Hvis dere var barnløs

[Anonym bruker]

Og singel, ville dere da ha datet en fyr med barn fra før? Har en barnløs venninne som dater en kar med en sønn som er like gammel som min datter ( Jeg er aleneforelder) og hun hørtes nesten oppgitt ut når vi snakket igår, og jeg spurte åssen daten hennes hadde gått. " Ja, han var tydeligvis veedig glad i å fortelle om gutten hans, selv om jeg ikke spurte." sa hun. Også hadde hun sagt at hun er gudmor til min jente, og da hadde han spurt masse om meg og om datteren min og om hvordan vi klarte oss osv.. Hun slengte inn en kommentar sånn som " Det er noe med dere foreldre assa". Har bare gått opp et lys for meg, om hvor forskjellig jeg tenker ift mine barnløse venner. De høres nesten oppgitt ut når mannfolka snakke om ungene sine, mens jeg hadde vært glad og sett på det som et positivt tegn..

[Anonym bruker]

Jeg likte ikke andres barn spesielt før jeg selv fikk barn. Barneprat og få plassert babyer i fanget var det verste jeg viste. Barnesikkel og gulp var min store skrekk.

Jeg trengte de 9 mnd med barnet i magen for å finne mors-emnet i meg.

Det er ikke alle som har dette naturlig.

[Anonym bruker]

Hadde glatt tatt imot mann med både 1, 2 og 3 barn. Forutsatt at kjærlighetsforholdet mellom ham og eksen var ferdig, og han hadde normal forestilling om barneoppdragelse.