Kan jeg ha mistet?

[Mino<3]

Jeg sitter og venter på å få ringt til legen min. Jeg har den siste tiden mistet alt som er av symptomer på at jeg er gravid. Er i dag i uke 10. Og har ikke time til lege før om en uke. Jeg har ikke vært kvalm i løpet av svangerskapet, men kjent murringer og slik, men det er nå helt borte. Har ingen som helst kul på magen heller. Men det har ikke kommet noe ut......? Er dette normalt, er jeg bekymret uten grunn?

[Trultetryne]

Jeg hører ikke til her, men svarer allikevel..

Jeg tror det er ganske normalt. Jeg var aldri kvalm i svangerskapet, og jeg hadde lite andre symptomer. Jeg trodde egentlig ikke på at jeg var gravid før jeg kom til jordmor i uke 14 og fikk høre hjertelyden.

[Liinus]

Hei!

Jeg sitter her og bekymrer meg for akkurat det samme. Sett bort ifra litt ømme pupper og uteblitt mens har jeg INGEN graviditetstegn! Jeg er i uke 6+5. Har hatt en SA og en MA tidligere så er så nervøs! Skriv her når du har kontaktet legen din da

[Mino<3]

Hva skal jeg si - får jo bare det vanlige svaret at de forstår situasjonen, at det er like vanlig å ikke ha symptomer som å ha det osv. Legen min er ikke på kontoret i dag, men damen i resepsjonen skulle prøve å få tak i han, og så vil jeg muligens bli henvist til ultralyd. Men litt av problemet mitt er at jeg skulle ha gjort det I DAG for jeg reiser bort noen dager nå med jobb. Så jeg må vel bare holde ut til neste uke når jeg har time hos legen. Men det tar på og jeg mister litt nattesøvn kan du si!

 

Beklager at jeg spør Liinus, men da du hadde MA, hvor langt var du på vei og hvordan skjedde det? Jeg mener, skjønte du på forhånd at det hadde gått galt? Hadde du blødninger eller noe før? Jeg er litt naiv der kanskje men jeg trodde kroppen ville ordne opp og "kvitte seg" med det om det ikke er levedyktig....

[Liinus]

Huff, er ikke greit når man ikke får noe konkret svar. Får håpe du får tidlig ultralyd så du slipper å bekymre deg. Men vi får krysse fingrene begge to for at alt er bra

 

Jeg trodde også at kroppen ville kvitte seg med noe som ikke var levedyktig, så jeg var totalt uforbredt på en MA, antagelig derfor det ble så psykisk hardt for meg også. Jeg hadde ingen anelse på forhånd om at noe hadde gått galt, men var helt sinnsykt kvalm, feber, svimmel, kastet opp, hadde diare og var generelt helt utmattet. Var borte fra jobb i 3 dager, men trodde igrunn dette var "vanlige" graviditetssymptomer. En kveld jeg skulle reise meg opp fra sofaen fikk jeg en kraftig stikkende smerte nederst på høyre side av magen, og min samboer ringte da legevakten. De trodde jeg bare hadde omgangssyken, men ville ha meg inn til undersøkelse. Der ble jeg lagt inn for blindtarmsbetennelse, noe det etterhvert skulle vise seg at det ikke var. Fikk etter maaange andre undersøkelser mast meg til en ultralyd bare for å sjekke at spiren hadde det bra, og da viste det seg at den hadde vært død i flere uker. Jeg var da 9+5. Hadde ikke blødd eller noe, så kom veldig uventet.

 

Meeen, håper og tror at det at jeg føler meg frisk og rask denne gangen er et tegn på at alt er bra Jeg krysser fingrene for oss begge

[Vanndamen]

Det ser ut som om du opplever det samme som meg. Er nå straks 13 uker. I uke 10 mistet jeg også alle symptomer og følte meg ikke gravid. Ble i likhet med deg veldig bekymret, og mistenkte med en gang ma. Tok UL i uke 12 på Volvat. Alt vel med vår lille sprellende skatt:) Det er visst helt normalt at man ikke har like sterke symptomer gjennom hele svangerskapet. Etterhvert vil jo hormoner stabilisere seg og man føler seg bedre. Man skal bare glede seg over at man har et enkelt svangerskap uten for mye symptomer:)

Tror og håper du er bekymret uten grunn:) Men hvis jeg var deg ville jeg tatt en UL bare for å kunne senke skuldrene, men tipper alt er bra med deg;)

Lykke til videre!

[Mino<3]

Hei igjen, og takk for støtten!!!

 

Jeg var til UL i dag og det var ikke uten få tårer jeg fikk sett at alt stod bra til med den lille spiren. Hjertet "blinket" og den beveget seg kjempe fint. Er i uke 10. Jeg får prise meg lykkelig for at jeg ikke er dårlig, men det har vært en voldsom mental påkjenning å ikke vite hvordan det stod til. Så jeg hadde psyket meg veldig opp på at det skulle være en MA.

 

I dag forstår jeg historiene hvor enkelte forteller at de overhodet ikke har visst at de er gravide før de er langt på vei. Jeg har ingen som helst symptomer på graviditet annet enn uteblivende mens og positiv test.

 

Nå får vi bare krysse fingrene for at alt forsetter å se bra ut fremover.

 

Takk igjen for tilbakemeldingene!!