Inspirert : Hvilke ting gjør venner/bekjente/familie rundt deg med barna sine som du er totalt uenig i?

[Anonym bruker]

Gir barna Cola ("Men det jo Cola Light!") på tåteflaske til unger på knapt 1 år..

[Anonym bruker]

Signerer på den listen, 09:24.

[Anonym bruker]

Mst småting som ikke betyr noe.. De syns jo igjen at vi er rare og veldig strikse på ting. Hehe. Heldigvis er ingen av oss perfekte heller.

 

 

Det ene paret gir ungene brus mange ganger om dagen som tørstedrikk. Vår kan til nød få utvannet brus om vi er med dem, ellers er det kun vann. (Er ikke hysterisk på sukker altså, men syns ikke noe om brusdrikking hver eneste gang man er tørst, eller pøsing av brus)

 

Ei lar ungen sitte foran tv hele tiden, mens en annen en har sin 1åring freomovervendt.

 

Hun ene kler ungen på altfor mye klær, men hun syns igjen at vi har for lite klær på. (Hun har en kald unge og jeg har en varm unge)

 

Ett vennepar er ikke konsekvente i det hele tatt når de oppdrar ungen.

 

Ingen store ting altså.

[Anonym bruker]

Det er sikkert egentlig en bagatell, men fryktelig irriterende når vi er sammen:

 

Et vennepar av oss med 3 små, og vi går ofte på tur sammen. Det skal liksom SPISES hele tiden. Vi spiser før vi drar, sånn at alle er mette, så har vi med niste.

Det gjør denne familien også, men så fort ungene spør etter mat/kjeks/frukt er det av med sekken og fram med litt mat. Hallo, ungene VET jo at det er "snop" i sekken, så det er klart de spør;)

 

Så småspises det hele veien, av og på med sekken, alle 3 skal ha noe til forskjellig tid.

Når vi så skal spise lunsj og finner fram alt, så er det å kjefte på ungene: NÅ SITTER DU HER TIL VI HAR SPIST! NÅ ER DET LUNSJ!

 

Da er jo ungene mette...

 

"De har så god matlyst!" sier foreldrende.

[Anonym bruker]

Lar barna være så utrolig sent oppe. En ting er å tøye leggetidene litt av og til i spesielle anledninger som julaften, 50-årslag osv, og at de kan legge seg litt senere i lange ferier, men her snakker vi om at de har fått være opp til kl 23-24 fra de var 3-4 år gamle omtrent hver eneste helg. Og så sliter de med at ungene er grinete. Wonder why...

[Anonym bruker]

Lærer ikke ungene å vente på tur, så når man prøver å føre en samtale blir man avbrutt fire ganger i løpet av to setninger eller ingen står og roper maaaamaaaa helt til hun vier han full oppmerksomhet.

 

Mine får et kort : vent litt! Og må vær så god vente til man har snakket ferdig.

 

Lar ungene løpe rundt i huset med maten sin. Brødskiva i handa som ender som smuler på hele golvet! Man sitter ved et bord og spiser innendørs!

[Anonym bruker]

Vet ikke om slektningen min har det sånn til vanlig, mulig det bare vår sånn da vi var på ferie sammen. Barnet på 5 år spør om (og får) godteri, frukt og yoghurt konstant, men spiser nesten ikke mat til måltidene fordi det ikke er sultent. Jeg er veldig for å begrense småspising mellom måltidene. Hvis barnet mitt skal få is så må det spise maten sin først (hvis det er lunsjtid/middagstid).

 

Var litt sammen med en dame før som blandet seg hele tiden når barna våre lekte. Begeret rant over for min del da dama flere ganger gikk og hentet ting som datteren min lekte med fordi hennes barn sippet og ville ha den leken. Mitt barn fikk knapt låne hennes barns leker, mens lekene dama hentet fra mitt barn faktisk var mitt barn sine.

 

 

 

[Anonym bruker]

- foreldre som aldri har fisk til middag fordi ungene "ikke liker fisk"....

 

- foreldre som tvinger barna til å spise oss maten sin selv om de er mette. Jeg mener at man ikke må spise opp, men man får ikke småspise før neste måltid heller. Ingen som har dødd av å måtte vente ett par timer selv om man er sulten fordi man ikke spiste når man hadde sjansen!

 

- foreldre som gir barna matvarer med søtningsmiddel som hovudregel. (Ok, om vi er på besøk og de bare har pepsi max nekter jeg ikke treåringen ett glass brus/saft altså.)

 

- foreldre som oppdrar barna til å få det de peker på.

 

- foreldre som ikke gir beskjed når barna herjer rundt og griser og roter, SPESIELT når de er på besøk.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som lar ungen hente mer mat fra tallerkenen etter at han egentlig har sagt at han er mett og gått fra bordet. DET syns jeg er en skikkelig uting! Barnet vet å utnytte at tallerkenen ikke blir fjernet når han forlater bordet og legger inn en liten lekestund i måltidet. Arg!!

