Trenger råd. noen som gidder?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har en veldig god venninde som jeg ble kjent med på barneskolen, etter dette har vi hold sammen og er bestevenninder. Hun flyttet desverre 4 timers kjøring fra der vi bor (hun bodde før) men prøver og holde kontakt så mye som mulig. særlig over tlf. Vi ble begge gravide med 2 mndrs mellomrom. Hennes første og var/er ikke sammen med barnefar. Nå er barnet 7 mndr gammel. Siden vi begge er i permisjon tenkte vi at det hadde vært kos om jeg og lille kom på en ukers tur på besøk.

 

Da jeg kom sisst mandag og ble helt til søndag var det mye små ting jeg reagerte på, men mulig jeg er heelt på jordet så jeg gadd ikke snakke med henne om det. tenkte jeg kunne høre noen synspunkter her, hva dere føler tenker om dette!

 

Det første jeg la merke til var at det ikke overhodet var og se en eneste babyleke.. barnet var meget skeptisk, men barn er forskjellig. Hun sa ikke noen ting i løpet av den uken, ingen pluddring ingen latter. hun kunne ikke snu seg fra mage rygg, rygg mage. hun fikk kun melk på flaske? var våken 4 ganger pr natt da jeg måtte stå opp da, mor ikke reagerte. ikke noen form for fast føde. hun virket veldig utilpass. var svært sår i stumpen og hadde blåflekker på armene. de få gangene hun gråt fikk hun malt på smukken. Og venninda mi kunne gjerne foreslå og dra ned til ``sentrum`` 2 minutter unna huset og ta sol etter at barna var lagt for kvelden... eller dra på pubben og ta noen glass øl uten barnevakt. siden de sov alikavell!? vi sov alle på ett rom da hun bare hadde ett sov, første natten vi kom skulle jeg titte ned i senga da hun våknet og mellom kanten og madrassen fant jeg en flaske med pittelitt melk i. tydelig sur og gammel. Vet ikke helt hva jeg skal si.. synes det er mye som ikke føles helt rett her.. lurer på om det er slikt til vanlig? isåfall velger jeg og tro at hun kanskje kunne hatt godt av litt hjelp? har ikke noe ondt og si om hjemmet, hun har veldig lite ting, som resulterer i lite rot.. på kjøkkenet var det noen talerkener og glass på benken, men dette er venilig.. i allefall hos oss. datteren får heller ikke tran eller d dråper for hun mener hun ikke vill ha, godt mulig.. men hun godtok når jeg gav henne d dråper samtidig som min lille fikk. mulig jeg er helt fjærn.. men greit og få noen synspunkter. i og med at hun lytter godt til meg og hører på mine råd kan jeg hjelpe med noe om hun trenger hjelp... hun kjenner ingen som hun er kjempe venn med.. bare noen hun pleier og slå av en prat med på puben..

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men det kan høres ut som om hun kunne trenge litt veiledning i barnestell. Om hun ikke er så gammel, kunne kanskje helsestasjonen eller fastlegen få henne inn på et mødrehjem, eller noe? Det meste du beskriver her er IKKE greit i mine øyne.

[Anonym bruker]

Hun trenger råd og tilsnakk.

Mor til mine nieser er helt lik.

Og verre ting som jeg har sett og hørt.

 

Men hun nekter å ta imot hjelp eller råd.

 

Det er vondt å se på, men ingenting jeg kan gjøre med det.

Ingen kan gjøre noe , fordi de faktisk får mat (noen ganger)

og faktisk blir skiftet på (ikke ofte)

 

At barn ikke får kjærlighet og god omsorg kan ikke vi eller barnevernet gjøre noe med.

 

 

[Gråsonen]

Hei! Jeg er helt enig i at det er noe som ikke stemmer utifra dine observasjoner.

 

Hvis barnet ikke er særlig mobilt kan man jo sette et stort spørsmålstegn ved blåmerkene hos barnet. Noe annet om barnet allerede var oppe å krabbet og visste tegn til å være noe uheldig med balanse o.l. Da kunne blåmerkene vært akseptable.

 

Et barn på 7 mnd burde få fast føde. Var barnet tydelig undervektig ?

Bare det faktum at barnet ikke smilte,pludret eller gjorde tegn til å få kontakt med deg eller mor virker veldig feil. 7 mnd gammelt barn er naturlig intr. i få kontakt med omverdenen. Nysgjerrig på ting rundt seg og skal si ifra ved forakt,sinne,glede og overaskelse. Dette særlig med mimikk hos barnet der barnet hermer etter foreldres ansiktsutrykk. Du kan fks se det hos ditt eget barn. Sett barnet i en situasjon sammen med deg hvor dere ser på en ting som fks faller eller lager en lyd. Si OJ og gjør tydelige ansiktsbevegelser, barnet vil da automatisk se opp mot deg allerede før du sier noe for å registrere din reaksjon.

