Kan man virkelig ikke forvente noe av andre?

[Anonym bruker]

Nå er kanskje jeg heldig som lever i samfunnet og ikke i min egen lille hule ved siden av andre som lever i sine egne huler og bare passer seg og sitt.

 

I min verden tar man ansvar for seg selv og sine handlinger, men man forventer også at man av og til tar ansvar for andre - man overtar ikke ansvar, men man gir og tar i mot hjelp når det trengs. Noen ganger passer det veldig bra å hjelpe andre, andre ganger passer det ikke fullt så bra, men man gjør det likevel fordi det rett og slett er sånt man gjør, og noen ganger har man ikke anledning til å hjelpe andre.

 

Jeg forventer at mine kollegaer hjelper meg og kanskje jobber en time eller to for meg ved spesielle anledninger, og jeg gjør selvfølgelig det samme for dem.

 

Jeg forventer at mine gode venner strekker ut en hånd når jeg ber om det eller de ser at jeg trenger det, og de forventer akkurat det samme av meg.

 

Jeg forventer at gode naboer vanner hageblomster for meg når jeg drar på ferie, så kan jeg vanne deres når de ikke er hjemme.

 

Jeg klipper plenen for gamle Anna uten å forvente noe annet enn et smil eller kanskje en kaffekopp tilbake.

 

Jeg forventer at mine svigerforeldre som er friske og raske hjelper oss enten det gjelder barnevakt eller andre ting, og de forventer tilbake at vi stiller opp for dem når det trengs, og kanskje når det ikke trengs så mye heller.

 

Kort sagt, så forventer jeg at vi som lever sammen i samme "samfunnet" enten det er i familiesamfunnet, nabosamfunnet, vennesamfunnet etc etc - stiller opp for hverandre. Det er jo det som får disse samfunnene til å fungere og gjøre at vi har det så bra som mulig alle sammen.

 

Min oldemor ble en svært gammel dame - over 100 faktisk, og hun bodde hjemme de aller aller fleste av disse årene. Og hvorfor? Jo fordi familie og naboer gav igjen alt det hun hadde gitt dem i tidligere år. De overtok ikke ansvaret for henne, men de tok ansvar for disse småtingene som betyr så mye, enten det var snømåking eller bare et lite besøk. Til glede og nytte for Oldemor og til god hjelp for oss i familien som visste at hun ble tatt vare på når vi ikke var der og masse skattepenger ble spart også - og det kommer jo til og med DEG som ikke kjente Oldemor til gode.

 

Jeg forventer noe av andre, og jeg forventer at andre forventer noe av meg. Slutter vi med de blir samfunnet mye fattigere, både følelsemessig og økonomisk.

[Anonym bruker]

Signerer, godt skrevet:)

[Anonym bruker]

Helt enig med deg!

[Anonym bruker]

Det var kjempegodt skrevet! Jeg er helt enig

 

(Og ja, sentmiental som jeg er gråt jeg en skvett. Oldemoren din må ha vært en flott dame!)

[Anonym bruker]

Enig, godt skrevet. Men tiden har lært meg at det beste er og ikke forvente noe som helst av andre. Da blir man iallefall ikke skuffet. Er alenemor til to, og da lærer man seg for at man må klare seg selv, uansett hva som skjer. Desverre..

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville byttet ut ordet "forventer" med noe litt mildere.. Jeg forventer ikke at folk skal kaste alt de har i hendene for å hjelpe meg, men jeg hadde selvsagt satt pris på hjelp dersom jeg hadde bedt om det. Det eneste jeg forventer av andre er at de følger Kardemommebyloven;

"Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill. Og forøvrig kan du gjøre hva du vil." Hadde alle fulgt den (i en utopisk verden..) ville samfunnet fungert helt fint.

[Anonym bruker]

I andre kulturer, og før i tiden her i kalde Norge var det å ta vare på barn en familieoppgave. Det er det tydeligvis ikke lenger. Nå er det slik at når man har skaffet seg unger så må man ta enhver konsekvens og takle de mutters alene.

 

Vi bor i Bergen uten noe famile rundt oss, sønnen vår på 3 har aldri overnattet borte fordi vi ikke har noen her nede. Når vi er hjemme er det veldig kjekt at foreldrene våre hjelper oss fordi vi har kun mulighet til avlastning noen få ferieuker i året når vi reiser hjem.

 

Jeg forventer ikke akkurat at de skal stille opp, men det hadda da vært veldig merkelig om de ikke ønsket å hjelpe og avlaste oss. Når det er sagt er det kun mine foreldre som avlaster fordi hans familie mener at vi bare utnytter de når det er noe vi vil.

 

Jeg vet hvertfall at jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for barnet mitt nå og kan aldri se for meg at dette kommer til å endre seg bare fordi han bikker 20. Trenger han hjelp av meg skal jeg villig tilby meg. Man slutter da aldri å være mamma.

 

Når det er sagt er det forskjell på å hjelpe hverandre og folk som utnytter, men om man ikke kan få hjelp av sine aller nærmeste har man lov til å bli skuffet

[Anonym bruker]

Veldig godt skrevet ;D

 

AMEN!

[Anonym bruker]

Du skriver akkurat det som jeg også mener:) Her inne får man lett inntrykk av at alle har nok med seg selv, og hverken gir eller krever noe ekstra. Men er det et sånn samfunn man vil ha?

 

Jeg setter pris på all hjelp jeg fikk da barna var små, og synes det er uendelig godt at nå er det min tur til å hjelpe - det gjelder både mine gamle foreldre og tantebarn som er i etableringsfasen. Samt selvfølgelig venner og naboer.

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig - å utnytte, det er noe annet. Hva man forventer og hva som forventes av en elv kan være temmelig skeivfordelt i perioder, men det er et klart skille mellom forventninger og det man gjør for andre fordi det er sånne ting man gjør og det å bli utnyttet.

 

Jeg har også bodd på steder hvor jeg ikke har hatt noen rundt meg å forvente noe av, og det er litt trist. Men det er vel perioder i livet for mange av oss.

 

Og du som ikke vil forvente noe fordi du bare blir skuffet. Jeg skjønner deg godt, men det er litt synd at du slutter å forvente. Ikke gi opp! Og la deg selv få lov til å bli skuffet om folk som burde stille opp for deg ikke gjør det!

 

Jeg synes forresten at forvente er et helt flott ord. Jeg håoer ikke eller ønsker ikke at svigers skal passe barna mine om jeg virkelig trenger det og jeg vet at de har anledning, jeg forventer det. Men jeg kan håpe at de vil passe barna slik at vi kan få godt i selskapet vi er bedt i - det forventer jeg ikke.

[Anonym bruker]

Det var HI som skrev innlegget over.

[Annie get your gun]

Dette var et godt innlegg og jeg er helt enig med deg, HI. Man gir, man tar og man får. Og slik må det være:)

[Anonym bruker]

Du kan forvente alt du vil, så ofte du vil. Det du ikke kan forvente er at dine forventninger blir innfridd. Du har ikke krav på hjelp til noe av det du nevner, men der hvor det er gode relasjoner det helt vanlig å hjelpe hverandre,