[Anonym bruker]

Her var det mye dømming og trangsynte meninger. Har det noen gang slått dere at ting kan ha en bakenforliggende årsak?

F.eks er mange barn ekstremt vanskelige i matveien og det er umulig å forstå for den som har barn som gaper når skjeen kommer. Foreldre med sånne barn blir veldig slitne og kan innimellom gi opp og trykke hva som helst ned i munnen på ungen.

Og kjefing? Hallo, finnes det foreldre der ute som aldri kjefter? Nå ungen er over 3?

Mange av de tingene som er blitt ramset opp er jeg selv skyldig i fra tid til annen, men det er jo ikke hver dag at 3-åringen får is...Og 1-åringen spiser kun hvis hun får gå rundt i stua med brødskive i hånden, tro meg vi har prøvd det meste.

[Anonym bruker]

I mitt eksempel anno 12:10, er det snakk om en meget velfødd unge med valker på armer og bein som overhodet ikke er i ferd med å sulte ihjel med det første. Å la barn spise over hele huset er og blir en uvane - det vet du nok innerst inne...

[Anonym bruker]

Uff da :S Min arving på 8 1/2 ser tv på rommet før hun skal legge seg. Hun legger seg klokken 19, ser en film eller noe og så går jeg inn ca. klokken 20 og synger god natt sanger. Hun sovner med en gang etterpå, synes ikke jeg er en dårlig mor av den grunn ...

[Anonym bruker]

Ja visst er det det,men det går jo bare ut over oss, og de fleste foreldre gjør "alt" for at babyer skal spise.

[Anonym bruker]

- skrikekurer

- timeout

- trusler og manipulering

[Anonym bruker]

Hva i all verden - her var det mange småting dere irriterte dere over. Ting dere faktisk ikk ehar noe med, ting som bare egentlig er forskjellig fra hvordan dere gjør det og ikke skadelig for barn.

 

Om noen synes det er greit at ungene ikke spiser alle måltidene ved bordet så er det vel helt opp til dem? Dessuten vet jeg av erfaring at ting endrer seg ofte når man har besøk, så kanskje mye av det dere ser er særlige tilfeller siden du er der og forstyrrer rutinen?

 

Jeg er ganske frimodig av meg og her hjemme har vi en løs snipp og ungen vår er blitt en selvstendig fin jente, her sitter vi foran tv og spiser frokost om morgenen, vi ser tv etter skolen, vi spiller dataspill og mange ganger spiser vi også middag foran tv, når mannen min ikke er hjemme f.eks.

 

Jeg kjenner en familie som er super streng på alle regler, alt skal gjøres slik og sånn, alt har rutine og ungene får mye mindre enn min unge. Likevel er min unge mye mer likandes enn de ungene i det andre hjemmet, der er ungene sutrete og masete og veldig egoistiske. Min unge er høflig, viser alle respekt og har en godt utviklet empatisk evne, selv om hun får se tv før hun legger seg!

[Anonym bruker]

Folk med ganske store unger som søler og griser og ikke ser ut etter et måltid.

Har mange ganger måtte vaske sofatrekk etter ungebesøk. Jeg skulle bare se når min ble større, da ble det nok slik her også - NEI, hun får sitte stille til hun har spist ferdig og munn og hender er vasket. De samme som sa dette har barnestoler som er inntørka i matrester, sofaer som er veldig flekkete (ja, det kan bli litt gris med barn, men visse grenser er det) og har så å si aldri sett ungene uten matrester over hele genseren/t-skjortea/buksa.

Folk som gir ungene brus hele tiden, saft til hvert måltid osv. Som alltid har kjekspakker stående i bilen - vår jente har aldri fått kjeks eller noe spisende i bilen så for henne er ikke det noe å evt. skrike etter. For å ikke snakke om så har vi et bilsete som ikke ser ut som det har vært brukt til matfat istedefor bilstol.

[Anonym bruker]

Lar ungene løpe rundt med klissete fingre slik at alt og alle blir klinete.

 

[Anonym bruker]

Legger seg sammen med barnet hver kveld kl sju, i samme seng. Ja de har bare et soverom, men gutten har jo egen seng som han aldri sover i og er nesten 2 år og kan fortsatt ikke legge seg alene (for da gråter han..)

 

Jeg skjønner at noen er vanskeligere å legge enn andre, men jeg merker at jeg kommer til å bli veldig opptatt av leggerutiner når babyen min kommer, blir jo ikke mye voksentid/kjærestetid heller når man legger seg samtidig som barnet sitt hver kveld.

 

Meen hva vet jeg, kanskje enklere sagt enn gjort.