arrvevet, men jeg rekker vel ikke det nå før fødsel? Er 32 uker på vei.

 

Skulle vel strengt tatt ha fikset opp i dette før jeg ble gravid, men ble gravid uten at det var så veldig planlagt.... :-)

 

Ja, hører med mange om at ks går veldig fint. Men jeg har en blødertendens i tillegg, derfor er jeg livredd for å bli skåret i... ;-)

 

Takk for svar!

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...