litt nedfor...

[astroem]

Jeg er førstegangsgravid, og er nå 30 uker på vei.

 

Igår ble samboeren sendt ned til middelhavet på utenlandsoppdrag igjennom forsvaret, og han får ikke komme hjem før om 6-7 uker:( Så her sitter nå jeg alene, og kjenner at jeg gruer meg litt til å være alene den siste delen av graviditeten. Tenk om noe skjer før tida, eller jeg blir dårlig igjen:/ Ble sendt inn med sterke smerter i uke 25.

 

Og alt dette er jo også noe han tenker på, så jeg føler ikke jeg kan si noe om hvordan jeg egentlig føler det, for jeg er redd han vil komme til å mistrives der nede. For han fikk jo ikke være med på bestemmelsen selv, men ble beordra.

Så jeg har litt blanda følelser iforhold til at akkurat min samboer ble valgt, og ikke noen av de andre kollegaene hans.

 

Så jeg føler meg rett og slett stresset og utmattet for jeg vet rett og slett ikke hvordan denne sommeren skal bli:/ og om jeg vil klare å få ordnet alt som skal ordnes frem til fødselen...

 

Det er litt tungt å få denne slengt på seg når man egentlig hadde planlangt en 4 ukers sommerferie sammen bare vi to for en gangs-skyld...

 

Er litt nedfor idag, så måtte bare få det ut:p

[Alida*Englebarn]

Kjære deg så dumt, forstår deg veldig godt, det kjennes litt "utrygt" sånn på slutten av graviditeten. Som regel føder vi jo ikke før tiden og det er mulig f\du venter på han:-) Likevel er det jo følelsen av å bli forlatt i en sårbar tid:-O Du får ordne alt før han forsvinner og pleie vennskap i denne tiden, mulig du har familie.

 

Jeg har vært alene i dette svangerskapet, har ikke sett far siden januar. Han må jobbe og er her først i slutten av juli, jeg har termin i august.

Noen ganger kjenner jeg på den utryggheten det er å være så alene, kan føle meg riktig ensom, særlig på kvelder og på natten.

 

Bare bite tennene sammen og gjøre det hyggelig for meg selv, men usikkerheten om noe skal skje på natten er det verste, jeg har ikke bil og ingen avtale med noen om å hente meg hvis det skjer noe, legger det liksom bak meg, det fins jo Taxi. Jeg har heller ikke familie i Oslo, tror jeg får alliere meg med et par venner nå:-O

 

Huff når jeg skriver dette blir jeg ordentlig følsom. Forstår deg og håper du har familie og nære venner rundt deg:-))

 

Lykke til:-)

[astroem]

Setter pris på støtten og kloke ord:) Har heldigvis noe familie i nærheten, så jeg blir sikkert mye hos dem:)

 

Du får ha lykke til du også