Mistet Petra <3

[KLP <3spire<3]

Heia

 

Fostervannet gikk 09.06.00, 19 fullgåtte uker. Min kjære lille Petra kjempet en hel uke uten forstervann før hun gav opp og hjertet stoppet, jeg fødte henne 19.06.11 kl 13.20.

 

Små føtter setter store spor. Hun vil få egen grav og jeg vil alltid være mammaen hennes.

 

Å føde Petra gikk fryktelig fort, kom inn på sykehuset i 10-11 tiden, 13.20 var hun født. Medisinen rakk ikke å virke og tablettene kom ut sammen med henne. Jeg fikk et fryktelig blodtrykksfall, kunne faktsik ikke se, bare sort og grått flimmer fremfor øynene mine. Venninnen min som var med på fødselen, ble kastet ut. Fikk blodtrykksfall 2 ganger, sikkelig ekkelt. Men så ville ikke morkaka ut, eller den ble sittende fast er mer rett å si. Så det tok meg 4-5 timer før jeg fikk den ut, hadde ikke forberedt meg på at det skulle ta så lang tid. 3 forskjellige leger kom inn for å prøve å få den ut, den ene ville vente, den andre legge meg i narkose å få den ut, den 3 gav meg en god dose drugs stakk inn 2 fingre. trykte på magen og fikk den ut. Skulle ønske han hadde kommet først, så hadde jeg slippet å ligge så lenge med morkaka mellom bena.

 

Dette var en IFV baby, altså prøverørs behandling. Samboeren min stakk HELT UVENTEN, fra det hele 6-7 uker etter IFV behandlingen. Fant seg ny kjæreste FORT. Når jeg lå på sykehuset og fødte datteren vår, skrev eksen min på Facebook, "spiser hjertesjokolade og savner kjæresten min".(de bor nemlig i hver sin by)

 

Jeg vet jeg har det bedre uten eksen min, det er bare så fryktelig tungt å være "alene om foreldresorgen". Familie og venner stiller opp som bare det, men jeg savner den personen jeg trodde jeg kjente, for å si det slik.....jeg vil at den personen jeg kjente da skal holde rundt meg om natta være sammen om sorgen og tenke at det blir bedre etterhvert. Sorgen over tapet av Petra <3 , sjokket over at eksen min ikke er den jeg trodde og at jeg føler meg så innmari dårlig behandlet, føler meg fryktelig lite verdt som menneske. Det er må mye som må takles på en gang. Vil ikke syte, bare fortelle noen hvor ille jeg føler meg.

 

Vel, dette ble fryktelig langt og sikkert veldig rotete. Jeg har bestemt meg for at jeg må søke hjelp, psykolog eller kanskje en prest. For jeg må tilgi eksen min for å gå videre i livet. Noen beklagelse for sin oppførsel mot meg, vil jeg aldri få. Derfor må jeg selv finne tilgivelse for eksen min og gå videre i livet. Så må jeg lære meg å leve med sorgen og tapet av Petra <3.

 

Dette er 4 gangen jeg(vi) mister, de 3 andre før uke 12.

 

Klem fra en mamma til en annen mamma

 

[KLP <3spire<3]

Fødte henne 15.06.11. Petra kjempet i 6 dager uten forstervann. Skrev litt feil dato i første innlegg.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare gi deg en stor klem. Livet er bare ufattelig urettferdig. Du og lille Petra har ikke fortjent denne sjebnen. Det er nok veldig lurt å oppsøke hjelp og ikke måtte bære all denne sorgen helt på egenhånd.

[silje+1]

En god klem til deg!!

Og du finner deg en bedre mann også får dere en vakker lillebror/lillesøster som Petra kan passe på fra plassen sin i himmelen <3

[KLP <3spire<3]

Tusen takk, omtanke varmer :-) Klem

[Anonym bruker]

Det er forferdelig å miste en liten baby. Har selv mistet i uke 20 så jeg vet hvordan du har det. Går lang til å komme over noe slik.

Var Petra stor når hun ble født?

Håper du finner deg en som er mere voksen og tar vare på deg.

Vet det er en stund siden du skrev dette, så jeg vet ikke om du er så mye inne her.Du skal vite jeg tenker på deg og håper det går bra.

 

[KLP <3spire<3]

Heia

 

Dropper innom her en skjelden gang.

 

Petra var 250 gr og 24 cm, veldig lita jente. Men hun hadde uten tvil kroppen min, lange ben og kort overkropp. Lyse øyebryn, jeg har fot og hånd avtrykk av henne. Valgte å ha egen grav til henne og det er jeg glad for at jeg valgte, jeg er også glad for at jeg valgte å se henne, selv om ønske om å ha henne og få henne tilbake ble større ved å se henne. Vet jeg ville angret bittert om jeg ikke så henne og hadde en grav å gå til. Når jeg er på kirkegården tenker jeg, det er alt for mange barnegraver og det føles helt feil. Det er kanskje sånn i alle byer, men her har de en egen del av kirkegården hvor man begraver barn.

 

Hvor stor var din baby? gutt eller jente? Om du ikke vil svare så er det helt greit!!!!

 

Det er fryktelig tungt, jeg skulle så ønske at hun kunne få leve opp. Tenkter på henne HVER DAG! Vil bare ha henne tilbake!!!!!

 

Jeg har ikke fått svar på obduksjonen ennå, er veldig spent på om de vil komme noe svar, for det er ikke sikkert obduksjonen gir svar. Nå har det vært sommerferie, derfor tar det ekstra lang tid å få svar, må bare smøre meg med tolmodighet.

 

Takk for hilsen og omtanke, håper det går bra med deg.

[Anonym bruker]

Hei igjen Det går bra med med. Det er 3 år siden jeg mistet.

Var en gutt, Han var 340gr og 23cm lang. Har også hånd og fot avtrykk +bilde av han. Ufattelig hvor perfekt dem, selv om dem er så små.

Er ofte på kirkegården med blomster. angrer ikke på at vi så han og fikk han begravet. Gutten min døde etter fødselen,så han var i live da han ble født. Her var det GBSinfeksjon som satte fødselen i gang.

Håper du får svar på hva som gikk galt. Men noen ganger er det ikke svar.

 

Klem fra meg:)

[mgel]

Jeg sender deg noen tanker, og håper du har fått hjelp til å sortere og håndtere tanker og følelser!

Du fikk sannelig mer enn nok på en gang! I seg selv er det mer enn nok å miste et barn. Å få hele livet snudd på hodet slik i tillegg må være utrolig vanskelig......