Synes det er vanskelig å slappe av!

[Snøtrollet]

På lørdag er jeg 12+0, og for noen dager siden fikk jeg se knøttet for andre gang. Hjertet slo og alt såg veldig bra ut. Men jeg greier ikke å senke skuldrene. Hadde en MA ifjor, som ble oppdaget fordi jeg tilfeldigvis skulle på tidlig ultralyd. Jeg hadde ikke merket at noe var galt.

Føler jeg hele tiden går rundt å "leter" etter symptomer. Svangerskapet har så og si vært problemfritt til nå. Har vært litt småkvalm, men har ikke kastet opp. Ellers så har jeg ømme pupper, og er veldig trøtt om ettermiddagen. Og de små symptomenen jeg har går jeg å kjenner på hele tiden. Er puppene fremdeles ømme? Kjenner jeg murringer?? Osv osv. Merker også at jeg nøler med å fortelle nyheten, for tenk om jeg sier noe og så er det over neste uke?? Når tid skal en liksom "stole" på at det går bra? (En kan jo aldri få en forsikring på at alt kommer til å gå fint) Har bare et ønske om å kunne virkelig glede meg over vindunderet uten å ha bekymringsrynkene på plass ellers så kommer jeg til å se 10 år eldre ut før bebisen har kommet:-p

[Barbarella og froskebarna]

Hei!

Denne bekymringen har jeg stor forståelse for, har selv mistet 4 ganger. Jeg tror at vi som har mistet før får et helt annet forhold til det å være gravid, dessverre.

Det at alt så bra ut når du har kommet så langt er jo et veldig godt tegn da! :-) Når mistet du sist? Når ca døde babyen og når oppdaget du det?

 

Jeg er 8+2, så hjerteslag på ultralyd for to uker siden og skal inn til ny ultralyd i morgen. Er forferdelig nervøs! Puppene er mindre ømme i dag og jeg er heller ikke like kvalm. Vet jo at symptomene kan gå opp og ned, men man blir smågal av dette!!

 

Jeg vet ikke om så mye som kan hjelpe deg, vet godt at det ikke hjelper å si at man skal prøve å slappe av ;-) Men jeg håper du klarer å nyte svangerskapet etter hvert, det ser jo veldig bra ut nå! :-)

[Snøtrollet]

Takk for svar:) sist gang da jeg mistet var jeg på ultralyd når jeg var 9+5, og fosteret ble målt til å ha sluttet utviklingen 9+2 så det var jo kun snakk om noen dager...

Så sånn sett så har jeg jo sett et sprell levende foster senere enn hva jeg mistet, og det var en god ting!

Masse lykke til i morgen!! En klok mann sa til meg en gang at det beste med bekymringer er at de som regel aldri slår til allikevel. Kanskje det er noe vi må gjenta og gjenta hver dag;)

[Lilla-Turkis]

Jeg fikk beskjed av gynekologen sist jeg mistet at de mest kritiske ukene er frem til vår uke 10. Etter det hvis hjertet slo og alt så greit ut så var det som han sa like liten sjanse for å miste da som å miste i f.eks dødfødtsel.

Med et smil om munnen sa han også at hvis jeg da velger å begymre meg etter fin ultralyd i 10-11.uke så kan jeg like gjerne kjøre på og ta å begymre meg hele svangerskapet:)