Lille Elliott er endelig her! <3 (Min foedselshistorie)

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Den 9.juni kom endelig vaar lille skatt til verden! Han var 3300 gram, 51 cm og alldeles perfekt og saa utrolig nydelig!

Her er min foedselshistorie, og jeg kan nesten ikke tro det er sant at det er min tur aa skrive den her, etter alle de aar paa BIM inne paa MIK og snart klar. Faar taarer i oeynene her jeg sitter..

 

Jeg hadde UL termin 11. juni, 6. var menstermin. Natt til 6.juni dro vi paa sykehuset sprekkspente og lykkelige med masse rier som absolutt saa ut til aa vaere starten paa foedsel! -Men nei. De forsvant, og vi dro tomhendte og skuffet hjem igjen dagen etter, med time til kontroll den 9.juni. Resten av uka kjente jeg absolutt ingenting, saa den 9. dro jeg avsted til kontroll med undergrunnen, med mange flere aerend i vente etter det.

CTG'en viste smaa rier av og til, men de var akkurat som braxton hicks riene jeg hadde hatt saa mange ganger foer i loeet av de siste ukene/maanedene. Ikke noe aa hente der, tenkte jeg.

Foer jeg dro fikk jeg "mast" meg til en vaginal sjekk, noe de ikke ansaa noedvendig ut ifra CTG'en.

Jordmora saa paa meg med forundring i blikket og lurte paa om jeg virkelig ikke kjente noe?! Nei, saa jeg. Hva skal jeg kjenne da?

Da hadde jeg dilatert 5cm uten aa merke det, og fostervannsposen sto i spreng. Jeg ble innlagt med en gang, selv om de maatte overtale meg ti laa bli, siden jeg absolutt ville hjem og dusje og hente sykehusbagen. Kunne ikke skjoenne hva problemet var at de ikke ville la meg dra! -Jeg kjente jo ingen ting! Da var klokka 13:00.

 

Saa jeg ringte mannen min og fikk han til aa komme fra jobb, hente bagen og komme paa sykehuset, uten noen hast, siden det gikk som det gikk sist gang, og jeg, om sagt, ikke kjente noen ting....

 

Fikk rom paa barsel, og begynte saa aa kjenne rier. Det vare dette jeg ville oppnaa med min ettermaste vaginale undersoekelse! Hurra! Ikke noe vondt, bare litt ubehagelig og helt greit aa sitte med mens jeg spiste middag og leste ei bok. Mannen min kom etterhvert i 14:30 tida, og dro selv ned i kantina for aa spise litt. Her tok vi livet med ro.

 

Jeg satt saa pyntelig paa pilates ballen min og leste, da jeg plutselig kjente et slags "klikk" i underlivet, og jeg tenkte vannet gikk. Men det gjorde det ikke. I steden kom noen vanvittige smerter, som lyn fra aapen himmel, som det absolutt ikke var opphold paa! Kasta opp og kjente pressetrang, og heldigvis kom mannen min akkurat da de kom og hentet meg og vi loep ned paa foedestua i full fart.

Jeg hadde takket nei til epidural i starten, men naa hylte jeg etter hva-som-helst i de smaa stundene jeg i det hele tatt greide aa si noe.

Fikk spinal bedoevelse, for epidural var det ikke tid til, men den virka jo bare fra livet og ned, og riene som reiv i magen var like vonde.

De tok vannet, og godt var det, for det var skittent av barnebek.

 

Naa ble det hastverk, og jeg maatte inn paa selve foedestua/operasjonssalen og foede, med gynekolog og barnelege klare til aa rykke inn. Babyen var stressa og han maatte ut i full fart!

Jeg hadde sinnsyke smerter enda, men kjente alldeles ingen trykketrang lengere. Kjente ikke unerlivet i det hele tatt. Saa jeg fikk bare beskjed om aa presse saa godt jeg kunne hver gang det gjorde vondt (som jo var i ett!) men jeg kjente ikke hva jeg egentlig gjorde. Skikkelig frustrerende. Saa til slutt ble jeg klipt og ut kom gutten klokka 17 paa ettermiddagen.

Alt var bare bra med han, tross alt, og han var alldeles perfekt!

Ble sydd ganse lenge og hadde 5 ytre sting til slutt.

Imens kosa vi oss, Elliott og jeg, og laa og bare saa paa hverandre i stor forundring! Noe saa fantastisk!!!!!!

 

Har hatt harde dager med ammeproblemer og hoven episiotomi, men naa begynner ting aa falle paa plass og vi kan nyte underverket.

 

Saa da takker jeg for meg her inne, og oensker dere alle lykke til!!!!

[2små,rosa&blå]

Så godt det gikk bra til slutt (-: Ja, alle fødsler er forskjellige! Det er nå helt sikkert. Godt du maste deg til en undersøkelse da.. Ellers kunne du jo risikert masse ekstra stress.

 

Lykke til med amming og barselstid, og kos deg masse med elliotten din (-:

[Frøkna vårbarn 2014]

Hurra! Endelig

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

gratulerer så mye! Man kan aldri forberede seg på alt som kan skje, tydeligvis!

[perle*]

Gratulerer med gutten. =)

 

[Moonfreckle]

Gratulerer med gutten!

[malingus]

Gratulerer så masse med gutten!

Bra at alt gikk så greit!

[Peispå!]

Gratulerer så masse med Elliott (tøft navn btw)

Nyt dagene som kommer med lille vidunder.

Tenk, nå har du hatt barn i hodet, magen og nå- i armene:-)