 

Noe sier meg at barnet kanskje ikke har fått respons på sin egen adferd. Fks ved gråt. Men gråt er ikke det eneste stedet de trenger respons, de trenger respons ved vær eneste ting som gir dem en følelse slik at de lærer av denne følelsen. Får de ingen reaksjon lærer de heller ikke og utvikler lite eller inget nonverbalt språk. ( ansiktsutrykk, fektende hender osv. )

 

Et sunt mor-barn/far-barn forhold kan sees på denne måten:

 

Barnet opplever noe å kikker opp mot forelder, forelder gir respons og barnet gir affekt deretter.

 

Barnet gråter mot mor/far. Gråter barnet innover ( mot seg selv og stryker seg selv på armen kan dette tyde på selvtrøst der barnet ikke har fått aksept for gråten. p.s det må ikke bety dette. )

 

Barnet pludrer mot mor og mor smiler, barnet smiler tilbake.

 

Barnet hilser på fremmed men legger ansiktet mot mor/gjemmer seg hos mor/virker flau eller ikke komfortabel med fremmed. helt til mor snakker og kommuniserer med fremmed på en måte som gjør barnet trygt og ønsker selv kontakt, kan da se, smile eller pludre mot fremmed.

 

Jeg synes du skal ta kontakt med veninnen din og spørre henne rett ut om hun sliter med noe. Uten å dømme henne. Forklar henne at du er bekymret for henne og ønsker å veilede/støtte henne mot hjelp. Gi henne tid men ikke gi deg. Om du ikke kommer noen vei må du kontakte barnevernet. Det er for barnets beste at du gjør dette. Det første leveåret har VELDIG mye å si for videre kognitiv og nevroligisk utvikling. Vi har stor slingring og aksept hos barnet og det skal veldig mye til før barnet tar skade av oppfostring. Generelt kan man si at enkeltepisoder med dårlig foreldreansvar har ingen eller lite innvirkning men når det er gått så langt at barnet har kapslet seg inn er det på tidet å gjøre noe.

 

Beklager at dette ble langt. Håper det var til hjelp.

 

 

[Anonym bruker]

Det var godt dere ser det samme, jeg valgte og ikke ta det opp siden man er så forskjellig. Men det jeg så og hørte fra henne mener jeg at det ikke er greit. vi er 28 begge to og jeg har ett barn fra før.

 

Jeg vet hun vill høre på meg og la meg hjelpe om jeg sier noe.. men er så redd for og såre henne. kanskje hun føler hun er kjempe flink og god mor og allting.. jeg tror kanskje at hun føler seg veldig alene, sliten, rett og slett litt lat og. det har hun alltid vært..

[Anonym bruker]

Nei kjære vene, dette er ikke greit. Jeg ville i første omgang snakket med venninnen min, hørt hvordan hun selv stiller seg til evn hjelp. Om hun følger opp kontroller på helse st osv. Jeg ville foreslått å komme seg til helse st og/eller åpen barnehage osv. Jeg synes det høres ut som barnet ikke får sine behov dekket. Det er veldig trist å lese dette synes jeg , stakkar baby og stakkars mor som er alene med dette og kanskje ikke ser hvordan hun kan få stablet livet sitt/babys på bena. Hvis venninne ikke er villig til hjelp, ikke er villig til å snakke om dette, og dette fortsetter, ville jeg faktisk sendt en bekymringsmelding til barnevernet der venninnen bor. De kan gi hjelp, støtte og veiledning!

[Anonym bruker]

Herregud for et svar over her da !!!

 

Hi ville da ikke lese en bok heller.

Prøver å vise deg frem litt ?

Hihi.

[Gråsonen]

Legger igjen nicket mitt om hun vil sende PM

 

Gråsonen er bare et alias og meg selv ønsker jeg ikke å legge ut noe som helst informasjon om.

[Anonym bruker]

JA, det var akkurat dette jeg tenkte på ved første møtet og dagene.. at det virket som om hun ikke får respons. Man skulle tro at min 2mndr mindre var størst på væremåte og utvikkling, men tankte at det kunne være fordi vi er en stor familie og han er vandt til mange rundt seg, og der er de bare to. Hun har vell egentlig alltid vært ganske lita og siden jeg ikke ser henne så ofte er det vanskelig og si. og tenkte det samme om blåmerkene. hun ligger jo bare der. tenker også mye på at mor er så vanskelig og vekke og om det er slik når jeg ikke er der og.. jeg skal ta meg en prat med henne.. tenker og reise dit til helga for ogfå litt oversikt. synes det er litt ekkelt siden jeg føler meg så innblendet.. skulle det skje noe så vet jeg at jeg kunne handlet raskere.. men nå har jeg bestemt meg.. jeg gir meg ikke før ting er ordnet.. om jeg omså må få henne til og flytte inn i sokkelen vår!! hilsen hi

[Anonym bruker]

Denne jeg skrev 19:27 var til deg gråsonen..

[Anonym bruker]

For et tullete svar, 19:11

Hva er problemet med at noen svarer ordentlig? Ikke bare spydig for en gangs skyld, slik mange gjør her inne?

[Gjest ->>-]

Under forutsetning av at historien din ikke er nok en av de underlige spøkene folk bedriver her inne: I morgen tidlig skal du ta en telefon til barneverntjenesten der du bor.

 

Det du beskriver er ikke småtterier. Du beskriver et barn på syv måneder som ikke pludrer, ikke ler, ikke ruller, ikke har leker, ikke er introdusert for fast føde og har uforklarlige blåmerker.

 

Du beskriver også at barnets omsorgsperson synes det er greit å forlate det hjemme alene, og at familien har lite nettverk.

 

Det høres ikke greit ut i det hele tatt, og sannsynligheten for at moren har behov for veiledning er ganske stor.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke ett spøke innlegg.

 

men til barnevernstjenesten.. off... synes dette høres så brutalt ut.. er så redd for og ta feil eller ødelegge for barnet.. har hørt så mye skrekk om bv at jeg er kjempeskeptisk til og ringe. jeg vill prate med henne og kanskje det finnes tiltak der hun bor? som noen over her har skrevet om åpen barnehage hs? for alt jeg vet kan det godt hende at hs har sendt bekymring? rart om ikke hun ser det jeg ser? eller er det jeg som ser noe jeg tror jeg ser om dere sjønner? siden fagpersonell ikke ser? renger med at hun drar til hs.. om ikke vill de jo bekymre seg? er ikke så inne på slikt, men når jeg har lest om slike ting før har det vært lett og uttale seg... men når man er midt i det og det er ens beste venn det er snakk om blir man så innmari usikker... mannen mener vi skal be dem på besøk hos oss og være her ei uke eller to, så han kan sitte hjemme med barna etter leggetid så vi kan dra ut og kose oss, kanskje ta noen øl så det blir lettere og komme inn på temaet? og evt så kan han se ann litt og? hørtes det ut som en god ide? han har ferie fraogmed neste uke..

[Anonym bruker]

Snill tanke av mannen din, men her må det tiltak til straks. Kan ikke sitte på gjerdet og håpe hun tar hintet, om du forstår.

[Anonym bruker]

19:48 hilsen HI

[Anonym bruker]

At barn ikke vil vise seg fram i møte med helsesøster eller Barnevernet, kan unnskyldes. Men her virker det som HI har vært mye tilstede i hjemmet i ei uke, og det har i tillegg vært en avslappet stemning siden det dreier seg om venninner.

 

Denne mora virker ganske likegyldig, rett og slett... babyen får vel heller ikke truffet noen andre enn mora (med unntak av HI)?

 

Isolert sett er det ikke noe bevis på omsorgssvikt at hun ikke ruller ved 7 mnd. Men det er sent, uansett hvordan man ser på det.

 

Barnevernet har ikke noe kjærlighetsbarometer, men hvis de ser en baby som gjør veldig lite framskritt for sin alder vil de nok anbefale omsorgsovertagelse. Så kan man si at den manglende utviklingen kanskje ikke er foreldrenes feil. Men det er ikke sjelden slik at Barnevernet omplasserer funksjonshemmede barn.

[Anonym bruker]

Nei, vi må gjøre noe.. men vet ikke om jeg er klar for ogtilkalle barnevernet.. mener om ikke noen der hun bor har lagt merke til noe kanskje jeg overdriver...? uansett skal jeg ikke gi meg.. jeg vill prate med hun, se ann reaksjonen.. og evt kontakte noen.. vill jo det beste for barnet.. kan ikke tenke på vårt forhold akkurat i denne situasjonen. håper det er slik at hun har liten erfaring osv.. at hun kan læres.. så synd hun ikke bor nermere:( utrolig godt og få luftet her.. takk for gode svar!

[Anonym bruker]

Ja, nå var vi sammen både dag og natt i en uke.. helt avslappet. vanlig verdag. men virker ikke som hun ``ser`` at noe er galt. håper ingen av dere havner i en slik situasjon.. blir helt fra meg!! HI

[Anonym bruker]

Jeg ville fortest mulig fått inn barnevernet. Hvis hun ikke vil; så send en bekymringsmelding. De kommer IKKE og tar barnet sånn uten videre; omsorgsovertakelse sitter ikke lett. Første pri er hjelp HOS mor/far. Veiledning, støtte, avlastning. Alt denne moren tydeligvis trenger. Ikke vent med å gripe inn. Babyen trenger hjelp.

[Gjest ->>-]

Jeg mener det er stor risiko for at du ødelegger for barnet ved ikke å kontakte barnevernet som du beskriver situasjonen.

 

Om din venninne ellers er oppegående, er det sannsynlig at det er snakk om noe slags reaksjon på det å få barn - men veiledning og hjelp høres det virkelig ut som behøves.

[Gjest ->>-]

"Men det er ikke sjelden slik at Barnevernet omplasserer funksjonshemmede barn."

 

Øh?

 

Det er jo bare tøys.